Vålerenga Fotball på nett

Vålerenga Fotball på nett

Arkivet 2000

Intervjuer

Sosialist fra bondelandet

Vålerenga får nå en sosialist fra bondelandet som ny sportsdirektør. - Jeg vil alltid være sosialist og arbeidersønn, sier 51-årige Kenneth Rosèn til VPN.

Han er oppvokst i Skellefteå, en liten by i Nord-Sverige. For 31 år siden flytta han til Stockholm, og siden har han egentlig sett på seg selv som et storbymenneske. Han har spilt noen kamper i Allsvenskan, men ble aldri god. Som 28-åring sluttet han som keeper.

- Tord Grip meldte meg på et trenerkurs, og nå har jeg vært heltidstrener i 22 år, sier Kenneth og ler gjennom telefonrøret.

- Tord Grip, husker du hvordan han ledet det norske landslaget?

- He-he, ja jeg fikk med meg det. Tord er en god venn, men han er alt for snill. Hans problem er at bare 11 spillere kan være på banen samtidig, sier han - og ler igjen.

I det hele tatt ler Kenneth svært mye, han virker som en jovial fyr som prater villig vekk om det meste. Og som tar seg god tid til å svare på spørsmål.

- Det var Olle Nordin som sørget for at jeg kom til Norge i 1993 for å trene Raufoss. Da lå klubben i 3. divisjon, men det var et eventyr, presis som dette er med Vålerenga. Det er fantastisk bare å få spørsmål om jobb fra Vålerenga. Vålerenga er den største klubben i landet, målt ut fra dekningen i norsk presse. Da er den også større enn Rosenborg. Dessuten har Vålerenga Klanen, som kanskje er overlegne i Norden. Jeg kjenner Black Army i AIK, Klanens holdninger er imidlertid overlegne, sier Kenneth, som var to år på Raufoss, to år i Skjetten og fire år i Bryne.

- Du er ikke bare en av dem som roser Klanen for å bli populær?

- Nei, absolutt ikke. Jeg har opplevd Klanen som motstander og som nøytral tilskuer, og mener absolutt det jeg sier. Klanen krever at man skal blø, det er det minste man kan forlange. Hvis noen ikke tåler det kravet fra en medspiller, har man ikke noe å gjøre i Vålerenga.

- Din største prestasjon som trener i Sverige?

- Da jeg som trener i Brage var med å slå ut Malmø i play off-spillet mens Malmø var på topp i Sverige. Brage var i Allsvenskan, men har mange likhetstrekk med Bryne. Etterpå tapte vi semifinalen mot Gøteborg, da var også de i toppen av svensk fotball, sier han.

Desember 1996 kom han til Bryne, og på første trening manglet det baller. Kenneth lurte på hva han egentlig hadde begitt seg ut på. I 1997 holdt Bryne på å rykke ned fra 1. divisjon, klubben unngikk det ved å kapre et poeng i en 5-5-kamp i siste serierunde mot Start. Året etter manglet Bryne tre poeng fra å rykke opp i Tippeligaen, men tapte de seks siste kampene.

- Det var stort å rykke opp i fjor, men den store prestasjonen var å holde plassen i år. Ingen av de såkalte ekspertene trodde på det før sesongstart, sier han. Også i de to siste sesongene ble Brynes skjebne avklart i siste serierunde.

Til tross for suksessen, lokalpressen mener det var riktig å forlate Bryne nå, selv om det er ett år igjen av kontrakten. I følge Jærbladet fikk Rosèn et frynsete rykte etter de to første årene:

"Folk forventet noe mer, mente han kunne fått mer ut av laget, mente han burde klart å unngå i hvert fall ett av de seks tapene. Hos noen satte disse to sesongene så dype spor at skepsisen aldri forsvant... Hver gang Bryne tapte, ville noen ha vekk treneren. Hver gang Bryne vant, holdt de kjeft... Han sa noen rare ting til pressen, han hadde noen rare laguttak, han gjorde noen rare taktiske disponeringer".

Denne uken måtte Kenneth også tåle kritikk fra sine egne spillere i Rogalands Avis, som kaptein Knut Sirevåg og keeper Roger Eskeland.

- Jeg har aldri spilt under en trener med dårligere taktiske ferdigheter, men på det mellommenneskelige planet er han bra, sa de i Rogalands Avis. Dagen etter dempet de seg.

- Selv om Kenneth Rosèn kanskje ikke har sin fremste styrke som taktiker, må det ikke være tvil om at samtlige spillere er fulle av respekt for det han har oppnådd på Bryne. Han skal ha æren for der vi er nå, det sier seg selv at han er en veldig god trener, sa spillerne.

Kenneth sier til VPN at han ble lei seg da han leste om spillernes kritikk i avisen.

- De mener seg feilsitert, men jeg ble lei meg. De hadde aldri sagt noe til meg før avisoppslaget. Kritikken deres er helt bak mål, hvis det hadde vært riktig ville Bryne vært et 1. divisjonslag i dag. Noe av kritikken er at vi ikke har innarbeidet et fast spillesystem, og det er riktig. Vi startet med 4-3-3, fikk åtte-ni poeng og lå under streken. Derfor skiftet vi til forskjellige 4-4-2-formasjoner og noen ganger 4-5-1 på grunn av spillermateriellet, sier han.

- Og nå skal du som sportsdirektør bli Rune Bratseth i Vålerenga?

- Nei, jeg skal bli Kenneth Rosèn i Vålerenga, og jeg skal blø for klubben. Hva jeg kalles er helt uinteressant i den sammenhengen. Jeg skal være en kritiker på innsiden av systemet som skal legge forholdene til rette for størst mulig sportslig suksess. Jeg skal konsentrere meg om å hjelpe til med kjøp og salg av spillere og ha ansvaret for trenerteamet i klubben.

- Er du den sterke mannen som alle roper på?

- Jeg har ingen ambisjoner om å bli en taper, jeg vil ta ansvar og tåler kritikk. Jeg vet ikke hvorfor det skrikes etter en sterk mann, uansett vil ikke min jobb synes før julaften. Negative idrettsresultater gjør at forstå-seg-påere kommer fram, da vil man få høre hvordan alt skal bli bedre i morgen, noe alle sikkert er innforstått med. Jeg tror imidlertid at de som sitter der i dag vet best hva som må gjøres. Ubekvemme avgjørelser må av og til tas, det viktige er at det går en rød tråd i arbeidet, kontinuitet i klubben er uhørt viktig.

- Bør årsmøtet fremskyndes i tid?

- He-he, jeg vet ærlig talt ikke. Jeg skal sette meg inn i de sakene jeg skal jobbe med etter hvert. Jeg har full forståelse for at de som har investert penger i klubben forventer avkastning, samtidig må man løse ekteskapsforholdet mellom ASA og klubb så godt som mulig. Kommunikasjonen og organisasjonen må være best mulig, paikasting får andre holde på med. Slik jeg leser og opplever situasjonen, virker det som noe må gjøres med organiseringen.

Neste uke kommer Kenneth noen dager til Valle, deretter skal han på ferie med Monica og deres datter Frida (7). I slutten av november er han tilbake fra Syden og klar for Vålerenga. Sønnen på 22 år fra et tidligere ekteskap er bosatt i Sverige.

- Syden er egentlig ikke min form for ferie, men hvis man er med på det, er det lettere å få aksept for å bruke 10-11 måneder av året på fotball.

- Rogalands Avis har sitert deg på at du aldri vil ta en jobb igjen hvor du tjener mindre enn 600.000 kroner, som var lønna i Bryne. Stemmer det?

- Det viktigste er å gjøre en god jobb, man får uansett bare spist seg mett. Monica er førskolelærer, det er ikke penger, men familien som betyr noe for oss.

- Jo Nesbø har sagt at det virker som alle nordmenn venter på å få sin million fra oljemilliardene. Hva synes du om nordmenn?

- Ja, nordmenn er veldig fiksert på å tjene mye penger og å ha mye penger. Nordmenn skal ha den siste mobiltelefonen og den nyeste videospilleren. Sosial status og statussymboler betyr ingen ting for meg.

- Hva gjør du på fritiden?

- Da sier jeg ofte til Monica at nå tar jeg meg en tur ut med Frida, så går vi sammen på fotballkamper. Frida kan navnet på samtlige fotballspillere på Brynes A- og rekruttlag, men hun har vel egentlig ikke hatt noe valg, sier han, og legger til at han trives bedre med avgasser enn kumøkk rundt seg.

Kenneth så ikke Sogndal-kampen, men valgte likevel å si ja til Vålerenga før resultatet var klart.

- Jeg har et såpass godt forhold til Bryne at jeg nok kunne ventet med å gi svaret til klokken 21 på kvelden, men jeg ville vise at jeg mente alvor uavhengig av om Vålerenga holdt seg heller ikke. Det finnes kanskje ikke en mer spennende jobb å få tilbud om.

- For to år siden takket du ja til å bli sportsdirektør for Skjetten, men ombestemte deg i 11. time. Hvorfor?

- Ja, jeg har hatt lyst til å jobbe som sportsdirektør, jeg har opplevd det meste på banen, nå vil jeg prøve å bruke min erfaring også utenfor banen. Jeg var lenge i tvil da, men Benny Lennartsson var en av dem som sa: Ikke ta jobben, bli i Bryne. Nå sa Benny: Reis! Benny er en god venn av meg, sier Kenneth, som under samtalen blir oppringt av Benny på mobilen.

- Andre kommentarer fra folk etter at du sa ja til Vålerenga?

- Ingen har anbefalt meg å si nei, enkelte har imidlertid sagt: Kan du stole på folk i Vålerenga, da? Står de virkelig for det de sier? Selv har jeg ingen betenkeligheter.

- Hva synes du om Vålerengas lag?

- Spiller for spiller er Vålerenga bedre enn Bryne, stallen er helt klart god nok for Tippeligaen. Men, jeg så de siste fem minuttene av Sogndal-kampen på tv, og i løpet av de minuttene rulles vel hele sesongen opp. Man slipper inn et billig mål samtidig som det er flipperspill innenfor Sogndals 16-meter, ballen går alle andre steder enn innenfor stengene. Samtidig har man jo ikke utur i 26 matcher, det er rett og slett sluppet inn for mange enkle mål, sier Kenneth Rosèn, som avslutter med følgende kommentar:

- Jeg er egentlig ganske ensom, men sammen kan vi bli sterke!