Bjørn Viljugrein kom til klubben sammen med Lars Tjærnås i 1997. Han hadde en knallsesong det året, fikk prøve seg på landslaget og ble valgt til årets spiller av VPNs lesere. Men det var mange som var bra i jubelåret '97. Året etter var det verre, da sto Bjørn Viljugrein frem som en av de virkelige heltene, en som holdt høy standard på tross av at det nærmest var oppløsningstendenser i laget. Og da oppturen kom sammen med Drillo, var Bjørn Viljugrein en meget viktig brikke i Vålerengas ferd mot kvartfinale i Cupvinnercupen.

Den gikk han desverre glipp av. 1999 var et meget dårlig år for Bjørn Viljugrein, som kun rakk 11 minutters førstelagsspill i løpet av sesongen grunnet en lei kneskade som utviklet seg til et betent mareritt som ikke ville slippe taket før sesongen var ferdig og vel så det. Endelig er han skadefri, og tross hardere konkurranse om plassen på midtbanen enn på lenge har han vært fast inventar til høyre for Kjetil Rekdal hele sesongen.

Først og fremst, velkommen tilbake! Hvordan er det  spille fotball igjen?

- Det er rett og slett deilig. Det er fotballspiller jeg er, og da sier det seg selv at det er viktig å kunne spille fotball!

- De 11 minuttene var nok mer ment å gi meg en følelse av hvordan det var å spille 1. lagsfotball igjen enn noe annet. Vi ledet 3-0 og det var trygt å sette meg innpå. Men jeg var ikke helt frisk på den tiden, kneet var betent etter operasjonen og det var egentlig ikke snakk om å starte med spill på ordentlig.
Så det var ikke snakk om at du slo opp skaden igjen?
- Nei nei. Jeg var fullt klar over at jeg ikke var skadefri da, det var først på høsten/vinteren i fjor at man skjønte hvordan kneet skulle ordnes.

Hva gjør en fotballspiller som ikke kan spille fotball?

- Vel, jeg spilte jo 2.lagsfotball i fjor, så jeg kom ikke helt ut av det, men jeg har jobb i informasjonsavdelingen på Viken Energinett ved siden av fotballen. Skaden i fjor betydde at jeg nærmest jobbet i 100% stilling der. Og det er interessent: Jeg jobber med alt som har med informasjonstrømmen i Viken å gjøre, i en såpass stor bedrift genereres det masse informasjon som må håndteres.

- Jeg trives veldig godt på Viken Energinett og satser på å forsette der etter at fotballkarrieren er ferdig. Det er jo en enorm fordel at jeg har Morten Grødahl som sjef, det blir jo ikke akkurat stilt spørsmål hvis jeg forsvinner fra Viken til fordel for trening, kamp eller lignende.

- Det er klart at man stiller seg det spørsmålet når man har gått skadet i et års tid, og i tillegg er ca. 30 år gammel. Hadde det vært spørsmål om en type skade hvor jeg var i fare for å ende som idrettsinvalid hadde jeg nok sluttet. Men denne gangen gikk det jo bra!

- Heh. Jeg er 30 år og trives veldig godt i Vålerenga og på Viken. Det må ha vært et eksepsjonelt bra tilbud om jeg skulle vurdere noe slikt. Men man skal vel aldri si aldri.

- Jeg har igjen to og et halvt år.

- Jeg tror vi har telt opp og funnet ut at det har vært seks eller sju trenere i klubben siden jeg kom sammen med Lars Tjærnås. Sånt blir det ikke akkurat stor stabilitet av. Vi får håpe at vi kan roe oss ned nå og få en periode hvor Tom Nordlie kan få satt sitt preg på klubben.

- Jeg har trivdes med alle trenere jeg, men det må sies at Tom Nordlie har en helt annen stil enn forgjengerne: Han er adskillig mindre rund i uttalelesene og sier alltid klart ifra hvor skapet skal stå. Det er en stor fordel synes jeg, man vet nøyaktig hvor man har ham til enhver tid.

- Vidar Davidsen hadde brukt 4-3-3 med stort hell i '97 og det var vel det systemet Lars Tjærnås ville bygge videre på. På mange måter er det ikke så stor forskjell mellom systemet vi brukte da og systemet Tom Nordlie innfører nå. Det som er spesielt Tom Nordlies måte å tenke på er at vi skal trene inn løpsmønster som skal sitte i ryggmargen slik at vi skal kunne slå ballen riktig, selv i svime. Det er kanskje der det har sviktet foreløpig i år også, når det går dårlig og fremdriften i laget stopper helt opp er det som regel fordi vi kommer ut av systemet på et eller annet vis.
- Det nye systemet krever en god del løping, vi går i angrep med mange mann og mister vi ballen blir det langt hjem. På den andre siden må jo den offensive tankegangen vår føre til at vi ofte kommer i overtall i angrep også. Det gjelder å finne den riktige balansen.

- Det skyldes som regel at vi er kommet i ubalanse på ett eller annet vis: For eksempel hvis motstanderen gjør gode bakromsløp og forsvaret må falle av for å dekke åpner det seg store rom med en gang hvis vi på midtbanen kommer littegrann på etterskudd. Systemet krever at vi er veldig årvåkne, men dette er ting som skal kunne trenes inn og vil sitte bedre etterhvert som systemet sitter.

Mens vi er inne på problemer, hva er det som skjer på dødball?

Ja, jeg tror seks av de tolv målene vi har fått imot kommer på dødball. Der er vi rett og slett ikke skjerpet og tøffe nok foreløpig. Det gjelder både i angrep og forsvar. Det er ikke et systemproblem, men heller at vi ikke er flinke nok til å ta ut hver vår mann. Vi er fullt klar over problemet, og vi både må og skal bli bedre.

- Jeg spiller høyre indreløper nå og det gjorde jeg i '98 også, så sånn sett er rollen min ikke annerledes. Det er en posisjon som krever en viss løpsstyrke i og med at man skal dekke store rom, vi er jo tross alt ikke flere enn tre på midtbanen, og vi på flankene skal både være med i forsvar og opp i angrep for å score mål. Jeg kunne vel også spille sentralt på midtbanen, i så fall ville jeg spille dypere, dvs holde igjen litt i angrep, og rollen min hadde vært knyttet nærmere til å vende spille og å legge pasningene som satt igang angrepene.

- Kjetil Rekdal er en eksepsjonell spiller. Ikke fordi han gjør det spektakulære, men fordi han finner og gjør det enkle, og han gjør det riktig 9 ganger av 10. Han er vel blant de spillerene som gjør færrest feil av alle, det er klart det er en enorm styrke for Vålerenga å kunne disponere en slik spiller.

- Det viktigste er at Tom og Geir (Bakke) får tid til å jobbe. Så får vi satse på at presset fra omverdenen ikke blir for stort. Det vil si at vi i spillergruppen såvel som i klubbledelsen må forbli lojale mot systemet og skjerme det vi holder på å bygge opp mens det ennå er svakt og uferdig.

Stilles det for høye krav til resultater fra Klanen?

- Nei, absolutt ikke. Klanen (og andre som følger Vålerenga) har full rett til å forvente resultater. Det er vel for å se seire at dere følger fotball? Det er rett og slett jobben til spillere og trenere å bidra med poeng. Men en ting vi må være forsiktige med nå er å ikke henge oss opp i tabellposisjonen vår nå: Når vi ser hvor langt opp det er til plassen vi hører hjemme på tabellen kan spillet fort bli krampaktig. Og jeg tror ikke det blir flere poeng av krampaktig spill!

- Det er ikke bare på midtbanen det er hard kamp om plassene. Men det er absolutt bra at er konkurranse! Vi kunne vel ha byttet ut hele midtbanen uten at det hadde svekket laget nevneverdig, og det er en styrke: Alle må skjerpe seg til det ytterste for å komme på laget. I fjor hadde jeg følelsen av at det var noen plasser på banen hvor førstevalget var selvsagt, det tror jeg ikke er sunt.

- Pa er en spiller for fremtiden. Selv om jeg ikke tror han er klar for å starte kamper enda, han må matches forsiktig, gjennom innhopp som i går mot Brann, gjennom å spille mange 2. lags kamper og gjennom å spille u-landskamper. Han er en spiller Vålerenga kommer til å ha stor glede av fremover.

- Det er vel vanskelig å si det så lenge resultatene uteblir. Men, vi spiller ihvertfall jevnt med alle i år. I fjor var det flere kamper vi satt igjen med følelsen at vi var det nest beste laget på banen. I år har vi spilt jevnt i alle kampene, og følt oss fullt på høyde: Jeg kan ikke forstå annet enn at det vil gi seg utslag i poeng etterhvert.

Nå, én dag etter, hva synes du om Brannkampen?

- Avisene har vel oppsummert kampen ganske bra, vi spilte jevnt med Brann og hadde sjansen til å ta poeng. Men de var giftigere enn oss, og vi gjorde tabber i forsvar.

Selv om Bjørn Viljugrein har et godt forhold til sjefen kan vi ikke stjele hele arbeidsdagen hans. Vi takker ham for praten og håper at hans utvilsomme kvaliteter og stå-på vilje på banen vil smitte over på kollegene på laget slik at poengene igjen begynner å renne inn.