1. serierunde

Vålerenga:
Øvind Bolthof
Ronny Døhli	Erik Hagen		Tom Henning Hovi	Hai Ngoc Tran
Bjørn Viljugrein (Aki Riihilahti fra 83)		Kjetil Rekdal		Dag Riisnæs (Joachim Walltin fra 83.)
Bjørn Arild Levernes		Pascal Simpson		Espen Musæus (Jon Eirik Ødegaard fra 75)

Tromsø (4-3-3): Thomas Tøllefsen - Jonny Hanssen, Roger Lange, Marko Tuomela, Morten Kræmer - Thomas Hafstad (Miika Koppinen fra 63.), Olav Råstad (Gaute U. Helstrup fra 63.), Roar Christensen - Ole Andreas Nilsen, Rune Lange, Tryggvi Gudmundsson (Jan Egil Brekke fra 75.).

Dommer: Jonny Ditlefsen, Mo
Gule kort Vålerenga: Ronny Døhli, Erik Hagen, Aki Riihilahti. Gule kort Tromsø: Thomas Haftstad

Herlig!


Så var endelig seriestarten her. Den kom, som vanlig, med store nerver. Man vil jo så gjerne at alt skal komme igang på riktig måte: Har det vært nok blest om kampen, været har jo vært alt for kaldt, det har ikke vært noe særlig trøkk i avisene i forbindelse med lagene. Tenk om det ikke kommer noen, tenk om angrepsspillet virkelig er så dårlig som det har sett ut i nesten hele forsesongen. Men været var bra det, Bohemen var stappfull før kampen, det ble forholdsvis tett med folk på store Ullevaal, og sannelig vartet ikke Vålerenga opp med nydelig angrepsspill kombinert med solid forsvarspill også. Alle spillerene får mer enn godkjent, vi nevner spesielt Kjetil Rekdal som scoret i Vålerenga-debuten og glimtvis fikk vist hvorfor han ble hentet til klubben, og Erik Hagen som briljerte i sin debut.

Kampen åpnet med et visst Tromsø press. De første ti minuttene var det forholdvis nervøst spill fra begge lag, men Tromsø vant de fleste duelle, fikk de fleste frisparkene blåst i sin favør og hadde en del halv-sjanser på mål. Selv om spillet ikke helt fikk satt seg før det var gått et kvarter var det absolutt nerve i kampen, begge lag spilte seg frem til situasjoner som ga cornere om ikke annet. I denne perioden hadde Vålerenga hadde en merkelig cornervariant som mest av alt minnet om en voltestart på travbanen, alle mann stilte seg på rekke og løp parallellt med dødlinjen: morsomt å se på men i dette tilfellet ufarlig.

Etter hvert som spillet satt seg var det tydelig at det var Vålerenga som fikk det til å gli best. Kjetil Rekdal på midten spilte fri både Hai Ngoc Tran på venstresiden og Ronny Døhli på høyre. Den første skikkelige målsjansen kom etter et slikt fremspill til Ronny Døhli som kjempet seg til en corner. Corneren var bra slått og førte til ny, denne endte med redning på streken. Neste gang Kjetil Rekdal hadde ballen på midten spilte han rett fram til Pascal Simpson som stusset videre til en fremstormende Dag Riisnæs. Han satt ballen forbi Tromsøs keeper: 19 minutter og 1-0!
Etter jeg kom hjem så jeg på at Tromsø antagelig ble snytt for straffe på en cornersituasjon i denne perioden av kampen. På TV så man unektelig Pascal Simpson bruke hånden til å slå ballen unna 16 metersfeltet. Dommeren blåste ikke, selv om han sto midt oppi situasjonenen og fikk muligens dårlig samvittighet for det. I alle fall blåste han så snart en Vålerenga spiller var i nærheten av ballen de neste ti minuttene. Dette gikk spesielt hardt ut over Ronny Døhli som fikk gult kort og Bjørn Viljugrein som må ha følt seg forfulgt av mannen i gult. Dette hjalp forsåvidt Tromsø inn i kampen igjen, uten at det ble skikkelig farlig. Det nærmeste Tromsø kom scoring i denne omgangen var et langskudd etter kortpasning fra et frispark tatt 30 meter fra mål. Heldigvis var Øivind Bolthof nede i hjørnet og reddet. Vålerenga hadde også en flott sjanse ved Pascal Simpson etter han var gjennomspilt av Hai Ngoc Tran, Pagge skjøt idet han snudde seg, skuddet var hardt og hadde gått inn hadde ikke en Tromsø forsvarer (tilfeldigvis) stått i veien. Men på tross av vi også fikk se Espen Musæus drible av to mann ble det ikke flere mål i omgangen. Men hvem klager på å ligger over 1-0?

Andre omgang åpnet med en flott stikkball til Rune Lange som nok hadde scoret mot fjorårets forsvar. Heldigvis har vi raske Erik Hagen i år! Han løp faktisk opp Rune Lange og fikk tvunget ballen til en resultatløs corner. Og så var det vår tur til å spille stikkball: Bjørn Viljugrein sendte ballen rett bak Tromsøs forsvar der Espen Musæus løp fra alt og alle og satt ballen rolig i mål: 2-0! Her kom dagens lille konsentrasjonsvikt, mens undertegnede fortsatt prøvde å skrive ned 2-0 målet kom Tromsø opp på høyresiden, Tran ble fintet vekk og innlegget sendte Rune Lange uttagbart forbi Øivind Bolthof. Hmmm.
Scoringen tente tydeligvis Tromsø som hadde sin beste periode i kampen. Vålerenga var presset og spillet foregikk stort sett på Vålerengas halvdel. Men det er noe som heter kontringer i fotball, det har tydligvis Vålerenga også lært i år. Etter ca. tolv minutter av andre omgang fanger Dag Rissnæs opp ballen, sender den til Musa som sender den til Bjørn Arild Levernes som sender den til en totalt umarkert Villy. Han sender ballen i mål.
Fire trekk. 3-1. Du verden.

Herfra og ut var kampen forsåvidt vunnet. Vi fikk se et par farlige Vålerenga angrep til. Deretter fikk vi se at Rune Lange er en livsfarlig spiss, men at også Ronny Døhli har fart nok til å rydde opp i vanskelige situasjoner. Og vi fikk se en Ørni - Musa kontring som ga corner og deretter Kjetil Rekdals første mål for Vålerenga. Tromsø mistet tydeligvis motet mot slutten og Jon Eirik Ødegaard kunne lett ha gjort ydmykelsen total ved å sette en av de to store sjansene han fikk i løpet av sitt snaue kvarter på banen.

Fortsetter Vålerenga med det spillet de presterte idag, tror jeg gjerne at de 10000 som så kampen idag vi komme tilbake og at publikumssnittet for sesongen for en gangs skyld blir over det budsjetterte.