Klorer oss til ett poeng....

Ullevål - 7/5-2000 - 8801 tilskuere

Vålerenga

0 (0)

-

0 (0)

Stabæk

Vålerenga:
Øyvind Bolthof
Ronny Døhli	Andreas Augustsson		Erik Hagen	Joachim Walltin
Bjørn Viljugrein		Kjetil Rekdal		Aki Riihilahti
Bjørn Arild Levernes (68: Pascal Simpson)		Espen Musæus (77: Fredrik Thorsen)		Dag Riisnæs (77: Hai Ngoc Tran)

Stabæk: Knudsen – Kjølø, Skistad, Flem, Holter – Wilhelmsson, Linderoth, Kolle, Ackon – Belsvik, Finstad.

Dommer: Tommy Skjerven
Linjedommere: ,
Gule kort Vålerenga: Erik Hagen. Gule kort Stabæk: 4 stk
Røde kort Vålerenga: Joakim Walltin. Røde kort Stabæk: ingen

Poengdeling.... kan være "seier"...

Vi hadde mye å bevise idag, mest av alt at laget kan spille fotball og dø for klubben. Og gutta sto opp og kjempet som helter, selv med 10 mann på banen. Men samtidig var det mangel på avslutninger fra våre spillere, og Vålerenga gikk også av banen uten scoringer.....

Vi begynner best da Viljugrein og Ørni regisserer et flott angrep etter 3 minutter. Dessverre er skuddet til Rekdal for løst og det er lett bytte for Stabæk-keeper Knudsen.
Villy kommer seg nære 16 meteren til Stabæk igjen 2 minutter etterpå, men skuddet hans er fullstendig på villveie.
Etter en god start på kampen av Vålerenga er det Stabæk som tar mer og mer over. Vi forsvarer oss godt, men mange frispark til Stabæk gir endel mer eller mindre farlige situasjoner da vi har tydelige problemer med å vinne disse. Så kan man også spørre om ikke dommer Skjerven var litt vel ivrig på å blåse i fløyta...

I det nittende minutt spretter ballen rundt innenfor vår 16-meter før den kommer ned foran Stabæks Thomas Finstad. Han får fulltreff på helvolley fra 10 meter, men Bolthof varter opp med en mesterlig reaksjonsredning.
Etter mye Stabækpress opp mot 25 minutter makter vi å flytte spillet over på bortelagets banehalvdel og midtbaneleddet vårt, samt en offensiv Døhli skaper mye. Dessverre er vi ikke istand til å få avgårde gode nok avslutninger, hvis vi i det hele tatt avslutter.
Vi fører matchen til det førtiende minutt da begge lagene begynner å ta pause.

Men ikke uten litt texastilstander: Helt på tampen av omgangen meier Stabæk ned Bolthof for tredje gang, selv om han har ballen fast i henda. Våre spillere er forbanna og Jokke Walltin dytter til synderen Andre Flem. Flem faller og da bestemmer den noe overivrige dommer Skjerven å bruke sin makt.....skikkelig.
Han legger Vålerenga ned i Bokløvstillingen bakfra, (metaforisk sett), og kliner til med rødt kort til Jokke.
Kanskje er det pr. definisjon rødt, men dommeren har rått oversett at Bolthofs helse er i fare på Ullevålmatta flere ganger. Jokke hadde ingen kort fra før, kanskje hadde det vært mer på sin plass med et gult istedet.....det får iallefall Flem for sitt overfall på vår keeper.
Tom Nordlie er også rimelig forbanna og sier klart ifra til dommer Skjerven.
Vi må dermed spille hele annen omgang med 10 mann.

Vi gjør ingen bytter i pausen og fortsetter med en slags 3-4-3 formasjon der Dag ligger halvveis nede som venstreback og halvvis på midtbanen.
Stabæk tar som ventet føringen i matchen da vi legger oss bakpå med våre ti mann. Særlig det første kvarteret er det Bærumslaget som styrer mest, men de har også problemer med å komme til skikkelige avslutninger.
Dommeren er fortsatt meget glad i fløyta si.....
Når det nærmer seg 20 minutter blir det hett innenfor vår 16-meter, først da Stabæk får en sjanse til å fyre på Bolthof fra 10 meter. Men Dag Riisnæs kaster seg inn og dekker skuddet.
Minuttet etter er vi i oppløsning igjen, men denne gangen er det Erik Hagen som stuper inn og dekker et hardt skudd på vei mot en ganske åpent Vålerenga-mål.

Litt luft får vi da vi bytter Ørni ut og Pagge kommer inn ved 23 minutter. Dernest bytter vi en god, men sliten Riisnæs mot Tran og spiller igjen med en ren forsvarsfirer.
Innimellom klarer vi å få til en kontring eller to, mest via Pagges hode, men vi klarer ikke å få til avslutninger.
Med under et kvarter igjen går Musa av banen og Fredrik Thorsen kommer inn.
Etter nok et Stabækangrep, denne gangen med et brukbart skudd som Bolthof redder, kontrer vi igjen.
En villig Thorsen jobber hardt, men roter seg dessverre bort når det nærmer seg målet til bortelaget.
Matchen rundes av med to sjanser, et til hver av lagene. Stabæk legger inn i vår 16-meter, men ballen seiler gjennom hele 16 meteren vår uten at noen Stabækspillere rekker fram, utrolig nok.
Dernest vender vi, men underlig nok velger Thorsen et halvhjertet skudd da vi er i angrep med 4 Vålerengaspillere mot 3 Stabækspiller.
Og med det blåser Skjerven i fløyta for siste gang denne dagen, takk og pris.


Forholdene tatt i betraktning må man vel kunne si at 1 poeng her var en liten seier, nettopp p.g.a. at vi må spille med en mann mindre. Våre spillere så tydelig slitne ut på slutten.
Bittert er det da at dommer Skjerven påvirker kampen slik han gjør, selv om han nok følger regelboka.
Kanskje han skulle ha fulgt den litt mer? Spør Bolthof om det.
Vålerenga hadde idag ett defensivt problem: dødballer.
Hver gang Stabæk la inn på dødball hadde vi store problemer med å vinne førsteballen.
Offensivt hadde vi også et problem, som nok har fulgt Vålerenga siden tidlig 90-tallet: vi fikk ikke avsluttet på motstanders mål, og de avslutningene som kom var for veike.
Det virkelig positive var at våre spillere sto opp og kjempet som løver gjennom hele kampen. Stabæk hadde da heller ikke mer enn 2 skikkelige sjanser i første omgang da vi spilte med fullt lag. Når vi kjemper, og klarer et poeng med redusert mannskap, sier iallefall jeg meg nogenlunde fornøyd.

Dagens mann var uten tvil Aki Riihilahti som kriget med klassisk finsk sisu gjennom hele kampen. Generelt gjorde de fleste i førsteelvern en god kamp, iallefall defensivt. Ronny Døhli, Viljugrein og Dag Riisnæs kan nevnes som de beste.
I tillegg gjorde Bolthof sin beste kamp iår, og holdt nullen for andre gang.

Nå venter tøff motstand i Bergen.
Men hvis gutta gir jernet igjen, får litt kontroll på dødballer og klarer å sende ballen i retning motstanders mål, kan det bli en god tur over fjellet.......