10. serierunde

Vålerenga:
Øyvind Bolthof
Ronny Døhli	Erik Hagen	Tom Henning Hovi	Hai Ngoc Tran
	Bjørn Viljugrein	Kjetil Rekdal	Aki Riihilahti
	Bjørn Arild Levernes (Fredrik Thorsen fra 89)	Espen Musæus (Knut Hovel Heiaas fra 81)	Jon Eirik Ødegaard (Pa-Modou Kah fra 80)

Viking: Viking (4-4-2): Lars Gaute Bø - Audun Helgason, Hannu Tihinen, Frode Hansen, Thomas Pereira - Gunnar Aase, Bjarte Lunde Aarsheim, Erik Fuglestad, Morten Berre - Erik Nevland (Trygve Nygaard fra 63.), Rikhardur Dadason (Bjørn Berland fra 65.).

Dommer: Kjell Alseth, Stjørdals-Blink
Linjedommere: ,
Gule kort Vålerenga: ingen. Gule kort Viking: Bjarte Lunde Aarsheim, Rikhardur Dadason
Røde kort Vålerenga: ingen. Røde kort Viking: ingen

God ferie!

Takk og Pris. Vålerenga går til EM-pause med årets andre seier som avslutning. Og det etter en tidvis meget bra forestilling mot formlaget Viking. Etter en vårsesong som, til tross for perioder med god og underholdende fotball, må kunne karakteriseres som heller begredelig, er det utrolig deilig å kunne sole seg i glansen av denne kampen en drøy måned. Det skal ikke mye til å glede et Vålerenga-hjerte, men denne kampen var bra, eller i alle fall brukbar, tvers i gjennom, og dermed gleder den til langt inn i juli. La oss bare håpe at man i de rette kretser ikke bruker denne kampen til å "glemme" at vi stadig trenger forsterkninger. For det gjør vi. Fortsatt har vi bare 9 poeng.

Det var et noe skadeskutt Vålerenga som stilte i dag: Pagge og Jokke sliter begge med skader, hvorfor Dag Riisnæs ikke spilte vet jeg ikke, og i tillegg var det usikkerhet rundt Bjørn Viljugrein. Villy spilte heldigvis fra start, og gjorde sine saker bra. Pagges fravær banet vei for Ødegaard fra start, og det skulle vise seg å være en god erstatning. Vålerenga åpner i kjent stil klart best, og hele laget virker utrolig tent. Aki løper som en villmann på midten, og er mannen som skaper vei for våre to første angrep, som begge desverre ender med skudd høyt over. Etter ca. 5 minutter settes Viking under stort press. Det starter med at Musa spilles gjennom alene av Rekdal, men desverre nås han igjen av en Viking forsvarer, og det ender i corner. Vi har tre meget farlige cornere på rad, men i år skal vi jo som kjent ikke score på dødballer. Etter det første kvarteret kommer Viking mer med i kampen, selv om vi fortsatt er det beste laget, anført av Aki og Rekdal på midten. Så skjer det igjen: Etter 24 minutter får Viking et frispark langt inn på egen banehalvdel. Frisparket slås langt opp mot vår 16-meter. Der er Morten Berre først på ballen og flikker den videre, og på en eller annen måte ruller ballen forbi Bolthof, som sitter på rumpa og ser på, og i mål. 0-1 på Vikings første målsjanse, i den grad det i det hele tatt burde vært en sjanse. Typisk unødvendig mål i mot. Som vanlig for denne sesongen, med andre ord. I perioden som følger opplever vi igjen en slik "nå-legger-vi-oss-bakpå-og-får-full-panikk" periode, som vi har tapt mange kamper på i år. Viking presser oss stort, og vi sliter med å klarere ut av egen 16-meter. Der og da stod jeg bare og ventet på at Viking skulle avgjøre kampen før pause, men sannelig skjerpet gutta seg kraftig, og tok over initiativet mot slutten av omgangen. Etter ca. 40 minutter er vi nær ved å utligne. Hai vinner en ball langt inne på Vikings halvdel, og legger inn i midten på ca. 20 meter. Der er Musa og henter ballen ned, snur 180 grader og skyter knallhardt i stanga. En nydelig prestasjon av Musa. Tre minutter senere er det endelig klart for utligningen. Vålerenga har corner, men Viking får klarert. Heldigvis er vi først på ballen, og får lagt inn i feltet igjen. Der står Tom Henning Hovi umarkert, og header ballen greit i mål. Ved pause står det altså 1-1, og det skal Viking være mest fornøyd med.

I pausen står jeg og prøver å tenke ut grunner til at vi skal tape denne kampen også. Jeg kommer fort på en del, de viktigste to er: For det første at vi alltid får disse periodene med slapp jobbing og/eller panikk i forsvar. Det er utrolig hvor få sjanser motstanderen trenger for å putte på et mål eller tre, og da hjelper det lite at spillet fungerer bra 90% av tiden. For det andre så synes jeg angrepsspillet vårt ofte blir alt for spedt. Vi ruller opp langs kantene, men følger aldri på med nok folk helt framme til å sette motstanderen under skikkelig press. Hvorfor stopper alltid forsøkene våre på 20 meter? Slike tanker gjør en stakkars supporter i motgang seg, og da er det gledelig å kunne konstatere at mine bange anelser ble gjort fullstendig til skamme.

For gårsdagens 2. omgang må være det beste vi har prestert i år. Det begynner allerede etter 2 minutter, med årets scoring på Ullevål. Jon Eirik Ødegaard tar et frispark fra ca. 25 meter. Den skrur til venstre for muren, og sitter klistra i høyre kryss. Det er mulig Jonne ikke er verdens mest komplette fotballspiller, men skuddet hans er helt ekstremt! Vakkert! Klassisk Ødegaard, og det står 2-1! De første 10 minuttene av andre omgang herjer vi med Viking og skaper den ene sjansen etter den andre. Etter dette roet det seg litt, og ikke før hadde jeg begynt å bekymre meg igjen, så øker vi sannelig til 3-1. Denne gangen er det Villy sin tur. Han spilles fri med en flott pasning fra Ødegaard (for et lykkelig valg at han fikk spille fra start!) Villy har en hel håndballbane med plass og løpe på, og har bare en mann mellom seg og målet. Villy forserer ned langs kanten, finter av mannen sin og vender inn mot mål, og skyter elegant forbi keeper i det lengste hjørnet. Vi fortsetter å dominere ut kampen, selv om presset ble lagt noe lavere mot slutten. Vi skaper mye på høyresiden ved Ørni og Villy, og på midten er Kjetil Rekdal stor. Nærmest 4-1 er det imidlertid Pa som er, på sin første og andre ballberøring. Pa kommer alene med keeper, men får desverre ballen 2 cm. for langt foran seg, og keeper er først på ballen. Synd for Pa, som hadde en alle tiders mulighet til å score sitt første tippeligamål.