|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Vålerenga Fotball på nett |
Arkivet 2000 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
11. serierunde
Lerkendal - 2/7-2000 - 10,177 tilskuere
Rosenborg: (4-3-3): Arni Gautur Arnason - Christer Basma, Brørn Otto Bragstad, Erik Hoftun, Ståle Stensaas -
Fredrik Winsnes, Bent Skammmelsrud, Ørjan Berg
Dommer: Rune Pedersen, Sprint Jeløy
Været var bra og Vålerenga startet kampen bra. Før det var gått ett minutt hadde Vålerenga spilt seg frem til corner, Rosenborg virket alt annet enn patent og den farlige optimismen gjorde øyeblikkelig entre. Selvfølgelig gikk det ikke mer enn 60 sekunder til før illusjonen var borte: Rune Pedersen blåste straffe til Rosenborg etter at Hai Ngoc Tran dro ned en RBK angriper nesten uten grunn. Så sto det plutselig 1-0 etter knappe 2. minutter uten at Rosenborg hadde gjort noe som helst for å fortjene det. Omgangen fortsatte. Vålerenga hang godt med i spillet som tydelig var preget av sommerferien - man kunne mer enn ane hvorfor Rosenborg hadde tapt mot et sultent Strindheim sist onsdag. Vålerengas midtbane spilte jevnt med RBKs og vel så det, det som ga grunn til bekymring var heller tabbene, spesielt i forsvarsarbeidet. Etter 11. minutter bommet Hai stygt, heldigvis førte ikke det til annet enn corner for RBK. Pascal Simpson spilte bra i 1. omgang og sendte flere lekre pasninger til de andre spissene: Jon Eirik Ødegaard var alene med keeper etter at Simpson tredde ballen mellom to RBK forsvarere, dessverre ble skudde for løst og for dårlig plassert. Like etter (26. minutter) var det Simpson som var alene med keeper uten å få skutt skikkelig. Rosenborg var heller ikke ufarlige i denne perioden og fikk til en del tilsynelatende gode angrep selv om det for oss i hjørnet var vanskelig å følge spillet på den motsatte siden av banen. Men, som sagt, det var en viss feriestemning over det hele og spillerne på begge lag virket treige med syrupsaktige bevgelser. På tross av dette greide Ørjan Berg å pådra seg gult kort etter 35 minutter mens Bjørn Viljugrein greide det samme 10 minutter senere. Vålerenga la tyngre press på Rosenborg etter hvert som pausen nærmet seg. Etter 38 minutter la Espen Musæus inn til Simpson som dessverre ikke fikk nok kraft på headingen. To minutter senere frispilte Simpson Ødegaard nok en gang, han skar inn mot mål men ble dyttet/dratt i feltet. Straffe? Nei, mente Rune Pedersen men han angret seg nok: Like før pause skøyt Vålerenga ufarlig mot mål fra 30 meter, ballen traff Erik Hoftun i albuen, og dermed kunne Kjetil Rekdal sette sin første straffe for Vålerenga. 1-1 og livet var herlig!
Man skulle tro begge trenerne, og kanskje spesielt Nils Arne Eggen, kjeftet spillerne huden full
i pausen for å få litt større engesjement i spillet. Men andre omgang bød allikevel ikke på noe større
fart enn i første, kanksje heller tvert i mot. På tross av at Rosenborg fikk et lite spillemessig
overtak i begynnelsen av omgangen virket det som om Vålerenga hadde full kontroll. Det vil si inntil
Espen Musæus av uforståelige grunner foræret Christer Basma ballen i en situasjon hvor resten av
laget var på vei ut av forsvar. Basma trengte bare ta ta med seg ballen 15 meter lenger ned på banen
og legge inn til en god Frode Johsen som headet inn 2-1. Ufortjent? Kanskje det, men Vålerenga er
vel ikke så gode enda at laget kan gi bort mål?
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
© VPN 2000 - Send epost til VPN: info@vpn.no |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||