NM 4. runde

Vålerenga:
Øyvind Bolthof
Pa Modou-Kah	Erik Hagen		Tom Henning Hovi	Joachim Walltin
	Bjørn Viljugrein	Kjetil Rekdal (Dag Riisnæs fra 65)	Aki Riihilahti
	Bjørn Arild Levernes	Pascal Simpson (Espen Musæus fra 59)	Jon Eirik Ødegaard (Rune Hagen fra 59)

Vidar:

Dommer: Espen Berntsen, Vang
Linjedommere: ,
Gule kort Vålerenga: ingen. Gule kort Vidar: Gjøran Jacobsen
Røde kort Vålerenga: ingen. Røde kort Vidar: ingen

Enkel seier

Dette var en kamp med det verst tenkelige utgangspunkt: En cupkamp mot en motstander i 2. divisjon er en kamp der alt annet en storseier ville etterlate en sur bismak i munnen som antagelig ville vare uken ut, selv om Vidar topper divisjonen sin. Det er derfor hygggelig å kunne si det med en gang, alle sure forutanelser ble blåst bort i løpet av det første kvarteret og Vålerenga spilte seg frem til en enkel seier på tross av at spillet knapt glitret. Dermed er vi, etter bare to cupkamper med utrolige 13-0 i målforskjell, plutselig i kvartfinalen.

Når man spiller mot en motstander man absolutt burde slå er cluet som regel å score tidlig, for det første for å få roet nervene og for det andre for å hindre den presumptivt svakere motstanderen i å komme inn i en "David mot Goliat" stemning. Dette hadde tydeligvis Tom Nordlie innprentet spillerne sine (eller var ikke Vidar bedre?) for i løpet av de første femten minuttene har jeg notert åtte klare målsjanser til Vålerenga, hvorav fire cornere:
Vi fikk cornere slått av Jon Eirik Ødegaard ved 1 minutt og ved 2 minutter. Etter fire minutter var Pascal Simpson alene med keeper, det skulle vise seg at dette ikke var Pagges dag, han bommet her som han bommet igjennom hele kampen. Minuttet etter var det Aki Riihilahtis tur til å heade på mål, så var det Bjørn Arild Levernes som bommet rett foran mål før Pascal Simpson fikk sin andre ubenyttede 100% sjanse. Deretter fulgte det Vålerenga cornere etter 9 minutter og etter 12 minutter før Aki slo et vakkert innlegg som Bjørn Arild Levernes nesten nådde fram til.

En ny Vålerenga corner fulgte like etter og endelig gikk ballen i mål, Erik Hagen fikk gå opp midt i feltet og headet ballen utagbart til venstre for keeper 1-0 og både spillere og publikum kan slappe av. Øyvind Bolthof var blant dem som slappet av litt vel mye og holdt på å lage spenning i kampen ved å spille ballen ut direkte i beinet på en Vidar spiller, heldigvis reddet han det relativt ufarlige skuddet som fulgte. Så var det Vålerenga igjen: Pascal Simpson får en nydelig pasning, desverre offside. Like etter mottar han, onside, et innlegg fra Ødegaard men bommer på mål. Tom Henning Hovi bryter et Vidar angrep, sender ballen videre til Aki Riihilahti som frispiller en (såvidt) onside Jon Eirik Ødegaard som setter ballen i stanga og i mål 2-0. Det er ikke lenger tvil om kampens utfall. Kammpen fortsetter i samme sporet selv om Vålerenga tydelig setter ned tempoet. Det blir ikke flere mål i omgangen, selv om Vidar løsner et skudd/lobb fra midtbanen like før pausefløyten som nesten lurer Øyvind Boltbof. Det pluss et corner og et farlig frispark etter 39 minutter er det Vidar hadde å by på offensivt i denne kampen.

Ikke før var andre omgang igang før vi fikk et nytt vakkert Vålerenga angrep: Aki Riihilahti fant Bjørn Arild Levernes på høyrekanten, han løp helt ned mot dødlinja og skøyt fra meget skrått hold, ballen hadde trygg retning Pascal Simpson men gikk i mål via en Vidar spiller som prøvde å avverge. Vidar fikk som sagt ikke til mye offensivt spill, og det lille de fikk til ble som regel brutt av enten Erik Hagen som var totalt suveren i alle dueller både i luften og på bakken eller av Pa Modou-Kah som helt tydelig vokser med oppgavene fra kamp til kamp. Nevnte Pa dro igang angrepet som skulle føre til 4-0 ved å sende en ball som frispilte Bjørn Arild Levernes, han tok igjen ballen ned til dødlinjen og la ut. Først bommet Pascal Simpson men like bak ham var Aki Riihlahti som satt ballen i mål. Så gikk det noen minutter, Rune Hagen og Espen Musæus kom inn på topp mens Dag Riisnæs erstattet en lettere uinteressert Kjetil Rekdal og Vålerengas spill antok mer og mer karankter av rolig "five-a-side" trening.

Etter 25 minutter fikk Vålerenga frispark. Dag Riisnæs er våken og tar det raskt, ballen går til Aki, tilbake til Dag som sender den til Rune Hagen. Han skyter den rolig i mål fra 20 meter: 5-0. Seks minutter senere er det Espen Musæus tur etter at Rune Hagen har spilt ham så fri som han neppe har vært tidligere i karrieren, 6-0! Skal vi få tosifra? Nei. Kampen ebber rolig ut og vi på tribunene bruker tiden til å lære oss en ny sang:

Syng høyt, syng Vålerenga
Vi ofrer alt og gjør det vi må
Syng høyt, syng Vålerenga
Ingen skal få stoppe oss nå

til tonene av Swing low, sweet chariot Det kan tenkes at den kommer til å fungere bra i framtiden. Den andre sangen vi prøvde på (den med himmelsengen) virket nok noe komplisert for dagens publikum.

Og så følger vi med Vidars fire supportere som holder et av de bedre showene vi har sett fra motstanderhold i år med trommer, luft-sirener, dansing og en oppblåsbar spekkhogger i kvart størrelse.

Alt i alt en hyggelig dag både for tilskuere og spillere. Men det må advares littegrann: Vi slipper ikke så billig unna halvpresise pasninger og dårlig tempo i de resternde kampene denne sesongen som idag. Sånn sett håper jeg at Tom Nordlie brukte litt kjeft i garderoben etter kampen i tillegg til den rosen spillerne absolutt fortjente idag.