18

Ullevål - 6/8-2000 - 5086 tilskuere

Vålerenga	2 (0)	-	2 (1)	Moss
		25	0-1	Dagfinn Enerly
Kjetil Rekdal	1-1	53
Jon Eirik Ødegaard	2-1	79
		90	2-2	Rune Tangen

Vålerenga:
Øyvind Bolthof
Ronny Døhli	Erik Hagen		Tom Henning Hovi	Joachim Walltin
	Bjørn Viljugrein	Kjetil Rekdal	Aki Riihilahti
	Pa Modou Kah (Espen Musæus fra 63.)	Pascal Simpson (Andreas Augustsson fra 90.)	Rune Hagen (Jon Eirik Ødegaard fra 78.)

Moss: Rino Hansen - Johan Petter Winsnes, Rune Tangen, Tor Trondsen, Anders Juliussen - Christian Petersen (Aaron Wilbraham fra 81.), Jarkko Wiss, Gard Kristiansen (Benjamin Bruun fra 90.) - Kent Bergersen (Jan Tore Ophaug fra 69.), Kjell Olofsson, Dagfinn Enerly.

Dommer: Jon E. Skjervold
Linjedommere:
Gule kort Vålerenga: Erik Hagen. Gule kort Moss: Rune Tangen
Røde kort Vålerenga: ingen. Røde kort Moss: ingen

Bittert og unødvendig

Cup er cup. Stafett er stafett. Fotballen er rund. OG DET ER IKKE SLUTT FØR DOMMEREN HAR BLÅST! Selvsagt er det synd på spillerne etter at Moss nok en gang scorer mange minutter på overtid, men jeg kan allikevel ikke frita dem for skyld. Nå har vi tapt tre poeng mot Moss på overtid i år, og det er ikke tilfeldig at sånt skjer Vålerenga gang på gang. Fryktelig bittert og lite rutinert av "profesjonelle" spillere. Det er også grunn til å stille spørsmål ved Nordlies bytte på overtid. Pagge bidrar mye defensivt, og ved å sette innpå Augustsson som en 3. midtstopper, skapte man unødvendig forvirring i organiseringen.

Forøvrig må kampen mot Moss kunne karakteriseres som en ganske traurig affære. Vålerenga kom nok best i gang, og hadde to-tre skudd på mål i løpet av de første 10 minuttene. Hver gang var det Rune Hagen som var sentral i angrepene. Farligst var det når han selv avsluttet, men alle skuddene ble greit reddet av Moss keeper. Nær sagt som vanlig, styrer Vålerenga kampen, men det stopper opp utenfor motstanderens 16 meter. Derfra og fram til det som skulle ha blitt avslutninger er vi fryktelig svake. Da er Moss farligere når de en sjelden gang skaper sjanser, og etter 24 minutter er det klart for 0-1. Kjell Olofsson fosser fram på høyresiden, og legger inn til Dagfinn Enerly, som umarkert kan sette inn kampens første mål. Litt uheldige er vi i denne situasjonen, for Tom Henning Hovi har nettopp kommet inn på banen igjen etter skade, og vi er litt uorganiserte bakover. Etter nøyaktig en halv times spill har Vålerenga sin største sjanse i 1. omgang. Jokke legger et fint innlegg til Pagge, som tar ned ballen på ca. 20 meter og legger igjen til Kjetil Rekdal. Han knaller til, men ballen stryker stanga og går ut. Veldig nært utligning. Like etter er det nesten selvmål av Moss, når Pa presser Moss sin bakerste mann, og ballen er like ved å heades i eget mål. Mot slutten av omgangen er det Moss som har overtaket, og skaper flere sjanser ved Olofsson og Enerly. Det er synd å si det, men de to spillerne er bedre enn det meste Vålerenga har å by på fraqmover på banen. Moss går til pause med ledelse, etter en meget svak omgang av begge lag.

Desverre var det lite som så ut til å fungere også etter pause. En periode i begynnelsen av 2. omgang så det ut som om Moss lekte med Vålerenga. Men når det så som mørkest ut, så kommer plutselig utligningen, fullstendig uventet på meg. Pagge header fram til Kjetil Rekdal, som skyter et flott skudd i venstre hjørnet, utagbart for Moss keeper. Og i en 10-minutters periode etter scoringen, våkner plutselig Vålerenga. Det skapes flere brukbare sjanser, og vi har god kontroll. Nærmest er Aki, med en heading like utenfor etter 13 minutter av omgangen. Og så skjer det som vanlig: Vi gir fra oss presset og spillet, og kampen glir inn i en ny døsende fase hvor ingenting skjer. Annet enn at Musa kommer inn og Pa byttes ut. Ikke vet jeg hvorfor, for det er bare å konstatere at Musa ikke tilførte Vålerenga noenting i denne kampen. Derimot var neste bytte mer vellykket. I det 32. minutt går Rune Hagen ut, og Jon Eirik Ødegaard kommer inn. PÅ bestilling får vi et frispark på ca. 25 meter. Og på sin første ballberøring scorer Jonne på nok et vakkert frispark. Forbi muren og i venstre hjørne. 2-1 til Vålerenga, ikke spesielt fortjent, men heller ikke spesielt ufortjent. I et forsøk på å oppsummere kampen etter 90 minutter skrev jeg følgende på notablokka: Lite å rope hurra for annet enn de tre poengene. Tam kamp. Tre minutter senere var det bare å korrigere til 1 poeng. Vålerenga har sluttet å spille, selv om kampen så vidt alle andre kunne skjønne fortsatt var i gang. Helt umarkert får Rune Tangen heade inn 2-2.

Man kan gjerne kritisere dommer Skjervold for at ingen noen gang fikk vite hvor mye han hadde tenkt til å legge til, men det er allikevel ingen unnskyldning. Vi er nå ferdige med den lette delen av høstens kampprogram, og står med 19 poeng. Takket være tre andre og enda dårligere lag enn oss, så er vi fortsatt et stykke unna nedrykk, men med det programmet vi har igjen, skal vi ikke ta noe for gitt. Med seier over Moss i dag, og Bryne sist, hadde vi berget plassen, og pustet Stabæk i nakken på midten av tabellen. Slik ble det ikke, og vi kan bare stille oss inn på nok en høst hjemsøkt av nedrykks spøkelset.