NM i Fotball Kvartfinale

Vålerenga:
Øyvind Bolthof
Pa Modou-Kah	Erik Hagen		Kent Karlsen	Tom Henning Hovi
Aki Riihilahti		Kjetil Rekdal		Bjørn Viljugrein (Jon Eirik Ødegaard fra 88.)
Aasmund Bjørkan (Bjørn Arild Levernes fra 84.)		Kristen Viikmäe		Espen Musæus (Lennart Steffensen fra 69.)

Viking (4-3-3): Lars Gaute Bø - Bjørn Dahl, Frode Hansen, Hannu Tihinen, Thomas Pereira - Bjarte Lunde Aarsheim, Erik Fuglestad, Tom Sanne (Gunnar Aase fra 64. min.) - Bjørn Berland (Trygve Nygaard fra 90. min.), Jørgen Tengesdal, Morten Berre
Dommer: Jon E. Skjerevold, Fet.
Gult kort: Erik Hagen, Kjetil Rekdal, Tom Henning Hovi, Pa Modou-Kah, Vålerenga

Tungt å svelge

Etter å ha vært minst på høyde med Viking i mesteparten av kampen, gikk det på snørra mot slutten igjen for Vålerenga. Gutta viste guts vi ikke trodde de hadde, og hentet inn Vikings 2-0 ledelse, bare for å se Gunnar Aase score Vikings seiersmål rett før slutt.

Vålerenga startet kampen med et relativt nykomponert lag. Aasmund Bjørkan spilte fra start på høyrevingen, Tom Henning Hovi sesongdebuterte som venstreback, noe som ga KK sjansen fra start som stopper (velkommen hjem, KK!). Pa måtte spille høyreback, pga. Døhlis skade.

Viking borte er vanskelig, men tydeligvis ikke vanskelig nok for Vålerenga. de følte behov for å gi vertene et aldri så lite forsprang, og ga nærmeste bort et mål allerede etter halvannet minutt. Erik Hagen spilte ballen for løst tilbake til Bolthof. Bolthof heiv seg ned og fikk avklart rett foran Tengesdal, men ballen gikk ut til Bjarte Lunde Aarsheim, som satte ballen i tomt mål fra 30 meter.

Viking gikk nesten opp til 2-0 etter fem minutter. Plutselig stod Morten Berre helt aleine ved straffemerket, men somlet med å få kontroll over ballen, noe som ga Tom Henning Hovi sjansen til å sette inn en reddende tackling. Takk for den, Hovi!

Gutta kom etterhvert over sjokket fra den tidlige scoringa, og begynte å produsere sjanser. Etter 12 minutter ble Viikmäe spilt gjennom, men fra skrått hold skjøt han altfor løst, slik at Lars Gaute Bø enkelt reddet.

Aasmund Bjørkan var positiv for VIF, spesielt i 2. omgang. I 1. glemte midtbanespillerne seg litt, og spilte lange løpeballer på Musa, mens Bjørkan fikk ballen i beina. Likevel, den nye vingen vår viste at han slår bra innlegg også. Vi kommer til å få mye glede av ham i åra som kommer!

Etter 17 minutter tok Aki et av sine lange innkast, men headinga fra Erik Hagen traff dessverre stanga. Noen få minutter seinere var Hagen nær å score igjen, etter en corner fra Viljugrein, men ballen spratt vondt, og Hagen traff bare Bø fra tre meters hold.

I denne perioden av kampen var Vålerenga gode bakover. Viking kom ofte forbi midtbanen vår, men de fire bak avverget det som kom. Det var moro å se KK for Vålerenga igjen, spesielt når han var såpass bra som i går.

Vålerenga fortsatte å produsere sjanser. Etter drøye halvtimen spilte Villy en herlig gjennombruddspasning til Viikmäe, som kom aleine med keeper. Dessverre holdt ikke unggutten hodet kaldt nok, og klinte ballen høyt over mål. Bare et par minutter etter lobbet Aki ballen over hele Viking-forsvaret til Musa. I stedet for å kline til på direkten, prøvde han å dempe ballen, men fikk ikke kontroll.

Kjente takter så langt, altså, og det var ikke mer enn forventa da Viking scoret på corner i neste angrep. Hannu Tihinen fikk stå veldig aleine, og headet bra inn fra 10-12 meter.

Jeg ser at både Rekdal og Nordlie er ute i avisa i dag og kritiserer dommer Skjervold, blant annet for at Viking fikk corner i den situasjonen i stedet for at Rekdal fikk frispark, slik han skulle ha hatt. Det har de forsåvidt rett i, og VIF skulle også hatt straffe i 2. omgang. Men bare så det er sagt: VIF spilte innmari tøft denne kampen, og slapp unna med massevis. Viking burde kanskje hatt straffe i 1. omgang, da KK tok brytegrep på en Viking-spiller.

Dårlig dommer, javel, men det slo like uheldig ut for begge laga.

De siste 10 minuttene av 1. omgang var vonde å se på. VIF burde ledet 4-2, i stedet lå de under 0-2, og de så ut som de skulle ønske kampen var slutt der og da. Rett før pause kunne Bjørn Berland ha gjort 3-0 da han var aleine med Bolthof, men Bolthof fikk en hånd på ballen. Heldigvis.

Ikke veit jeg hva Tom sa i pausa, men jeg kan hvertfall ikke huske sist jeg så et så innbitt Vålerenga som det som gikk på banen i 2. omgang. Bare fem minutter ut i omgangen scoret Rekdal. VIF kontret, og Viikmäe løp over halve banen aleine mot Viking-målet. Men så begynte han å tvile på om dette kom til å gå bra. Han stoppet opp, og lot tre-fire Viking-spillere komme bak ballen. Det var det angrepet, tenkte jeg, men så slo Viikmäe ballen tilbake til Rekdal, som klinte til fra 25 meter rett i mål.

Utligninga kom bare åtte minutter seinere. Det var stillingskrig på 16-meteren til Viking, da KK fikk ballen gjennom til Bjørkan. Bø kom ut, men kunne ikke forhindre at Bjørkan satte ballen over ham og i mål.

Noen enhver begynte kanskje å tro på at Vålerenga skulle klare det nå. De hadde overtaket psykisk, og alt regnet ødela banen fullstendig, slik at det meste som skjedde utpå der var tilfeldigheter. Hvorfor skulle ikke det telle i vår favør for Žn gangs skyld? Ballen stoppa i vannpytter når noen prøvde å løpe med den, og spratt langt pokker i vold hver gang noen løfta den.

Det ble ikke skapt altfor mange klare sjanser utover i omgangen, mye takket være kokosføret. Forholdene gikk litt til hodet på spillerne også, tror jeg, og sakte men sikkert gikk lagenes formasjoner i oppløsning. Ordentlig Hawaii, med masse rom å løpe i for angrepsspillerne.

Etter 78 minutter dro Bjørn Berland seg fri ute på flanken, og la inn til Tengesdal, som skjøt like utenfor fra sekstenmeteren. Noen minutter etter sendte Steffensen i vei et skudd som led samme skjebne, men for det meste endte alle forsøkene opp i halvsjanser (og krav om straffespark).

Helt til fem minutter før slutt. Tengesdal la ballen inn foran mål fra langt ute på banen. Tom Henning Hovi feilberegnet, bak ham stod Gunnar Aase, som tok ballen ned på brystet og klinte til i lengste hjørne. 3-2 og over ut for Vålerenga.

Det er egentlig helt for jævelig hvordan Vålerenga får seg sånne i trynet hele tida. VIF taper hver eneste gang de fortjener å tape, og når de fortjener å vinne, så taper dem faen meg da også. Man kan godt si at det er fordi de ikke er gode nok, at dette resultatet var venta på forhånd og at det ikke var noen overraskelse at det gikk som det gikk.

Greit nok, men det var mye som skjedde utpå der i går som gjør at jeg personlig er langt mer optimistisk enn på lenge. Aasmund Bjørkan var god, og tilfører laget mye framover på banen. ViikmŠe er også veldig bevegelig, og når de andre lærer seg å kommunisere med ham, blir han er farlig spiller.

Bjørn Viljugrein var bedre enn på lenge i går, og det var hyggelig å se. KK har tydeligvis hatt godt av tida i Haugesund, og - sorry Døhli og Walltin - med Pa og Hovi på backene slår VIF langt bedre pasninger enn de har gjort tidligere i år. Og året før der og året før der osv.

Men det beste av alt var innsatsen til gutta. De var knallharde gjennom 90 minutter, hele tida på grensen til det råe. Slutt på å stå med lua i hånda og ta i mot, i går var det vi som ga juling. Fire gule til Vålerenga og ingen til Viking sier det meste om det (selv om Rekdals gule var for sutring).