22

Ullevål - 10/9-2000 - 6141 tilskuere

Vålerenga	1 (0)	-	5 (2)	Molde
		19	0-1	Odd Inge Olsen
		41 (str.)	0-2	Magne Hoseth
		47	0-3	Daniel Berg Hestad
		69	0-4	Magne Hoseth
		76	0-5	Magne Hoseth
Espen Musæus	1-5	89

Vålerenga:
Øyvind Bolthof
Pa Modou-Kah	Kent Karlsen		Erik Hagen	Hai Ngoc Tran
	Bjørn Viljugrein	Kjetil Rekdal	Aki Riihilahti (Bjørn Arild Levernes fra 59)
	Aasmund Bjørkan (Knut Hovel Heiaas fra 71)	Kristen Viikmäe	Lennart Steffensen (Espen Musæus fra 64)

Molde: Morten Bakke - Trond Strande, Petter Chr. Singsaas, Fredrik Kjølner, Freddy dos Santos (Ståle Rønningen fra 90) - Karl Oskar Fjørtoft, Petter Rudi, Daniel Berg Hestad - Odd Inge Olsen (Torgeir Ruud Ramsli fra 85), Bernt Hulsker, Magne Hoseth (Thomas Mork fra 79)

Dommer: Rune Pedersen, Sprint/Jeløy
Linjedommere: ,
Gule kort Vålerenga: ingen. Gule kort Molde: ingen
Røde kort Vålerenga: ingen. Røde kort Molde: ingen

Nok en dårlig dag på jobb

Gutta med blå drakter hadde nok en dårlig dag på jobb. I mange yrker kan slikt med litt flaks gå upåaktet hen, men slik er det desverre ikke i fotball. Dermed ble det ingen poeng denne gangen heller, og målforskjellen gikk 4 ekstra i minus. Bryne vant igjen, Start vant igjen, og bare Haugesund viste oss litt solidaritet i bunnstriden. Hjelp!

Jeg begynner å lure på om ikke disse kamprapportene etter hvert kan generere seg selv. Følgende føler i alle fall jeg har vært dekkende for det meste av sesongen: Vi åpner friskt, dominerer det meste og skaper en del halvsjanser. Desverre er vi sørgelig ineffektive foran mål, og får ikke den uttellingen vi trenger og til dels kunne fortjent. I stedet scorer motstanderen (denne gangen Molde) på en av sine aller første sjanser. Dermed går lufta ut av ballongen, og vi gir fra oss grepet om kampen.

Jeg kunne i alle fall ikke registrere flere sjanser enn de to Molde scorte på i første omgang. Og innledningsvis var det helt klart Vålerenga som var det dominerende laget. Allerede etter et minutt ruller Pa opp et flott angrep langs høyrekanten, men desverre er det ingen som står klar til å gjøre noe med hans flott innlegg inn i Moldes 16-meter. Minutter senere er det Tran sin tur på andre kanten, men igjen svikter det foran mål. I stedet scorer altså Molde på sin første sjanse. Hoseth legger en flott ball inn foran mål, hvor Odd Inge Olsen får stå sørgelig alene. Og i motsetning til våre folk, nøler ikke Moldes spillere når de får sjansen. Olsen knaller til på direkten rett i krysset.

Etter ca. en halv times spill koker det i toppen på Tom Nordlie, og etter litt krangling med Rune Pedersen ender det med at Tom må se resten av kampen fra tribunen.

Noen minutter senere har Kristen Viikmäe en stor sjanse til å utligne, men han skyter via en Molde-spiller fra ca. 5 meter. Etter den påfølgende corneren ser det ut som om Viikmäe blir revet ned innenfor 16-meteren, men Rune Pedersen lar spillet gå videre. Er det ikke straffe, så burde det vel vært kort på Viikmäe for filming?

Mot slutten av omgangen dabber intensiteten i kampen av, men Molde rekker å score en gang til før pause. De ruller opp et kjapt angrep hvor Hoseth spiller Bernt Hulsker fri med en perfekt pasning. Pa løper rett i beina på Hulsker, og det er en klar straffe som Hoseth scorer på.

0-2 til pause altså, men på dette tidspunktet hadde jeg faktisk ikke gitt helt opp. Det gikk derimot ikke med enn et par minutter av andre omgang før kampen var punktert. Hoseth spilles først helt fri, men Bolthof gjør en fin redning på Hoseths skudd fra skrå vinkel. Det blir corner, og Berg Hestad får stå helt alene og øke til 0-3. Her rykker Bolthof først ut i feltet, så snur han og så er det mål. Ikke bra keeperspill.

Resten av kampen blir egentlig uinteressant. Det skapes en del sjanser begge veier, men som sagt tidligere: Vi er håpløst hjelpeløse foran motstanderens mål, og vi er håpløst hjelpeløse foran eget mål. Hoseth får score to mål til, og Musa får score et han også. I hvert fall et av Moldes to siste burde Bolthof ha reddet. Er det snart på tide at Mikko får prøve seg igjen på A-laget?

Det er alltid fristende å gi dommeren skylda når Vålerenga taper, men denne gangen skal jeg avstå fra det. Greit nok, kanskje vi blir snytt for et straffespark, Tom Nordlies hånd var sikkert en utsrakt hånd og ikke et slag, men ellers synes jeg faktisk ikke Rune Pedersen er mannen å rette frustrasjonen mot nå.

Vi taper 1-5 på hjemmebane for et lag som bare for noen uker siden var nærmest i oppløsning og tapte bortimot to-siffret for andre eliteserielag. Jeg har vikrkelig ikke peiling på hvordan denne trenden kan snus. Ikke orker jeg tenke særlig mye på det heller. Per i dag er det bare to stabile lag i norsk eliteserie: Haugesund og Vålerenga. Du trenger ikke være astrolog for å spå at det er nettopp disse to lagene som rykker ned.