23. serierunde

Stavanger Stadion - 17/9-2000 - 5540 tilskuere

Viking	1 (0)	-	1 (1)	Vålerenga
		28	0-1	Kjetil Rekdal
Rikhardur Dadason	1-1	76

Vålerenga:
Øyvind Bolthof
Kent Karlsen	Erik Hagen		Tom Henning Hovi	Hai Ngoc Tran (Pa Modou-Kah fra 67.)
	Bjørn Viljugrein	Kjetil Rekdal	Aki Riihilahti
	Aasmund Bjørkan (Knut Henry Haraldsen fra 86.)	Kristen Viikmäe	Bjørn Arild Levernes (Lennart Steffensen fra 74.)

Viking: Lars Gaute Bø - Bjørn Dahl, Frode Hansen, Hannu Tihinen, Thomas Pereira - Bjørn Berland (Idar Mathiassen fra 85.), Bjarte L. Aarsheim, Erik Fuglestad, Tom Sanne (Gunnar Aase fra 66.) - Morten Berre, Jørgen Tengesdal (Rikhardur Dadason fra 61.)

Dommer: Frode Kvam, Strindheim
Linjedommere: ,
Gule kort Viking: Hannu Tihinen. Gule kort Vålerenga: ingen
Røde kort Viking: ingen. Røde kort Vålerenga: ingen

To poeng tapt

For å ta det positive først: Vi fikk med oss 1 poeng på bortebane mot sølvkandidaten Viking, et lag vi ikke akkurat kan si å ha taket på borte (hvem kan vi egentlig si det om?) Det negative er selvsagt at Start vant igjen. Dermed ble det to poeng tapt i stedet for 1 poeng vunnet. Uavgjort er etrettferdig resultat etter at lagene dominerte en omgang hver: Vålerenga dominerte i 1., mens Viking eide en 2. omgang som ble sterkt preget av Tom Nordlies taktiske disposisjoner.

Nordlie hadde gjort et par forandringer på det laget som tapte 1-5 mot Molde sist. I den bakre rekka var Pa satt på benken, Hovi var tilbake som midtstopper, og dermed ble KK flyttet ut på høyrebacken. I angrepet var Lennart Steffensen benket til fordel for Ørni.

Kampen begynte nølende fra begge lags side, og i løpet av de første 10 minuttene ble det ikke skapt noen ting. Det var tydlig at Vålerenga hadde bestemt seg for å legge seg med lavt press i denne kampen. Dette ga oss veldig god kontroll bakover, men på midtbanen tapte vi mye dueller, og dermed ble det dårlig med angrepspill.

Etter 15-20 minutter var det Vålerenga som klarte å etablere et visst press på Viking, bl.a. spilte vi oss til en rekke cornere i denne perioden. Som det selvsagt ikke ble
noe av...

Men så, etter 28 minutter, tar vi ledelsen etter et flott angrep. Vi kommer raskt framover på høyrekanten, til slutt er det Villy som får ballen, og han forsøker et gjennomspill til Åsmund Bjørkan. Dette mislykkes, ballen treffer en Viking-forsvarer i stedet, men Villy får ballen tilbake. Andre gangen lykkes han med gjennombruddspasningen, denne gangen er det Kjetil Rekdal som er på løp, og Kjetil er kald og rolig alene med Vikings keeper, og kan sette inn 0-1.

Jubelen var stor blant de ca. 150 frammøtte fra Klanen (for anledningen valgte mange bar overkropp i det utrolig sure været). Og stemningen ble ikke akkurat dårligere av at vi denne gangen faktisk klarte å holde ledelsen til pause. Selv om Viking kom litt mer med på slutten av omgangen, så var det en fullt fortjent ledelse til bortelaget. Utover i omgangen vant vi nesten alle dueller, også på midtbanen, hvor det var slapt i innledningen. Best hos oss synes jeg Hai var. Han vant alt, og Viking kom aldri rundt på siden hans. KK var også bra (han ser ut til å ha hatt godt av oppholdet i Haugesund), og det var godt å ha Hovi tilbake i midtforsvaret.

Viking spillerne så i første omgang ut som om de var mer interessert i en Amanda-pris enn i seriemedaljer. En rekke store skuespillerprestasjoner i fall innenfor Vålerengas 16 m, ga derimot hverken Amanda eller Oscar, men i stedet et gult kort.

2. omgang ble helt forskjellig fra 1. Og grunnen til forandringen lå i at Vålerenga la om fra 4-3-3 til ren 4-5-1, og presset veldig lavt. Dermed ble det Viking dominanse fra ende til annen, men Vålerenga hadde sine kontringer, og burde scoret et mål til. For selv om Viking presset konstant, så skapte de fint lite, særlig de første 20 minuttene av omgangen. Omgangens første store mulighet er det faktisk Ørni som har. Han kommer alene med keeper etter ca 5 minutter, og burde vel nesten scoret på den, men i stedet skyter han rett på keeper.

Etter 13 minutter av omgangen er det nære på selvmål av Viking etter at KK kjemper seg fri på venstrekanten og får lagt inn i midten. En Viking spiller kommer først på ballen og header via egen tverrligger og over. To minutter senere er det Kristen Viikmäe som legger inn fra venstre, og denne gangen er det Aki som avslutter med en heading like utenfor.

Selv om Viking hadde presset hele omgangen, så skiftet kampen til en viss grad karakter etter ca. 15-20 minutter av 2. omgang. Da gjør nemlig Viking to meget gode bytter i at Dadason og Gunnar Aase kommer inn. Plutselig er de mye farligere, og det går da heller ikke mange minuttene før de utligner. Morten Berre spiller til Aase, som runder Pa, og legger inn i midten hvor Dadason rager over alle våre forvarere. Muligens er Bolthof litt
dårlig plassert i denne situasjonen, inn går i alle fall ballen, og det er 1-1.

Det som virkelig er synd i denne situasjonen er at Nordlie var klar over at Dadason skulle inn, og hadde mottrekket klart: Inn med Knut Henry Haraldsen for å nøytralisere islendingen i lufta. I følge NTB byttes Henry i det 86. minutt, altså 25 minutter etter at Dadason kom inn! Jeg trodde faktisk Henry kom inn noe før, men uansett var det alt for sent. Dadason raget flere ganger minst 1 meter over våre spillere.

Vel, la oss ikke dvele lenger ved dette, men bare konstatere at 1 poeng var greit nok i denne kampen. Nordlies 4-5-1 formasjon i den poengnøden vi er nå var et klokt trekk, og Viking skapte faktisk ikke all verden bortsett fra målet. Derfor så bittert at det ikke holdt helt inn, og at man somlet så utilgivelig med å sette innpå Haraldsen.