Klokka er blitt ti på kvelden da jeg ankommer Bohemen. Bussen til Haugesund skal gå om to timer og jeg er ikke spesielt høy i hatten der jeg sitter med Bayeren min. Tenk om denne turen blir like ille som i 1998?

Etter å ha overlevd den turen så sverget jeg på at jeg aldri skulle til Haugesund igjen, men jeg ga turen en ny sjanse. Turen kan umulig bli like ille nå? Eller?

Det er POS-bussen som skal frakte oss til Haugesund denne gangen og det er en buss jeg har lært å stole på etter mang en hockeytur i vinter. Bussen er så og si stappfull og stemningen er rimelig bra. Ut på tur - aldri sur osv. Pilsen smakte fortreffelig og selv om det var sent så var det nok liv i bussen til at det ikke var kjedelig men også ikke for mye liv til at det var plagsomt.

Når jeg i ettertid tenker meg om så gikk turen fort unna. Vi tok et stopp en eller annen plass midt i ødemarka slik at sjåføren fikk tatt den påkrevde pausen sin. Man tente et bål og varmet opp litt lapskaus til alle de sultne sjelene på bussen. Godt intiativ fra Klanen/POS-bussens sin side.

Lapskausen ble spist og vi var på vei etter en drøy time. Det som forundrer meg når jeg sitter på slike langturer er hvor mye norsk natur du får se, men også hvor øde enkelte plasser er. Og der velger nordmenn å bygge hytter. Gjerne mange hytter tett inntil hverandre som mitt oppe på Hauklifjellet. Nordmenn er rare.

Vi ankom Haugesund litt over klokka ti og mens de fleste på bussen sjekket inn på hotellet sitt (det var en del som skulle bli natta over i byen) så tok resten av oss en liten sightseeing-runde i byen. Det tok ikke lang tid før vi fikk inntrykk av at vi hadde sett alt. Klokka 12 åpnet Wembley, som er stampøbben til Maakeberget. Hansa-øllet smakte som vanlig piss og når flere og flere Maaker kom så fant vi fort ut at vi ikke kunne være der stort lengre.

Det som forundret meg litt over Haugesund-supporterne er at de tror face-painting er "in". Det er ikke kult å male ansiktet hvitt og tegne en stor blå stjerne over det ene øyet. Eller å male et blått kors tvers over trynet. Det ser mer ut som du etterligner Braveheart eller en dårlig Kizz-tilhenger. Wembley ble vraket og alle Vålerenga-supporterne flyttet på seg til et annet vannhull hvor man faktisk solgte Ringnes på fat til under 30 kroner. Ikke dårlig!

Tiden frem mot kampstart gikk fort og turen opp til stadion ble tatt i drosje. "Kommer dere fra Oslo" var drosjesjåførens første spørsmål da fire menn med Vålerenga-effekter satte seg inn. Du skal høre mye.

Kampen er det skrevet nok om her på VPN så jeg skal ikke si noe annet enn at det er en tragedie å se Vålerenga knekke så fullstendig sammen. Kanskje spillerne hadde lært hvis de måtte ta buss hjem fra en slik langtur? Uansett, hjemturen ble tatt i en sporveisbuss som hadde reist fra Oslo klokka 06 den dagen. Stemningen var naturligvis ikke god og galgenhumoren satt løst.

Det tok ikke lang tid før bussen nærmest døde ut. Alle var slitne, deppa og selv om vi fikk et stand-up-show innimellom så ble det ikke sagt så mye på hjemturen. Litt over klokka tre sto vi igjen utenfor Bohemen og så var det bare å stille seg i drosjekø for å komme seg hjem.

Nok en gang vil jeg sverge på å aldri reise tilbake til Haugesund, men jeg gir nok turen en ny sjanse neste gang Vålerenga speller der borte..