Kristiandsandturene har nær sagt alltid vært god turer. Også denne gangen ble det en hyggelig tur til sørlandsperla, selv om bilalarmer og måker gjorde sitt for å skremme hardbarkede klansmenn....

Som de fleste vanlige mennesker vet er det som regel ikke hverken moro eller særlig lett å stå opp tidlig på en søndags morgen. Tidlig er før 12, for de av leserne som ikke er vanlige.
Men Vålerenga skulle spille mot Start i Kristiansand og det er da ingen vits i å komme for sent? Dessuten ønsket vi å rekke noen puber før matchen også....
Dermed skulle vi frese avgårde i bil allerede ved ni-tida om morgenen. Med meg hadde jeg to normalt store klanskarer, hvilket medførte at vi måtte starte reisen med å bytte bil slik at alle fikk plass....
Syns forøvrig at transporten min til matchene blir stadig mindre; buss, minibuss og nå bil. Skummelt, men jeg kjører ikke moped til Tromsø. Heller ikke et bittebittelite fly. Nok om det.

Iallefall var vi alle på vei i halv-ti draget med strak kurs for Kristiansand og match. Været var jo fett, litt surrealistisk ble det når det regnet på den ene siden av en tunnel, mens solen skinte på den andre, men stort sett var det jo strålende flott.
Et par pisse/røyke-pauser måtte til nedover, samt at vi fikk gleden av å gumle is på Danebo. Danebo er et seriøst cowboyinspirert veikjøkken hvor man har sadler ved hamburgerdisken. Sikkert kult på åtti-tallet...... og utenfor Oslo i disse dager.
Vi fikk iallefall startet bilalarmen vår og dermed generert nok oppmerksomhet blant de lokale hockeysveisene - til en forandring. Et hjerteattakk var nesten resultatet på en av oss, men som alltid: det gikk bra.
Inn i bilen, et par pils til og jaggu var det ny stopp, på nok en rasteplass full av tyske bobilturister. Trykkletting med påfølgende bilalarm skapte ny furore og oppmerksomhet.
Jeg skal aldri ha alarm på bilen dersom jeg noen gang skaffer meg en. Bil altså.

Resten av turen forløp greit og allerede litt over to skrenset vi til stopp i Kristiansand. Byen var rimelig preget av bakrus etter Quartfestivalen, det var nesten så man kunne høre husveggene klynke og be om dispril.
Kristiansand var også til de grader preget av Vålerengas farger, særlig i sentrumsområdet. Alle var der og det ble mange gledelige gjensyn. Det kom klart fram at det hadde vært rimelig rock n`roll kvelden før, blant annet hadde flere av VPN`s egne ganske så slappe ansiktsuttrykk. På Phileas Fogg var det en stor kvote med klansfolk og vi knallet i oss en kald en der.
Alle sto/satt i sola og nøt tilværelsen da en lokal, garantert fyllesjuk måke tok sin grusomme hevn for Quartfestival og annen hubaluba. Måka var ondsinnet nok til å drite fra stor høyde på en gatelampeskjerm på uteserveringa. Resultatet var at hele ladningen rikosjetterte på lampa og ble spredd ut i vifteform over en del av oss som satt og nøt pilsen. Hysterisk morsomt, særlig for de som satt på de andre bordene og som slapp unna. Ikke fullt så artig for oss som tok imot. Hvis den måka leser dette: jeg veit hvor du bor.....

Etter å fylt opp magen med burger på Paddys, ålreit sted, tuslet vi til ny uteservering. Kristiansand er en meget idyllisk og koselig by, selv om selve sentrumsområdet minner meg om turiststrøk på Mallorca e.l.
Som sagt, det er koselig der nede, men ikke spesielt billig, noe våre kompisers lommebøker bar preg av. Etter litt mer utepils var det på tide å komme seg til stadion. Og selv om sjåføren syns det er morsomt å kvele en automatbil, (god gjort!), i Kristiansands mest traffikerte lyskryss, fant vi greit fram.

Kristiansand Stadion er en helt ålreit stadion; en langside med sitteplasser under tak, og en nyopppusset langside med ståplasser uten tak. I tillegg kan man stå/sitte på gresset bak ståtribunen eller i den ene svingen. I den siste svingen er det vel ikke plasser. Ganske fullt ble det denne dagen også, over 8000 og publikumsrekord. Sånn er det når Vålerenga er i byen.....
Det var virkelig mange Vålerengasupportere som hadde tatt turen; vi fylte lett opp vår del av ståtribunen. Det er vanskelig å si eksakt, men jeg tipper mellom nærmere 800 av oss, kanskje fler? De lokale supporterne Tigerberget sto på den andre enden av ståtribune så det var ingen fare for bråk. Dessuten hører det med til historien at Tigerberget er som regel venneligheten selv og det er alltid trivelig å dra til Sørlandet.
Litt dårlig var det kanskje av arrangørene å ikke sette av mer plass til Klanen, det ble ganske fullt på vår del av tribunen. Men det er vel ikke lett å gjette hvor mange av oss som kommer.

Matchen kom igang og det var bra stemning på tribunen vår. Riktignok bar syngingen preg av at mange hadde fått sin kvote med alkohol og at vi var så mange at flere sanger ble startet samtidig.
Plutselig skal gud og hvermann med nok promille starte sanger i hytt og pine. Slikt blir det lett kokos av, men det gikk nogenlunde greit.
Stemningen steg ytterligere da Ødegaard scorte på frispark, for så å rase ned da Start utlignet og deretter tok ledelsen.
Folket var matt og deppa, det kjentes igjen ut som om poengene skulle glippe. Jeg kan forstå at det er vanskelig å synge når man får ballen i trynet sånn, men vi bør iallefall holde for gode for å skjelle ut spillerne som er på banen. Vi har klart å synge bra i motgang før, det er kanskje på tide å prøve det igjen. Litt sånn fandenivoldsk "kanskje-vi-taper-men-dere-skal-høre-oss-selv-om-skuta-synker"-synging kanskje?
Uansett så tok stemningen seg opp da Vålerenga tok seg sammen på banen, først ved Hagens utligning og deretter ved Pagges matchvinner. Det var kanskje like greit at det ikke var tak over ståtribunen for den hadde nok letta der. Sjelden har jeg sett så mange blide ansikter på tribunen iår, håper det ikke var siste gang. Spillerne takket for kampen, og vi ville ikke forlate tribunen.

Til slutt var det allikevel på tide å komme seg avgårde, så jeg tuslet til bilen med den ene av mine reisekompanjonger. Reisekompanjong nr. 2 derimot eier ikke stedssans så han hadde gått seg bort. I Kristiansand. Godt gjort igjen.
Men, det er det man har mobiltelefoner til og etter litt veiledning var vi igjen samlet som en stor glad familie.
De siste pilsene var fortsatt kalde, (kjølebag er bare rent gull!!), og selv vi raste inn i køen fra helvete foran Drammen gikk turen svært så greit. Tigerstaden fikk æren av vår litt slitne, men lykkelige hjemkomst litt over ett.

Turene til Kristiansand er bare blant de som man "må" ha med seg. Alltid mange som drar, god stemning og hyggelige folk som verter, både supportere, pubene og stadionpersonalet. Det er nesten så man håper at Start ikke rykker ned........