For tre år siden spilte Vålerenga i 1.divisjon og Klanen satte opp tur til Drøbak med båt, en vakker sommerdag. Det var virkelig en av de aller, aller beste turene i Klanshistorien noensinne. Drøbak/Frogn er i en av de lavere divisjonene, vi er i eliten (ennå), men det hindret oss ikke i å benytte anledningen til å dra på båttur igjen, denne gang til Moss.

Og la meg bare slå det fast en gang for alle: be til alle mulige makter, onde, gode og de litt halvduste, om at det alltid vil finnes et lag i Vålerengas divisjon som holder til ved sjøen og innenfor båtturs avstand fra hovedstaden. Og at NFF setter oss opp på bortekamp mot de i sommerperioden. For slike turer som dette kan vi vel ikke få nok av......

Det startet med den nesten obligatoriske "hvor er båten"-marsjen, selv om det denne gangen ble en kortere variant enn i 1997. Rundt en 160 mann (og kvinner) bordet M/S Akerø fra Festningsbrygga. Forøvrig en av de båtene vi hadde på turen i -97 også, og man kunne formelig høre hvordan båten klynket i begeistring over å se oss igjen.
En flott båt med god plass og hyggelig mannskap som serverte 0,4 med iskaldt gull for 35 spenn. Glimrende, spør du meg. Været var flott og alt lå meget godt an. Kanskje litt synd at ikke flere ble med, båten var ikke utsolgt, men avgang på en hverdag, selv om det var streik, reduserte nok antallet Klanssjømenn.

Som de særingene vi i VPN er satte vi oss godt til....i skyggen...i hjørnet. VPN-folket er som kjent mer paranoide enn de fleste religiøse grupper i USA, selv i midtvesten, dermed satt vår lille gruppe svært, svært nære redningsflåtene..
Men etterhvert som Ringnes kommuniserte med cellene i kroppen var det bare å innse at også vi måtte gjøre som de andre, mer sosialt intelligente klansfolkene og komme oss ut i sola. Bare de aller mest paranoide kunne sitte litt i skyggen og i nærheten av en redningsflåte.....
Ombord på båten var det også mulig å kjøpe reker og majones, for de av dere som var sjuke nok til å spise noe fra havet. Eller evt. loff med syltetøy for de som savna modern. Mao var de fleste behov dekket. Båten putret nedover fjorden, uten å skremme noen, og uten at noen presterte å ramle overbord iår. Og vi satt i solsteiken og unngikk dehydrering gjennom b-vitaminer. Kanskje ikke helt korrekt medisinsk, men det funka.

Og her kommer dessverre dagens kritikk, for noe har man da alltid å klage på som Vålerengasupporter: Båten var for tidlig framme. Punktum. Vi dro litt over 12, og var vel i Moss rundt halv tre-draget, (tror jeg). Og det er ganske synd, så digg som det var å cruise fjorden med kald Ringnes. Vi trodde først at vi skulle fra båten rett til stadion, dernest at vi skulle ankomme nærmere fire. Men kapteinen må jo ha stått på gassen, (nei, er ikke sjømann, vet ikke hva det heter egentlig), og dermed ble godturen litt for kort. Vi kjørte til og med forbi prammen "Børre"...

Iallefall var det bestemt at vi skulle hærta Dirty Nellies, en av disse irske pubene. Etter en folkemarsj gjennom byen, hvor de mest harry av oss skal tøffe seg for lokalbefolkningen, var vi framme ved puben. Nellies i Moss har 4 etasjer eller noe sånt, og Klansfolket overtok takterrassen. Egentlig overraskende at alle kom seg opp alle etasjene, gjennomsnittskondisen tatt i betraktning. Et Mosseflagg raste "tilfeldigvis" ned fra taket, men etter at en ung kvinnelig Mossesupporter strammet oss opp litt ble det hengt opp igjen. For noen tøfler? Eller bare svake for det svake kjønn...
Puben hadde Caffreys på fat og etter min ydmyke mening er dette virkelig et godt øl. Blir jo blid av slikt! Og med uteservering og sol var det ikke såååå leit at vi gikk av båten tidligere enn ventet.

Etter noen småsvimle timer på puben var det avgang til stadion. Skjønt stadion, det er det vel ikke....??
Det er en utrolig massiv lecablokk på den ene langsiden med sittetribuner opp i mente og ekstra. Ellers er det bare lave asfalt og tretribuner hele veien rundt. Sånne drittstadioner som denne er det beste eksemplet på at fotball og tribunekultur er noe som svært få forstår noe av i Norge.
Bønder.
Tretribunen imponerte nok en gang med at den holdt oss, men en dag kommer folk til å stryke med p.g.a. de plankene....
Som vanlig var det mange Vålerengasupportere i Moss, og nesten som vanlig var vi ikke flinke til å kle oss ut til karnevalet. Tribunen tok vi iallefall over, og det var mer motstand fra den lokale russen enn den beryktede Kråkevingen. Ålreit stemning og synging fra oss, selv om det nok kunne vært bedre.

Så gikk det som det gjerne går med Vålerenga, vi taper kampen på overtid og en dag som har vært skikkelig digg går over til å være skikkelig dritt.
For nå er det slutt på båtturen, pilsen og moroa. Vi laster inn deprimerte klansfolk på gamle leddbusser fra Oslo Sporveier. Litt annen opplevelse enn kos på fjorden for å si det sånn....men men.
Det er ganske trykket stemning på bussen, men heldigvis går turen hjem raskt og greit. Vel hjemme i Oslo tuslet noen innom Bohemen for en trøstebayer. Selv gikk denne karen rolig forbi Rådhuskaia og tenkte på hvor bra dagen hadde vært.

Vi kan nok innse det, Klanen blir aldri sjømenn, Vålerenga vinner sjelden i Moss, men båtturer må vi ha fler av....