Vålerenga Fotball på nett

Vålerenga Fotball på nett

Arkivet 2001

Intervjuer

Stø kurs fremover?

Som nær sagt vanlig var det ganske fullt i kjellern på Sjappa da den nye hovedtreneren ville snakke til Klanen. Det var ikke bare Rekdal som var til stede, men også Kenneth Rosén og Geir Bakke hadde tatt seg en tur.

Det er forøvrig noe ganske fascinerende med å se kanskje 150 Klansmenn følge nøye med og holde helt kjeft. I den kombinasjonen. Sjelden kost.

Kjetil åpnet ballet med å fortelle om seg selv og poengterte at han trodde hans erfaring ville være nok for jobben. Han pekte på de gode sidene med klubben, nemlig spillerstallen og spesielt Vallhall, samt det at han mente Kenneth Rosén ville være "gull verdt".
Videre handlet det om spillerstilen, (som skal i essensen være den samme) og treningsmetoder før han gikk inn på rollene til seg selv, Rosén og Bakke, (spillende trener, sporstlig ansvarlig og assistent-trener). Kjetil sa tydlig fra om at han vil stille hardere krav over hele fjøla, slik han allerede gjorde etter nedrykket, hvilket han mente var ganske høyt oppe på skalaen over det verste han har opplevd.
Rekdal sa videre at han ikke hadde presset Nordlie ut og at han fikk tilbudet om jobben først på torsdag, altså etter Nordlies avgang torsdag. Et tilbud han godtok.

Deretter gikk han inn på mer fotball og motivasjonsspesifikke ting som treningsnivå etc. Han ønsket mer kontakt mellom spillere og Klanen, da han mente det i de siste årene hadde blitt større avstand mellom de to. Kjetil ønsker mer av sosiale oppgaver for spillerne, nettopp f.eks. med Klanen. Interessant tenkt, spør du meg.
Han ville og ta opp flere konkrete forslag med Klansstyret. Kjetil virket veldig opptatte av å synliggjøre spillerne mer både for fansen og samtidig gjøre de til forbilleder for kommende generasjoner av Vålerengaspillere. Samtidig ønsket han mer sammenknytning av spillerne internt også. Rett og slett mer "kompiser" hørtes det ut som? Det var mye snakk om disiplin, motivasjon, evner etc etc. Mange ting som ofte høres ut som floskler, men like fullt er viktig når man skal stake ut en kurs.
Kjetil virket ganske innbitt når han snakket om hvilke krav han ville stille spillerne, ord som nok varmet de som var der.

Deretter tok Geir Bakke over. Som det første han gjorde hilste han fra Tom Nordlie til alle sammen før han presiserte at Nordlie var glad for at Bakke fortsatte i klubben. Geir sa han skulle være kontinuitetsbæreren i klubben og sikre videreutviklingen av spillerstilen som nå er nedfelt.
Også var det duket for en jovial svenske, nemlig Kenneth Rosén. Han konstaterte først at om Geir var kontinuitetsbæreren når det gjaldt spillerstil så var han kontinuitetsbæreren når det gjaldt vekt. Han sa at nå måtte man se fremover, og han ville forberede oss alle, spillere og Klanen om at de lagene vi møter neste år ikke blir noen walkover. Alle lag mobiliserer ekstra når de møter Vålerenga og derfor må Vålerenga mobilisere ekstra til hver match selv. Dette veit jo Kenneth fra sin tid i Bryne, som han også nevnte. Storbygutta må jobbe like hardt som bønda når det gjaldt. Sant nok.

Etter dette var det endel spørsmål som de tre i trenerapparatet tok på strak arm før Klanen v/Jørund delte ut litt høyverdig litteratur til de tre herrer:
Sun Tzu`s klassiske "Kunsten å krige".

Stort klarere kan det vel ikke sies?

Summa summarum var det en bra seanse, må jeg nok si. De tre virket som om de hadde en fin tone seg imellom, samt at deres roller og samarbeid virket greit definert.
Rekdal var både ydmyk for oppgaven, samtidig som om han virket meget innbitt og klar på kravene han kom til å stille til alle rundt seg, Geir Bakke sto fram som en fornuftig, sakkyndig og fornuftig fyr, mens Kenneth Rosén virka akkurat så gal som jeg vil ha han. En ganske kul fyr, som samtidig virket målbevisst.

Av de tingene som kom opp må jeg si at særlig Kjetils ønske om å knytte nærere bånd mellom spillere, klubb og supportere i alle aldere var bra. Uten å glemme de harde kravene som spillerne ville få på det sportslige...
Det er ikke fritt for at Vålerengasupporterne har følt seg fremmedgjort ovenfor egne spillere som tjener flerfoldige hundretusner uten engang å vise seg noe annet sted enn Hegdehaugsveien og på vestkanten.

Personlig var jeg glad for å høre at Bakke er med og at spillerstilen fortsetter med samme hovedfilosofi. Det glatter lissom litt over dette med brudd i kontinuitet og hindrer tanken på at man plutselig igjen sitter med feil spillermateriell i forhold til hva slags fotball man vil spille.

Og når absolutt alt kommer til alt så er vi der vi som Vålerengasupportere alltid har vært:
Enten håpe og tro på suksess denne gangen også, eller droppe vårt forhold til klubben. For ekte supportere er det ikke et reelt valg. Tanken på å svikte eksisterer ikke.
Lykke til, Kjetil og co.