Umbro Cup semifinale

Kongsvingerhallen - 13/1-2001 - 1136 tilskuere
|
Vålerenga
|
0 (0) |
- |
0 (0) |
Lillestrøm |
|
Vålerenga:
|
|
Steinar Sørlie
|
|
|
Ronny Døhli
|
Pa Modou-Kah
|
|
Tom Henning Hovi
|
Freddy Dos Santos
|
|
|
Bjørn Arild Levernes
|
|
Aki Riihilahti
|
|
Bjørn Viljugrein
|
|
|
Aasmund Bjørkan
|
|
Kamal Saaliti
|
|
Lennart Steffensen (Amir Sharif 80.)
|
Lillestrøm: Den vanlige gjengen + noen nye
Dommer: Bjørn Hansen, Lyn
Linjedommere: ,
Gule kort Vålerenga: Bjørn Viljugrein, Pa Modou-Kah, muligens fler. Gule kort Lillestrøm: Sveinung Fjeldstad, muligens fler
Røde kort Vålerenga: ingen. Røde kort Lillestrøm: ingen
Et snev av "nye Enga"

Lagene hadde hver sin omgang i Kongsvingerhallen i Umbro Cup. Første omgang var Lillestrøms uten at laget kom til ordentlig farlige målsjanser annet enn på noen dødballer. Andre omgang var Vålerengas, hvor vi blant annet fikk se Kamal Saaliti alene mot keeper og Bjørn Viljugrein skyte i tverrliggeren fra 30 meter. Men mål ble det ikke. Vålerenga tapte selvfølgelig straffekonken etter kampen.
For å ta det nest-viktigste først: Fotball innendørs i januar i det lite vakre tettstedet Kongsvinger er kanskje ikke akkurat det menigmann bruker fritida si på. Legger man til 15 minusgrader og de snaue 2 timene det tar å kjøre til dette avsidesliggende veikrysset så er vel agendaen satt.
Det viktigste derimot: Årets første kamp med Vålerenga ga klare signaler om at en rekke mer eller mindre etablerte "stjerner" får konkurranse om plassene sine denne sesongen. Av de spillerne som deltok i situasjonskomedien mot Sogndal var det mange spillere som ikke var med. Og det skal vi vel være fornøyde med? (Rekdal og Viikmae er ute med skade.) For: de spillerne som markerte seg mest under kampen, var faktisk spillere vi ikke så noe til forrige sesong, eller spillere som er nye i årets stall.
Om det var de nye draktene, fandenivoldsk innstilling eller rett og slett et snev av "nye Enga" vi fikk bivåne denne lørdagsettermiddagen er uklart. (Rent personlig tror jeg det var en kombinasjon av alle tre.)
Enga har avsparket i første omgang, og starter noe fomlete. Pa markerer seg allerede etter få minutter på en plass han tydeligvis trives på. Som midtstopper er han faktisk på en plass der både hodestyrken og hans offensive kvaliteter kommer på sin plass. I samspill med Hagen eller Hovi kan Pa faktisk føre til at det tar mindre enn to minutter for Enga å komme seg i angrep, rett og slett fordi han leser spillet bra og bryter motstanderen tidlig. Gang på gang har vi sett forsvarsspillere som rygger og rygger og rygger mens motstanderen fosser fram. Slik var det ikke denne gangen.
LSK kommer best i gang, og etter fem minutter får de frispark fra 25 m, etter klønete forsvarspill av Enga. Her rydder Hovi opp, men må gjøre det på den ufine måten. Skuddet er farlig men en av dagens menn i Engadrakt - Steinar Sørlie - redder pent og får slått skuddet til corner. Det blir en del "klabb og babb" i forbindelse med corneren, men ballen havner ikke i målet, men blir slått ut til midtbanen. På denne delen av banen var styrkeforholdet jevnt, og det ble en del kriging og mye fram-og-tilbake fotball uten at noe særlig ble produsert.
Fram mot 15 minutter presser LSK, uten at det blir særlig farlig. Sørlie plukker lett ned det som kommer inn i hans arbeidsområde. Forsvaret til LSK er som vanlig solid, Bjarmann leder sine menn og de rydder opp det som kommer av initiativ fra Enga. Aki har et skudd på mål i denne perioden, men målet står på en måte ikke nede ved cornerflagget...
Etter hvert kommer Enga mer inn i kampen, godt anført av Dos Santos, Pa og Saaliti. Likevel er det Levernes som kan kvittere ut dagens første mulighet for Enga. Midtveis i omgangen får han ballen på 18 meter etter et raskt (!) Enga-angrep, demper ballen på brystet og smeller til på halv-volley. Ballen går 2 meter utenfor. Det er mer initiativ i Enga i denne perioden. Det blir mer strekk i laget og en av grunnene til dette er Sørlies evne til å sette raskt igang, Pa eller Hovi som bryter LSKs nokså monotone angrep og Saalitis hurtighet. Det er på høyresida Enga gjør det best, Steffensen er nokså anonym, Døhli derimot viser takter med den ene langturen etter den andre opp langs høyresida. Han pådrar seg gult kort etter 40 minutter, LSK får frispark som blir slått til corner, denne klareres og så:
Med åtte eller ni mann i angrep er LSK i ubalanse. Dette ser Sørlie og han setter raskt i gang. Enga fosser framover, ballen spilles til Saaliti som plutselig befinner seg i god posisjon. At Bjarmann ikke er tilbake, gir Enga rom, og dermed blir det farlig, og dermed blir Saaliti meid i bakken. Frisparket ender i lite.
Som om dette ikke er nok: Rett etterpå bryter Pa, og Enga kontrer igjen(!). Dessverre mangler Enga den siste lille touch"en og det som kunne blitt en corner, ender opp som et innkast. Villy får ballen og skyter, nokså ufarlig, men han prøver. Så er omgangen slutt, og det står 0-0.
Andre omgang er ikke minuttet før en LSK forsvarer serverer ballen på det berømte sølvfatet (En Waltin med andre ord) til Saaliti. Alene med keeper skal man score Kamal! At det ikke ble slik skyldes først og fremst en kjemperedning, sekundært at skuddet var noe dårlig plassert. Men det at Saaliti oppfatter situasjonen gir et stort pluss i boka. Omgangen preges av et Enga som tydeligvis har fått beskjed om å strekke laget i større grad, dette skaper som kjent rom, noe LSKs "knokkelfotball" ikke er veldig komfortabel med. Enga har presset og initiativet i kampen. Dos Santos legger ut på flere turer opp langs sidelinja, Saaliti er nesten gjennom flere ganger, men går i offside - som LSK forsvaret får bare de strekker en finger i været hver gang - eller blir taklet av store stygge LSK forsvarere.
Etter 17 minutter noteres den andre målsjansen Enga: Døhli tar med seg ballen opp, legger inn mot midten og der får Villjugrein stå nokså umarkert. Han denger til læret og ballen smeller i krysset så flisene fyker. Utrolig nok spretter ballen i 45 graders vinkel og treffer LSKs keeper i ryggen, og fortsetter nesten i mål, men ballen finner veien til keepers hansker og ikke nettmaskene. (Dette skuddet kan minne litt om 1-0 målet i situasjonskomedien mot Sogndal, bortsett fra at Kaven kastet ballen i mål og ikke ut...).
Så blir strekken borte, og midtbanekrigen er tilbake. Dette er tydeligvis noe LSK liker. Men Pa og Hovi bryter de fleste tilløpene til angrep. Enga er likevel sterkest når det blir rom å spille på, Bjørkan som har vært lite involvert i kampen så langt våkner til liv etter halvspilt andreomgang og serverer en del frekke detaljer, uten at det blir så mye mer enn det.
Så: Som et troll i esken er plutselig Magnus Powell der, omtrent 1 meter offside, uten at det flagges og dermed så står det skrevet at LSK kommer til å score i notatene til denne referenten. Men den gang ei! Sørlie redder mesterlig - så hvor i huleste var du den 30. oktober i fjor Steinar?
Det hardner til frustrerte LSK-spillere, som trodde dette skulle bli grei skruing, bruker litt flere midler enn de som omfattes av regelboka, det tenner en del Enga spillere. Dommeren får dermed muligheten til å dele ut noen kort og gir noen frispark. LSK ser mest ut som om de er fornøyde med resultatet. Står det 0-0 ved slutt går man direkte til straffekonk, så det er LSK med sine gule og sorte drakter som ser mest ut som et italiensk landslag i denne perioden, selv om Engas nye drakter minner veldig om de Gli Azzuri har.
Ti minutter før slutt får vi dagens peneste angrep. Pa er på tur og kommer seg helt til dølinja etter et dribleraid vi gjerne vil se flere av. Han legger oppskriftsmessig ut i den klassiske "45-grader"n". Ballen når såvidt Bjørkan, men det blir ikke nettkjenning.
Etter 80 minutter kommer Amal Sharif inn for Steffensen. Minuttet senere får Pa gult kort for å ha hindret LSK i sette i gang spillet raskt etter at dommeren har blåst for frispark. Om Pa ikke hadde gjort dette ville resultatet muligens sett annerledes ut. For: Enga er i totalt ubalanse bakover. Pas gest til dommeren for det gule kortet er også verdt en kommentar. Festelig. Fem minutter senere er det Hovi som spiller knokkelfotball og får gult kort. En hissig Arild Sundgot (?) går på Hovi, og den ellers så sindige Hovi tenner på alle pluggene og blir vel mer eller mindre reddet av Pa som skjønner at dette kan ende opp med et stk. kanaribiff a la Sundgot hvis ingen stopper Hovi.
Kampen begynner å ebbe ut. Enga presser og Saaliti har dagens mest raffinerte pasning mot Sharif: Rett foran Klanen ser det ut som om ballen skal gå over sidelinja, Saaliti er i ubalanse, men slenger høyrefoten bak venstrebeinet og stusser ballen inn mot Sharif som er på full fart gjennom LSK-forsvaret. Hvis det var offside så er jeg enten blind, eller blendet av pasningen. Samma kan det være, pent var det ihvertfall.
Dermed ender kampen 0-0. Det blir straffekonk. Den taper Enga etter at Levernes treffer tverrliggeren. Sørlie er på to av straffene, Aki, Dos Santos og Pa setter sine.
Dermed kan kanarifansen feire nok en seier mot hovedfienden. Men: Vi kan dra hjem med hodet hevet: Dette laget kommer til å bli det nye Enga, og hvis vi ikke rykker opp direkte skal jeg personlig spise den nye NIKE-drakta mi.
PS1: Dagens favorittsang på tribunen var "Syng Høyt" i gospel-versjon. Det svingte av Klanen faktisk.
PS2: En annen ting: Det er greit å være engasjert, men kast ikke flasker etter dommeren. Det er vi som taper på slik oppførsel.