Treningskamp

Vallhall - 19/1-2001 - ca. 100 tilskuere

Vålerenga	1 (0)	-	0 (0)	Lyn
Espen Musæus	1-0	55

Vålerenga:
Steinar Sørlie
Ronny Døhli	Pa Modou-Kah		Tom Henning Hovi	Freddy Dos Santos
Bjørn Viljugrein		Aki Riihilahti		Bjørn Arild Levernes
Espen Musæus		Kamal Saaliti (Erik Hagen 60)		Lennart Steffensen (Rune Hagen 46)

Lyn: Thomas André Ødegaard Ole Bjørn Sundgot - Frode Hansen - Odd Karl Stangnes - Yngvar Håkonsen Espen Haug - Axel Kolle - Andreas Mayer Tommy Nilsen - Eldar Hadzimehmedovic - Kjetil Løvvik

Dommer: Bjørn Hansen, Lyn
Linjedommere: ,
Gule kort Vålerenga: ingen. Gule kort Lyn: ingen
Røde kort Vålerenga: ingen. Røde kort Lyn: ingen

Best i Byen

En fotballkamp i januar, i Norge, pleier ikke og burde ikke hverken vektlegges eller trekke til seg mer enn et minumum av interesse. Vi skal prøve å overholde disse retningslinjene her, men på den annen side: Det er snakk om Vålerengas første kamp i Vallhall, det er snakk om den første kampen mot Lyn på mange år og ikke minst så er det snakk om at forrige sesong ettorlot spørsmål om Vålerengas spillestil som må besvares før man kan begynne å tro at det noensinne skal bli et storlag.

For å ta det siste først: Fjorårets Vålerenga viste seg som et lag med et godt forsvar. Laget spilte også til dels bra i midtbaneleddet, selv om det var en del å rette på når det gjaldt presisjonen i pasningspillet. Men i angrepsspillet viste Vålerenga enorme svakheter, spillet var tannløst og spillerne manglet både kraft og ideer så snart ballen nærmet seg motstanderens 16 meter. Disse problemene var forøvrig åpenbare allerede i fjorårets forsesong og det er på mange måter helt uforståelig at man ikke har lykkes i å bedre situasjonen ennå: For det er vel det som må bli hoveddommen etter kampen mot Lyn, mens forsvaret og midtbanen ser ut til å fungere bra, til dels meget bra, er angrepsspillet er fortsatt like tann- og ide-løst som det var i fjor. (Som et lite kontra burde det jo nevnes at hverken Kristen Viikmäe (operert), Kjetil Rekdal (operert), eller Aasmund Bjørkan (kink i ryggen) var på banen. I tillegg til at det faktisk var tegn til forbedring i kampen mot Lillestrøm sist helg, kanskje denne kampen bare var et lite tilbakefall til gamle synder...)

Og de gode nyhetene? Vel, Vålerenga vant kampen, så vi slipper å høre masse mas fra Lyn-kanten på en stund. Forsvaret ser meget bra ut. Midtbanen hadde full kontroll. Vallhall er flott og tillater laget å forberede sesongen på en helt annen måte enn før. Og, ikke minst, det ser ut til at Vålerenga har fått to "nye" spillere i løpet av vinteren som kommer til styrke laget betraktelig: Freddy dos Santos og Pa Modou-Kah. Tar vi med Amir Sharif også er det tegn til en lykkelig utvikling. Og for de som sier at Pa Modou-Kah ikke er en ny spiller: Vent til du har sett ham i år, han har vokst enormt som spiller i løpet av vinteren, det eneste som kan felle ham nå er vel at selvtillitten blir for stor.

Lyn og Vålerenga har byttet divisjon siden sist, en kunne derfor kanskje forvente at Lyn burde styre denne kampen. Og, slik åpnet kampen også, etter knappe minuttet hadde Lyn gått rett i angrep fra høyre og de syntes å komme svært lett til avslutning. Heldigvis skulle det vise seg at dette nærmest var Lyns beste periode i kampen, det tok ikke mange minuttene før Vålerenga var igang og overtok føringen. Dette førte umiddelbart til sjanser: etter 3 minutter frispiller Bjørn Viljugrein Espen Musæus på høyresiden, Musæus har dessverre ikke nok fart og må avslutte fra hjørnet av 16 meteren, i nettveggen. Vålerenga fortsetter å presse og etter 6 minutter er det Lennart Steffensens tur til å få prøve seg med et skudd fra venstre. Presset varer ikke og kvaliteten i spillet faller mens Lyn greier å utjevne Vålerengas lille overtak. Vålerengas angrepsspill blir også svært stereotypt med lange innlegg, som nok er ment for spissene, som ender i hendene på Lyn-keeper Thomas Andrè Ødegaard. Lyn har heller ikke noe angrepsspill å skrive hjem om og spillet er rett og kjedelig.

Etter halvtimen glimter det litt til. Freddy dos Santos fører ballen opp på venstresiden før han leverer den til Bjørn Arild Levernes. Dos Santos ser at det er stort rom foran Ørni og setter fart i det som ser ut til å bli en flott overlap. Ørni skjønner tegningen og sender ballen i retning rommet. Dessverre skjønner Bjørn Viljugrein ingenting, tror pasningen er ment for seg og snapper den. Men før man rekker å banne, har Villy snudd seg, sett Kamal Saaliti inne i 16 metersfeltet og sendt en vakker pasning. Kamal legger tilbake til Aki Riihilahti som stormer mot mål. 1-0 tenkte vi, men Aki ville dessverre heller se om det var mulig å skyte over fra 5 meter. Det var det. Like etter vinner Vålerenga en corner etter god kjemping av Bjørn Viljugrein. Corneren er for en gangs skyld bra slått og Espen Musæus har også sjansen til å sette ballen i et så godt som åpent mål. Men sjansen blir rotet bort mens Musæus prøver å bestemme hvilken fot han skal skyte med. Det blir to Vålerenga cornere til i samme slengen uten at man kommer nærmere nettmaskene.

Kvaliteten faller så igjen og Vålerenga ser ut til å ha god kontroll i en dårlig kamp helt til slutten av omgangen da Bjørn Viljugrein bestemmer seg for å sende avgårde et tilbakespill som nesten blir snappet opp av Eldar Hadzimehmedovic. Heldigvis redder Steinar Sørlie skuddet. Lyn rekker et bra angrep til, ved Espen Haug på høyre side til Eldar Hadzimehmedovic like før pause, uten at det heller resulterer i mål.

Lennart Steffensen hadde ingen god dag på venstresiden i første omgang og blir erstattet med Rune Hagen i pausen. Om byttet er grunnen eller ikke er ikke godt å si men i 2. omgang spiller Vålerenga bedre angrepsspill enn i 1., mens Lyn ikke ser ut til få til noe som helst.

Pa har tydeligvis lyst til å vinne kampen for etter 51 minutter fører han ballen fra egen halvdel rett opp i midten, finter av en Lyn forsvarer på Lyns 16 meter og tvinger Lyn til å gi corner. Vålerenga fortsetter å presse, men det er en forsvartabbe som gir målet: Et dårlig slått tilbakespill blir snappet opp av Espen Musæus, som alene med keeper setter ballen i mål far ca. 16 meter.

Som vanlig følger en Lyn-sjanse like etter målet, men det er Vålerenga som eier kampen. Rune Hagen skaper en god del på venstresiden og etter en liten omorgansering (Kamal Saaliti ut, Erik Hagen inn, Tom Henning Hovi ut på venstrebekk Freddy dos Santos opp på høyreving og Musæus inn på midten) er det ingen tvil om hvem som er det beste laget. Skikkelige målsjanser blir det dessverre ikke mange av allikevel. Det må nok en Lyn tabbe til i forsvaret før Freddy Dos Santos er alene med keeper etter 65 minutter. Her burde det stått 2-0 men Lyns Ødegaard redder.

Det er faktisk Erik Hagen som starter mange av Vålerengas angrep, han vandrer med ballen opp mot midtsirkelen for deretter å slå en lang ball enten mot midten eller mot en av vingene. Dette synes mest effektivt når ballen går mot vingen, som når Rune Hagen mottar en lang pasning helt ute på venstresiden etter 70 minutter. Hagen får slått et bra innlegg som resulterer i corner. Like etter er det Bjørn Viljugrein som frispiller Tom Henning Hovi(!), han demper ballen på brystet på hjørnet av 16 meteren men skuddet går like utenfor. Vålerenga fortsetter å presse, og etter 85 minutter kommer et av dagen peneste Vålerenga angrep der Tom Henning Hovi får lagt inn fra venstre. Freddy dos Santos er på plass men får ikke headet ballen i mål.

Og det var det. En typisk januarkamp i Norge. Kampens store attraksjon var Vålerengas nye landslagspiller Pa Modou-Kah som var helt suveren, på grensen til nonchalant, i forsvar. Han velger løsninger som virker like overraskende på tilskueren som de i ettertid viser seg å være riktige, og blir garantert en fryd å følge i Vålerengadrakt framover.