Treningskamp

Nadderud kunstgress - 23/3-2001 - 150 tilskuere

Vålerenga	5 (3)	-	1 (0)	Aalesund
Bjørn Viljugrein (str.)	1-0	19
Rune Hagen	2-0	24
Rune Hagen	3-0	32
Lennart Steffensen	4-0	54
		75	4-1	Thor Hogne Aarøy
Freddy dos Santos	5-1	80

Vålerenga:
Steinar Sørlie
Freddy dos Santos	Erik Hagen		Tom Henning Hovi (59: Steven Larsen)	Hai Ngoc Tran (78: Jamal El-Mazaari)
	Bjørn Viljugrein	Kjetil Rekdal (75: Yassir Bashir)	Lennart Steffensen
	Aasmund Bjørkan	Bjørn Arild Levernes	Rune Hagen (57: Jonas Krogstad)

Aalesund:

Dommer:
Linjedommere: ,
Gule kort Vålerenga: -. Gule kort Aalesund: -
Røde kort Vålerenga: -. Røde kort Aalesund: -

Imponerende enkelt

Vålerenga fortsatte den gode trenden med en overbevisende 5-1 seieren over Aalesund. Vestlendingene hang godt med det første kvarteret, men etter at VIF scoret sitt første mål var det bare ett lag på banen. Mest imponerende var Aasmund Bjørkan og Freddy dos Santos.

VIF stilte uten Viikmäe, Musæus, Døhli, Kah og Heiaas mot Aalesund, men pussig nok var ingen av dem det minste savnet. Kjetil Rekdal benyttet anledningen til å være litt kreativ med lagoppstillingen, og satset på Levernes som spiss, mens Lennart Steffensen fikk prøve seg som indreløper. Ingen av delene var særlig vellykket, men nå er i det minste de eksperimentene unnagjort.

Åpningen av kampen var slik fotball i mars pleier å være: grå, trist og uinspirert. AaFK hadde ballen like mye som VIF i åpningen, men fant aldri noen vei gjennom forsvaret. Et forsvar som forøvrig ble særdeles godt dirigert av Steinar Sørlie. Vålerenga var heller ikke særlig truende innledningsvis, og et par løse avslutninger fra Rune Hagen var alt vi fikk til.

Aasmund Bjørkan så lovende ut fra start, og han begynner sånn smått å få på plass samarbeidet med Bjørn Viljugrein. Bjørkan havnet ikke på scoringslisten selv i dag, men var sentral i de fire første målene til Vålerenga.

Det første kom etter et drøyt kvarter. Bjørkan ble spilt fri av Villy, men ble dratt ned av en Aalesund-forsvarer. Soleklar straffe, og den satte Bjørn Viljugrein i mål. Hvorfor han tok straffa i stedet for Rekdal vet vi ikke, og vi bryr oss ikke heller.

Bare to minutter etter kunne det ha blitt 2-0. En Aalesund-stopper bommet på en crossball fra Viljugrein, og Levernes fikk stå helt alene med keeper. Fra 10 meter klinte han ballen i tverrliggeren.

Det gikk likevel ikke mer enn et par minutter til før VIF scoret igjen. Det meste av det beste offensive spillet foregikk på høyrekanten i dag, takket være god innsats av dos Santos, Villy og Bjørkan. Etter 24 minutter kom sistnevnte seg fri på kanten og fant Rune Hagen inne i feltet. Han vendte bort en forsvarsspiller, og denne gangen fikk han nok fart i skuddet til at det gikk i mål.

I denne perioden var Vålerenga fullstendig overlegne, og kunne ha scoret langt flere mål enn det de faktisk gjorde. Lennart Steffensen sendte avgårde et hardt skudd som eks-VIF keeper Frank Mathiesen med nød og neppe fikk reddet ved stolpen.

3-0 målet kom etter drøye halvtimen, og var nærmest en kopi av den andre scoringen. Bjørkan kjørte karusell med backen til Aalesund og la inn til Rune Hagen. Han hadde all verdens tid, og satte ballen elegant i lengvste hjørne.

Dermed var kampen mer eller mindre avgjort, og det siste kvarteret av omgangen skal vi ikke plage dere med å beskrive i detalj.

VIF tok kommandoen umiddelbart i 2. omgang, og viste at de gjerne ville score flere mål. Pasningsspillet fløyt etterhvert veldig bra, spillerne uten ballen beveget seg riktig og alle mann ville faktisk ha ballen, noe som er en sjeldenhet i VIF-sammenheng. Ingen gjemte seg unna, alle ville være med.

Sju minutter ut i omgangen fikk Steffensen lagt et innlegg som Aasmund Bjørkan headet like over. To minutter senere var det Steffensen sin tur til å havne på scoringslista. Bjørkan stormet nok en gang nedover høyresiden, og la et lavt innlegg som Kjetil Rekdal dyttet ut på banen. Der kom Steffensen og skjøt knallhardt fra 20 meter, utagbart for keeper.

Med det målet gikk mye av lufta ut av kampen. Vålerenga begynte å sende utpå juniorspillere, og det så ikke ut som Aalesund hadde noen tro på at de kunne ta igjen det tapte. Et kvarter før slutt klarte 2,07 høye Thor Hogne Aarøy å utnytte nøling i forsvaret, og reduserte til 1-4.

Ti minutter før slutt fikk Vålerenga kampens siste mål. AaFK klarte ikke å klarere etter en corner, og ballen endte etterhvert hos Freddy dos Santos, 6-7 meter fra mål. Skuddet hans traff keeperen i magen, men var hardt nok til å fortsette videre i en høy bue før den falt ned i mål mellom tre nølende forsvarsspillere.

Innbytter Jonas Krogstad kunne ha puttet et sjette fem minutter før slutt, men skjøt i stanga på åpent mål (det skal riktignok nevnes at det var skrå vinkel, og ballen rullet vekk fra både målet og Krogstad da han skjøt).

Alt i alt var dette en veldig beroligende kamp. VIF var akkurat så mye bedre enn AaFK som vi hadde håpet, og gutta spilte faktisk en del fin fotball. Det fungerte bra både defensivt og offensivt, og det var forholdsvis få av de sedvanlige dumme feilpasningene som har florert de siste åra. Kvaliteten på motstanden var riktignok så som så, men vi skal ikke se bort fra at VIF faktisk gjorde dem dårlige.

Særlig er vi fornøyde med høyresiden til VIF. Freddy dos Santos, Bjørn Viljugrein og Aasmund Bjørkan ser ut som de forstår hverandre godt. Jeg vet at dos Santos egentlig er midtbanespiller og at Ronny Døhli er en god back, men det var utrolig deilig å se en back som kunne sentre, og dermed bidra i det offensive spillet.

Steinar Sørlie skal også ha en solid klapp på skulderen. I ham har vi en mann bak der med litt autoritet, og som ustoppelig forteller de foran ham hva de skal gjøre. Så får det heller være at han roper på trøndersk.

Hvis vi må velge en man of the match, så går den prisen til Bjørkan.