Treningskamp

Tistedal stadion - 7/4-2001 - ca. 150 tilskuere

Moss	3 (2)	-	2 (1)	Vålerenga
		3	0-1	Kjetil Rekdal (str.)
Terje Høsøien	1-1	21
Rune Tangen (str.)	2-1	42
		57	2-2	Freddy dos Santos
Simen Brenne	3-2	78

Vålerenga:
Steinar Sørlie (66. Øyvind Bolthof)
Freddy dos Santos	Pa-Modou Kah		Tom Henning Hovi	Hai Ngoc Tran (80. Bjørn Vegard Løvik)
	Steffen Karl	Kjetil Rekdal (46. Bjørn Viljugrein)	Bjørn Arild Levernes
Aasmund Bjørkan		Kristen Viikmäe (61. Espen Musæus)		Rune Hagen (80. Lennart Steffensen)

Moss: Per Morten Kristiansen - Joahan P. Winsnes (76. Magnus Riis), Rune Tangen, Jan Tore Ophaug, Anders Juliusen - Kristian Østli (46. Øyvind Storflor), Terje Høsøien, Gard Kristiansen - Jon Eirik Ødegaard (61. Orest Grechka), Simen Brenne, Øyvind Svenning

Dommer: Thomas Haglund, Navestad
Linjedommere: ,
Gule kort Moss: ingen. Gule kort Vålerenga: ingen
Røde kort Moss: ingen. Røde kort Vålerenga: ingen

Tap mot Moss

Det skal visst aldri lyktes Vålerenga å slå Moss, i hvert fall ikke på bortebane. Mosse-laget har gjentatte ganger vist evnen til å vinne den ene "urettferdige" seieren etter den andre, gjerne etter et feil idømt frispark på overtid. Slik er verden innrettet og det må vi tydeligvis innfinne oss med. Heldigvis betydde Mosse-seier lite i dag og tross 3-2 tap viste Vålerenga at man så absolutt henger med i spill mot et lag som tross alt ligger en divisjon over. Men vi må ærlig innrømme at vi hadde likt det bedre om god innsats ble kronet med seier eller uavgjort i det minste.

Kampen ble spilt på en gul, svært tung bane i lys som tross tidspunktet minnet om skreddertimen. Underlaget var såpass mettet med vann at Tistedalens banemannskap jagde alle tilskuere vekk fra sidelinjene i frykt for at de få som hadde funnet veien ville ødelegge gresset i lang tid fremover. Dette satte sitt preg på kampen, men ikke mer enn at vi fikk se endel bra pasningsspill fra begge lag før kreftene ebbet ut.

Vålerenga åpnet kampen best og allerede etter tre minutter fikk Kristen Viikmäe en løpeball som tillot ham å vise at han var atskillig raskere enn Moss midtforsvar. Mens han jobbet med å legge ballen til rette for skudd ble han lagt ned bakfra: Klar straffe som Kjetil Rekdal satt inn uten probelmer.

Vålerenga fortsatte presset etter den tidlige scoringen og spilte seg til flere cornere i løpet av de neste 20 minuttene. Men scoring ble det ikke, nærmest var vel Tom Henning Hovi som fikk ballen helt alene på venstre siden av 16 meters feltet etter et Vålerenga frispark. Han skjøt ballen like utenfor.

De eneste sjansene Moss fikk i denne perioden kom faktisk fra Vålerenga-tilbakespill retning Sørlie som ble slått alt for svakt på det tunge føret. Her var både Pa-Modou Kah og Hai Ngoc Tran skyldige. Men Mosse utligningen kom ikke som følge av et feilslått tilbakespill: Moss førte opp på venstresiden og fikk lagt inn. Ballen ble dempet (med litt hjelp av en aktiv hånd, men la gå) og lagt igjen, Terje Høsøien skjøt hardt fra 20 meter langs bakken til høyre for Steinar Sørlie som lite kunne gjøre.

De neste 15 - 20 minuttene etter utligningen jevnet kampen seg ut med flere halvsjanser til begge lag. For Vålerengas del gjaldt dette gjaldt spesielt spill langs høyrekanten der Aasmund Bjørkan hadde svært god tak på Moss venstreback. Han fikk til stadighet spilt seg til posisjoner der han kunne slå innlegg foran Mosse-målet. Nevnes burde også Pa-Modou Kahs soloraid etter 31 minutter der han førte ballen over hele banen til god skuddposisjon. Dessverre har Pa litt å jobbe med når det gjelder selve skuddet.

Etter 37 minutter burde Vålerenga tatt ledelsen etter å ha spilt seg til corner: Ballen ble headet forbi en utspilt Mosse-keeper men stoppet på mållinjen på den tungen banen før den ble slått unna av en forsvarer - rett til Kjetil Rekdal som viste Pa Modou Kah hvordan man skal skyte. Eller i hvert fall hvor hardt man skal skyte for ballen den føk selvfølgelig like utenfor.

Like etter er det en ny stor Vålerengasjanse etter et oppspill fra Steffen Karl via høyresiden og Aasmund Bjørkan som slår et flott innlegg ingen vil ta imot foran mål.

Det er istedet Moss som går opp i ledelsen like før pause: En ball blir slått høyt og upresist inn fra venstresiden, både Vålerenga-forsvarer og Mosse-angriper som står foran mål snur seg for å følge ballen og ramler på det glatte føret: Straffe blåser dommeren. Rune Tangen, for anledningen utstyrt med en svært lite vakker solariumrød hudfarge, skremmer vannet av Sørlie og setter ballen rolig i mål. Æsj.

Kjetil Rekdal tok seg selv ut i pausen til fordel for Bjørn Viljugrein, Steffen Karl ble flyttet bakover til stopperplass, Pa-Modou Kah ut som bekk og Freddy dos Santos frem på midtbanen, hvor det er Bjørn Arild Levernes som overtar Rekdals rolle. Skjønner? Dette svekket i hvert fall ikke Vålerengas spill som umiddlebart spilte seg fram til en trippelsjanse kun en usedvanlig akrobatisk Moss-keeper greide å hindre ble omsatt i mål.

Vålerengas overtak fortsatte og Moss var knapt på Vålerengas halvdel de første 10 minuttene av omgangen. Det ble uttelling av presset også. Rune Hagen hadde byttet plass med Aasmund Bjørkan et øyeblikk og fra ca 40 meter ute på høyresiden sendte han en nydelig innlegg som en fremadstormende Freddy dos Santos headet kontant i mål.

Steffen Karl syntes absolutt å trives bedre som midtstopper der han fordelte ballen oppover banen med et godt blikk for angrepsmuligheter. Pa-Modou Kah virket også pigg på back-plass og deltok i flere raid langs høyrekanten med Bjørn Viljugrein og Aamund Bjørkan. I det hele tatt var det god flyt i Vålerengaspillet i denne fasen av kampen.

Dessverre falt kvaliteten etter hvert som spillerne ble slitne. Etter 60 minutter gikk Kristen Viikmäe ut til fordel for Espen Musæus det samme gjorde Steinar Sørlie for Øyvind Bolthof.

Moss kom nå mer med i kampen og fikk spilt seg til flere sjanser og ikke minst cornere. Etter 75 minutter fikk Moss nok en corner, denne feilaktig dømt til høylydte protester fra Kjetil Rekdal. Corner var bra slått og Simen Brenne kunne kontant heade ballen i mål forbi en noe passiv Bolthof. Deja vu heter det visst.

Kjetil Rekdal fortsatte å kjefte på dommeren som til alles (unntatt antagelig Kjetils sønn som satt like ved faren sin på sidelinjen) store forlystelse kom løpende bort og skrek "Nå holder du kjeft" fra ca. 10 cm avstand. Kjetil viste stor selvbeherskelse og dro ikke til ham.

Espen Musæus fikk servert et par sjanser til å utligne men greide det ikke og dermed ebbet kampen ut i stadig svakere spill fra stadig mer slitne spillere.

Hva skal en si? Til tider bra spill, Vålerenga fungerer som et lag og burde ha slått Moss - men slike oppsumeringer har vi jo skrevet i ualminnelige lange tider nå. Jeg skulle ønske å for en gangs skyld å kunne avslutte "Vålerenga stjal helt ufortjent 3 poeng fra en klart overlegen motstander". Det hadde vært noe det. Ikke sant?

Forøvrig, Steffen Karl virker som en helt OK midstopper eller defensiv midtbanemann, med blikk for offensive oppspill. Men det er posisjoner Vålerenga allerede er ganske godt besatt. Det hadde nok vært mye bedre å finne en Kristen Viikmäe til. Eller helst to.