2.serierunde

Raufoss Stadion - 29/4-2001 - 3315 tilskuere

Raufoss	1 (0)	-	2 (2)	Vålerenga
		44		Kristen Viikmäe
		46		Kjetil Rekdal
Marino Ramberg		83

Vålerenga:
Øyvind Bolthof
Freddy Dos Santos	Erik Hagen		Tom Henning Hovi	Hai Ngoc Tran (Ronny Døhli fra 73.)
Bjørn Arild Levernes		Kjetil Rekdal		Pa Modou-Kah (Steffen Karl fra 63.)
Aasmund Bjørkan		Kristen Viikmäe		Rune Hagen

Raufoss:

Dommer: Bjarne Hansen
Linjedommere: Ann Wenche Kleven, Audun Fremstad
Gule kort Raufoss: ett...... Gule kort Vålerenga: Pa-Modou Kah
Røde kort Raufoss: ingen. Røde kort Vålerenga: ingen

3 fortjente poeng?

Vi vet at alle lag i vår divisjon burde være for svake til å slå oss. Men vi vet også at alle lag vil klore og kjempe alt de har nettopp for å ta poeng mot "mektige" Vålerenga.
I så måte bekreftet dagens kamp nettopp dette. Raufoss gjorde det de kunne og med litt mer uflaks kunne de scort mer enn ett mål. Heldigvis scorte vi to......

Vålerenga tar føringen i matchen fra start. Vi vinner de aller fleste ballene på midtbanen og på vår egen banehalvdel. Problemene kommer når vi tar laget i angrep. Raufoss holder sine spillere bak ballen og gjør det trangt og vanskelig. Og for å bruke en sliten klisjee: vi klarer ikke å "låse opp" forsvaret deres.
Så snart vi er nære deres 16.meter mister vi ballen. Avslutningene mangler selv om vi dominerer spillet. Vi starter friskt med en resultatløs corner etter 2 minutter, mens Ørni blåser avgårde et langskudd etter 4 minutter, godt over kassa.
Etter et feilet Vålerenga-angrep 6 minutter ut i kampen kontrer vertene og et farlig innlegg fra Raufoss sin høyreving Cole resulterer i at Kjetil Rekdal nesten setter ballen i lengste hjørne i eget mål. Men Bolthof drar frem en reaksjonredning på streken og sender ballen ut.
Vålerenga fortsetter dominansen på mesteparten av banen, minus 16 meteren til Raufoss. Men det er vertene som igjen er farligst da et nytt innlegg 14 minutter ut i matchen fra Cole på høyresiden deres havner på hodet til en helt umarkert Raufossangriper. Han presterer dog å nikke ballen utenfor lengste stolpe. Puuh!
Rune Hagen har noe som ser ut som et greit skudd noen minutter etter, men ballen går utenfor målet. Dernest er det Pa som skyter fra 30 meter. Ca. 30 meter over kassa. Raufoss er mer med nå og vi er mer på defensiven da omgangen nærmer seg halvspilt. Etter 25 minutter får de lønn for strevet. Nesten.
Et nytt innlegg fra høyrekanten deres havner hos en angriper godt inne på 7 meter fra Bolthof sin målstrek. Men på mirakuløst vis bommer han på ballen og utdelingen av hjertemedisin kan fortsette på Klanstribunen.
Vi våkner litt til igjen og mens Erik Hagen får et gult kort [red anm: det var nok Pa-Modou Kah som fikk kortet] etter en hysterisk kul takling balanserer kampen mer til vår favør igjen. Pa og Rune Hagen har noen nye skuddforsøk utenfra 16.meteren til vertene og denne gangen er disse så bra at de kan klassifiseres som virkelige sjanser. Men ikke mål.
Og når jeg tror at omgangen skal ende 0-0 skjer det mye mer enn ventet.
I det 44. minutt har Raufoss corner og det er livsfarlig texas i vår 16.meter. Men vi klarerer ballen til Bjørkan som sender avgårde en nyyydelig langball/stikker til Viikmäe som er noen meter over midtbanen. Viikmäe parkerer backen som har allerede havnet på etterskudd og kommer "alene" inn i Raufoss sin 16 meter, svakt til venstre for keeper. Han brenner av fra 14 meter på en utrusende keeper og ballen går inn i lengste. Vi leder.
Men det blir mer. To minutter på overtid har vi frispark på hjørnet av 16.meteren til Raufoss, kanskje 22 meter unna kassa. Rekdal skyter, ballen snidder innom en hjemmeforsvarer og går inn bak en utspilt keeper. 2-0 til oss. Og det er det siste som skjer i den omgangen.

Andre omgang har mye av det samme som første; vi dominerer det meste av spillet, men har problemer med å komme til gode avslutninger. Derimot vræler et Raufosslangskudd en meter over vår tverrligger etter 50 minutter. Og 5 minutter etter dette kommer dagens største sjanse for de rare totningene. Et innlegg etter en kontring, denne gangen fra venstre, er perfekt og lander rett foran en fremstormende Raufosspiss (!), 1 meter unna Bolthof på 3 meteren (!!). Men spissen har akkurat litt for korte bein og føtter og ballen går forbi og ut på lengste.
Utover omgangen tar vi mer og mer over spillet og i likhet med åpningskampen vår på Ullevål begynner høyresiden vår med Dos Santos og Bjørkan å fungere godt. Men fortsatt kommer vi ikke til de virkelig farlige avslutningene.
Etter 64 minutter blir det litt action da vi kommer inn i Raufoss sin 16 meter og brenner av to skudd. Det siste av Hovi ser ut til å bli stoppet med hendene av en Raufossforsvarer i deres 16 meter, men dommeren sier intet.
Derimot sier han mye da han noen minutter etter viser ut Raufoss sin trener Børje Andersson opp på tribunen. Uvisst hvorfor, men den kvinnelige linjedommeren er den som sier noe til dommeren som resulterer i dette.
Med et kvarter igjen på klokka kommer vi til en bra sjanse da Karl, som kom inn for Pa, legger en fin stikker til Viikmäe. Dessverre går Kristen (ikke Kristin som speaker på Raufoss trodde) sitt skudd utenfor nærmeste stolpe fra kort hold.
Og nettopp når vi presser som mest og Rekdal knaller avgårde et hardt skudd fra returrommet som blokkes, så slår vertene tilbake.
Vi har ballen på egen banehalvdel, men mister den til vertene. En stikkball blir slått til Marino Ramberg(!) som allerede har Hovi på etterskudd. Med Hovi på slep og med Bolthof på vei ut klarer Marino å skyte fra meget skrått hold på fem-meteren. Og ballen går forbi Bolthof og inn i lengste hjørne. Og plutselig er jeg nervøs igjen. Men Vålerenga holder ut, Bjørkan regisserer et par fine angrep til, men det blir ikke flere mål.
Og vi kan dra lykkelige hjem med tre poeng.


La oss slå det fast med en gang: Hvis man scorer to mål og motstanderen scorer ett, og det er ingen feilaktige avgjørelser på viktige offsidesituasjoner eller straffer så har man vunnet fortjent. Sånn er det, de beste scorer mest. Matchen sett under ett eier vi det meste av spillet, men Raufoss hadde tross alt en 6-7 gode sjanser mens vi hadde 4-5. Det kunne vært 3-2 på tavla hvis man ser slik på det, men hvis man ikke får ballen i kassa så er det ikke godt nok. Dermed vinner vi fortjent.
Vålerenga har dermed gjort jobben sin i de to første kampene våre og vi er i rute tilbake igjen mot Tippeligaen. Det jeg allikevel savner er at vi burde komme til flere giftige avslutninger, selv om alle våre motstandere legger seg bakpå og gjør det vanskelig for oss.
Det er vanskelig å si hvem som er dagens bestemann. Jeg syns alle våre jobber hardt og iherdig, og i så måte var det ingen som utmerket seg foran de andre gjennom hele matchen. Og "alle" gjorde sine feil også. Vi vinner som et lag og derfor er dagens mann: alle gutta.

Liveoverføringen fra kampen ligger linket fra forsiden.