10 minutter av kampen gått , vi leder 2-0 og de rundt meg begynner å slappe av, fortelle vitser og lignende. Er dette en Vålerenga-kamp? Det er visst det, svikter ikke spillerene, så svikter det et annet sted: Etter 10 halvinspirerte minutter til er det dommeren som må av banen med strekk. Speaker ber om kvalifiserte dommere blant publikum og vi aner en farse av Kongsvinger-protester langt inn i neste årtusen. Heldigvis finnes det en dommer blant de fremmøtte og kampen kan startes opp igjen, nå 10 minutter forsinket.

Denne pausen hadde ikke spillerne godt av for de siste 25 minuttene av 1. omgang spilles i snegletempo. Spillet tar seg ikke opp før pausen nærmer seg. Det er Freddy dos Santos som først våkner, mens alle andre står og ser på jager han en ball som er slått i rommet bak Kongsvingers forsvar, i og med at han faktisk løper kommer han fram først og i og med at både Bjørn Arild Levernes og Aasmund Bjørkan også omsider våkner og kommer seg i posisjon, blir det nesten mål av innlegget. Aasmund Bjørkan header såvidt over. Like etter får Vålerenga en kjempesjanse til etter at en lang crossball fra høyre blir headet videre til bakerste stolpe der Tom Henning Hovi har åpent mål. Dessverre sender han den høyt over. Ikke nok med det, like før dommeren blåser av omgangen plukker Freddy dos Santos en løs ball, kommer seg forbi en mann og har bare keeper foran seg. Han bestemmer seg dessverre for å legge ut istedet for å skyte. Synd, men laget kan gå til pause med stor selvtilfredshet og en fullt fortjent 2-0 ledelse.

2. omgang åpner med at Øyvind Bolthof mister en enkel friskpark ball til corner, men man rekker ikke bli annet enn smånervøs før det er full huskestue på motsatt side av banen. Aasmund Bjørkan, som får gjøre som han vil på høyrevingen, legger høyt inn etter å ha rundspilt backen "sin". Ballen blir headet mot mål og reddet på streken med retur minst 4 ganger før Kongsvinger får den unna. De neste 10 minuttene ser det ut til at Vålerenga driver "5 a side" trening i trekvart tempo uten noe særlig annet mål enn å få til flest mulig berøringer. Kongsvinger synes tydelig det hele blir litt for flaut for de får avgårde de eneste to angrepene verdt å nevne. Begge rant ut i sanden før vi på tribunen rakk å bli nervøse. Kvarteret var gått da Aasmund Bjørkan nok en gang fører opp på høyrevingen, lurer av mannen sin og sender en ball tvers over til Rune Hagen. Hagen tar ballen pent ned på 16 meteren, merker seg hvor keeper står og skyter hardt over keeper inn i høyre kryss. Vakkert og 3-0.

Nå ble det plutselig fart igjen. Først gjør Bolthof en helt uforståelig utrusning i minuttet etter 3-0 scoringen. Han bommer på ballen og må stå og se på mens Kjetil Rekdal redder på streken. Deretter blir Pa halvskadet og Ronny Døhli kommer innpå. Og så er det Bjørn Arild Levernes tur til å legge en nydelig pasning fra høyresiden. Pasningen går gjennom hele Kongsvingerforsvaret fram til Freddy dos Santos på lengste stolpe som setter ballen i mål, 4-0.

Kampen er vunnet og Vålerenga bytter ut Ørni og Freddy dos Santos for Steffen Karl og Lennart Steffensen. Kjetil Rekdal, som knapt er nevnt hittil men som har stått for mange nydelige stikkpasninger og en suveren kontroll defensivt, blir "felt" innenfor straffefeltet. Mens Klanen prøver å flire seg til straffespark tar Aasmund Bjørkan den løse ballen og skyter mot mål. Ballen treffer en Kongsvingerspiller og går inn, 5-0. Slik skal det være.

Det er ikke så mye mer å si: Kristen Viikmäe burde ha scoret etter å ha driblet seg flott forbi hele Kongsvingerforsvaret, Kjetil Rekdal blir nydelig frispilt av Steffen Karl men få ikke ordentlig treff på skuddet og Hai Ngoc Tran får et velfortjent gult kort.

Oppsumert var dette en morsom opplevelse: Freddy dos Santos trivdes tydelig godt på midtbanen og var uten tvil dagens mann. Forsvaret satt som støpt (unntatt muligens Øyvind Bolthof som virket litt forvirret til tider). Aasmund Bjørkan var meget farlig på høyrevingen. I det hele tatt virket Vålerenga solid og sikker på seier. Det kunne til tider virke som om Kongsvinger hadde samme oppfatningen av styrkeforholdet lagene i mellom. Hvis den holdningen får bre seg i 1. divisjon ligger Vålerenga godt an.