12. serierunde

Krøllgresset - 24/6-2001 - 2012 tilskuere

Tromsdalen	1 (0)	-	2 (0)	Vålerenga
		70	0-1	Lennart Steffenen
		74	0-2	Steffen Karl
Vegard Berg Johansen	1-2	77

Vålerenga:
Øyvind Bolthof
Pa-Modou Kah	Erik Hagen		Tom Henning Hovi (Rune Hagen 46)	Hai Ngoc Tran (Steffen Karl 46)
	Bjørn Viljugrein	Bjørn Arild Levernes	Lennart Steffensen
Aasmund Bjørkan		Petter Belsvik		Espen Musæus

Tromsdalen: (4-3-3): Bertheussen – T. Appelbom (T. Hansen i 2 min.), Jensen, Kollnes, Hannu – Karlsen, Heide, Sokki – Ottesen, V. Berg Johansen og S. Berg Johansen (A. Appelbom i 15).

Dommer: Bjarne Hansen
Linjedommere: ,
Gule kort Tromsdalen: S. Berg Johansen, Hannu. Gule kort Vålerenga: R. Hagen, E. Hagen, Hovi
Røde kort Tromsdalen: Kollnes, Hannu. Røde kort Vålerenga: ingen

Seier i nøkkelkamp

Kampen mot Tromsdalen ble svært viktig i løpet av en uke der Vålerenga mistet to sure poeng mot Hamkam og fikk ytterligere tre stjålet av NFF. Heldigvis viste spillerne seg situasjonen voksen og tok alle tre poenge fra et hardtkjempende TUIL. I og med at både Start og Haugesund gikk på overraskende tap samtidig burde optimismen og selvtillitten være tilbake i troppen. Vålerengas mål ble forøvrig scoret av Lennnart Steffensen og Steffen Karl.

Tromsdalen spiller i svært naturskjønne omgivelser med Tromsdalstind på den ene siden og Fjellheisen på den andre. Tromsdalselva renner forbi stadion som er plassert like ved en campingplass. Grusveiadkomst, campingplassen med tilhørende vask hengende til tørk i trærene gir visse assosiasjoner til en sigøynerleir, men pytt, vi sier sjarmerende. Banen derimot er av plast og liten, noe som innbyr til hurtig kontringsfotball og sikkert alt annet enn sjarmerende for tilreisende lag.

Kampen åpnet med et forholdsvis tamt Vålerenga mannskap. De første minuttene ga inntrykk av et ungt og aggressivt TUIL og vi ante det verste. Men etter et par minutter justerte Vålerenga tempoet og kom seg fint inn i matchen. Det meste skjedde på venstresiden til å begynne med der Hai Ngoc Tran og Lennart Steffensen syntes å finne hverandre til stadighet og der Hai for en gangs skyld så bra ut i angrep. Dette resulterte i flere gode sjanser og Vålerenga corner. Til og med Aasmund Bjørkan var å se på venstresiden i begynnelsen av kampen der han jobbet seg innover mot mål og fikk avgårde et bra skudd.

Et annet angrepsvåpen brukt av Vålerenga i denne fasen var opprullinger fra høyre mot ventre der Espen Musæus stadig var ledig. Dessverre førte dette vanligvis til offsideavblåsning eller innkast til TUIL.

Først etter 12 minutter fikk TUIL avgårde sitt første skudd på mål og Vålerenga holdt trykket oppe. Men mål ble det ikke. Det vi derimot fikk se var at Aasmund Bjørkan etterhvert løp seg varm og dermed overtok Vålerengas høyreside mye av ansvaret for angrepspillet. Bjørkans løp ned høyresiden var en stadig trusel mot TUILs forsvar hele kampen igjennom og til syvende og sist var det nok disse løpene som avgjorde kampen.

Men først fikk vi se at Hai hadde store problemer med sin forsvarsjobb mot den lille og kjappe TUILvingen. Etter 23 minutter ble Hai rundlurt og kun en tilbakeløpende Tom Henning Hovi fikk avverget et meget bra innlegg til corner.

Det var allikvel Vålerenga som var i støtet og spilte seg til stadige sjanser og cornere. Petter Belsvik var god til å vinne hodedueller inne i 16-meteren men var liksom aldri i en posisjon hvor han hadde åpent mål. Dermed var det Musæus som som regel fikk ansvar for å avslutte, noe han gjorde med varierende hell. Endelig etter 30 minutter fikk Belsvik stå i riktig vinkel mot mål skuddet var bra og vi så hans første seriemål. Dessverre var TUILs keeper utrolig heldig, han hadde vekten på feil fot og var sjanseløs til å redde men ballen traff ankelen hans og spratt ut allikevel.

To minutter etter blir Bjørkan spilt gjennom og er med stor fart alene mot keeper. Han blir lagt i bakken bakfra ca 20 meter fra mål. Et soleklart rødt kort som dommeren utrolig nok dømmer også. Vålerenga scoret dessverre ikke på frisparket som fulgte og resten av omgangen skjer det svært lite.

I og med at Vålerenga (og de fleste tilreisende) skulle rekke fly som gikk kort tid etter kampen fikk vi selvfølgelig se tidenens lengste pauseshow. Møbelsalg og fotballskole er sikkert fine ting, men ærlig talt, 20 minutters pause??

Vel, lagene kom omsider på banen, Vålerenga med Steffen Karl som høyreback for Hai Ngoc Tran og Rune Hagen på midtbanen for Tom Hennig Hovi. Pa-Modou Kah ble flyttet inn som midtstopper mens Bjørn Arild Levernes ble flyttet ned på venstreback. Dette hjalp omsider men først etter at vi hadde sett et meget dårlig Vålerenga den første halvdelen av 2. omgang.

I løpet av de første 20 minuttene var lagene jevngode og TUIL kunne lett ha gått opp i ledelsepå en av kontringene sine uten at det hadde vært spesielt urettferdig. Spesielt på dødball var de aggresive og farlige foran Vålerengas mål.

Heldigvis var Aasmund Bjørkan pigg, og etterhvert som lagkameratene hans skjønte det og begynte å fore ham med løpeballer ble Vålerengas angrep stadig farligere. Belsvik derimot hadde ikke dagen fikk ikke satt noen ball forbi TUILs keeper på tross av mange flotte innlegg fra Bjørkan. Lennart Steffensen var mannen som endelig fikk hull på byllen etter corner. Like etter gjør Steffen Karl det samme og vi på tribunen begynner feiringa av tre poeng. Litt vel tidlig skulle det vise seg. Først reduserte Vegard Berg Johansen på nok et corner. Dette tenner hele Tromsdalen som fortsetter å kjempe som løver for en utligning selv etter at de får ytterligere en mann utvist for å felle en fremadstormende Aasmund Bjørkan. Utligning kunne de fått også på en av cornerene de kjempet seg til i kampens sluttminutter. Men, for å si det med Nordlys:

...TUIL lot Kjetil Rekdal & co slippe med skrekken. Dalingen hadde ikke krefter til å skape de store sjansene på slutten.

- Vi kunne fått 2-2 på en dødball, men alt i alt vant jo Vålerenga fortjent, sa TUIL-trener Truls Jenssen til avisa.

Vålerenga avsluttet med en 100%-sjanse for Bjørn Arild Levernes i det 90 minutt, noe som keeper greide å avverge, men som undrestreket at Vålerenga vant fortjent på en bane vi tipper svært få andre lag tar alle poengene på. Og det må vi si oss fornøyd med på tross av tydelig rusk i Vålerenga-maskineriet spesielt i begynnelsen av 2. omgang. Dagens blomst? Den går selvfølgelig til Aasmund Bjørkan.