NM 4. runde

Ullevaal - 25/7-2001 - 5074 tilskuere

Vålerenga	2 (2)	-	0 (0)	Moss
Michel Dinzey	1-0	23
Petter Belsvik	2-0	43

Vålerenga:
Morten Bakke
Ronny Døhli	Erik Hagen		Andreas Augustsson	Hai Ngoc Tran
	Bjørn Arild Levernes (Bjørn Viljugren 63)	Kjetil Rekdal	Michel Dinzey
Knut Hovel Heiaas (Espen Musæus 72)		Petter Belsvik		Rune Hagen (Aasmund Bjørkan 85)

Moss: (4-3-3): Per Morten Kristiansen - Johan Petter Winsnes, Rune Tangen, Tor Trondsen, Anders Juliussen - Gard Kristiansen, Kasey Wehrman (Jon Eirik Ødegaard 75), Terje Høsøien - Øyvind Storflor (Øyvind Svenning 55), Simen Brenne, Kent Bergersen (Kjell Olofsson 69).

Dommer: Tor Arne Fiskum, Bossmo & Yttern
Linjedommere: ,
Gule kort Vålerenga: Espen Musæus. Gule kort Moss: M. Winsnes, A. Juliussen
Røde kort Vålerenga: ingen. Røde kort Moss: ingen

Taktisk triumf

Vålerenga møtte godt forberedt til 4. rundekampen mot Moss. Laget lå adskillig lavere enn det pleier for kampene mot 1. divisjonslag. Stilen passet bra, bortsett fra noen åpningsproblemer virket det som om Vålerenga hadde full kontroll, spesielt i 2. omgang da vi for en gangs skyld fikk se et Vålernga som spilte taktisk klokt (eller kynisk om du vil) for å trygge en fortjent 2-0 ledelse. Målene var begge vakre og ble scoret av Michel Dinzey og Petter Belsvik.

Michel Dinzey har i løpet av sine to kamper for klubben vist hva en god indreløper kan gjøre for laget: Med ham på plass fungerer midtbanen og dermed hele spillet til Vålerenga mye bedre enn det vi har sett tidligere i år. Det var tydelig i den perioden han spilte venstre indreløper mot Ørn Horten, og det var tydelig i denne cupkampen mot Moss.

Vålerenga åpnet med lavt press og med visse åpningsnerver. Eller var det elitserietempoet som var uvant? I alle fall fikk Moss spilt seg til to halvfarlige sjanser allerede etter 10 minutter. Først, etter 4 minutter, var det Gard Kristiansen som skøyt utenfor etter at Vålerengaforsvaret hadde rotet med klareringen. Deretter, etter 8 minutter, reddet Morten Bakke et godt skudd, igjen etter at Vålerengaforsvaret sov litt i klareringsfasen. Men når det er sagt så må det også sies at dette var de to eneste gangene forsvaret ble stilt ovenfor store vanskligheter i løpet av kampen.

Det må også nevnes at Vålerenga spilte seg til corner mellom disse to sjansene, så vi på tribunen var heller avventende optimister/pessimister (avhengig av legning) enn nervevrak etter de første 10 minuttene.

For etter disse 10 minuttene var det tydelig at Vålerenga hadde noe på gang: Midtbanen og kantspillerne spilte bra som førsteforsvarere og fikk satt i gang flere angrep etter gode taklinger. Presisjonen var så som så den første tiden, blant annet bommet Kjetil Rekdal på i hvert fall de fire første pasningen han sendte avgårde men den kom seg også etterhvert. Etter 11 minutter snappet Knut Hovel Heiaas ballen på høyresiden og gikk rett mot mål. Der var også Petter Belsvik samt to Mosseforsvarere. Heiaas valgte å skyte, utenfor.

Vålerenga fikk etablert et overtak med basis i en stadig bedre midtbane. Michel Dinzey har vi allerede nevnt, Bjørn Arild Levernes spilte også bedre enn vi har sett på lenge. Og med fungerende kanter på plass kunne Kjetil Rekdal rolig dominere midten. Angrepene ble ført opp på begge sider: Etter 17 minutter blir Hai sendt fram på venstresiden av en Rekdalpasning, han avanserer og legger inn til Knut Hovel Heiaas som ikke helt får til skudd. Like etter er det Heiaas sin tur til å legge inn etter en pen forsering på høyresiden. Ballen blir med en viss vanskelighet klarert av Rune Tangen og ender hos Michel Dinzey 20 meter fra mål. Som vi har sett, Dinzey lar ikke en sjanse til å skyte gå fra seg, og med god grunn ballen fyker langs bakken til venstre for keeper men rett i mål. 1-0 og vanepessimistene må stramme ansiktsmuskuluraturen for å hindre passe smilene som tvinger seg fram.

Vålerenga er på hogget og spiller seg til flere cornere og flere Dinzey skudd, uten at det gir tellende resultat med en gang. Først, etter 40 minutter, må vi se Moss 3. og siste målsjanse for dagen da en corner blir headet i retning mål, men Morten Bakke er på plass. Så, like før pause får Bjørn Arild Levernes snappet opp ballen midt på banen, han avanserer som i gamle dager legger så en flott pasning ut til Rune Hagen på venstre kant. Rune Hagen ser Petter Belsvik i midten foran mål og legger inn. På tross av at Belsvik er hardt presset av både Tor Trondsen og keeper får han headet ballen forbi begge. 2-0! Skal vi greie dette her!

2. omgang blir en oppvisning i taktisk klokt forsvarsspill. Den bakre fireren sitter som støpt og midtbanen og angrepsrekka presser og stresser Moss så snart de er halvveis opp på Vålerengas halvdel. Det er egentlig få hendelser å fortelle om fra denne omgangen, men morsomt å se på var det likevel. Ikke vet vi hvorfor forsvaret fungerte såpass bra i går, kanskje det er dirigeringen til Morten Bakke? eller vissheten om at han står der? eller rett og slett at når ting begynner å fungere så er det lettere å spille bra.

Vålerenga hadde en bra sjanse på corner etter 60 minutter der Erik Hagen nesten fikk satt inn ballen med hodet. Moss hadde trykket de første minuttene men ingen sjanser verdt å notere annet enn par i bunn og grunn ufarlige cornene. Etter hvert ble det tydelig at Moss ikke kom til å score og at Vålerenga var mer enn fornøyd med målhøsten. I det 87 minutt var det kun to Vålerengaspillere innefor 16 meteren på corner. Kort og godt, kampen var vunnet.

Ellers? Vel, vi fikk se Espen Musæus slåss med Moss venstreback, og dermed Musas første(?) gule kort. Vi fikk se Knut Hovel Heiaas imponere med driblerserier (med fremdrift) på høyresiden. Vi fikk se at Andreas Augustsson er en mer enn brukbar makker for Erik Hagen og at Ronny Døhli hevet seg litt fra det frynsete nivået han har hatt de siste kampene. Petter Belsvik scoret, Ørni er tilbake, Hai var god, Michel Dinzey er konge. Noen som er glemt nå?

Spiller vi slik framover, burde ikke opprykket la vente på seg.