15. serierunde

Ullevaal - 21/7-2001 - 3178 tilskuere

Vålerenga	3 (2)	-	2 (1)	Ørn Horten
Petter Belsvik	1-0	8
Rune Hagen	2-0	23
		29	2-1	Kristian Bye Andersen
		67	2-2	Ronny Andersen
Espen Musæus	3-2	74

Vålerenga:
Morten Bakke
Ronny Døhli	Erik Hagen		Andreas Augustsson	Lennart Steffensen (Espen Musæus, 32)
	Bjørn Viljugrein	Kjetil Rekdal	Michel Dinzey (Hai Ngoc Tran, 64)
	Åsmund Bjørkan (Knut Hovel Heiaas, 87)	Petter Belsvik	Rune Hagen

Ørn Horten: Helge Fjeld, Rikard Lorentzen, Frode Berg, Sven Solbakken, Morten Tollefsen, Arvild Bruun, Ronny Andersen, Jørgen Jalland, Ronny Skinnes, Mohammed Idris, Kristian Bye Andersen

Dommer: Ole Kamben, Bamble
Linjedommere: ,
Gule kort Vålerenga: Ingen. Gule kort Ørn Horten: Ingen
Røde kort Vålerenga: ingen. Røde kort Ørn Horten: Ingen

Reddet av Musæus

Etter halvspilt serie er det jevnere i toppen av 1. divisjon enn mange av oss setter pris på, men så lenge Vålerenga er med helt i toppen er tabellposisjonen ikke umiddelbart egnet til å medføre kollektiv panikk. Det som derimot har bidratt til angst og generell fortvilelse har vært måten Vålerenga har opptrådt på banen. Selv om det i all hovedsak har blitt seier har laget alt for mange ganger gitt fra seg initiativet i kamper der de har hatt full kontroll. Igjen (og igjen) har dette resultert i at det har vært med nød og neppe at Vålerenga har fått med seg alle tre poengene.

Den samme utviklingen fikk vi også i dagens kamp. Vålerenga dominerer stort de første 20 minuttene og leder greit 2-0 og gjestene fra Horten er ikke i nærheten av å skape noe som helst. Ørn scorer på sin første sjanse etter ca. halvtimen og så er det nok engang klart for kollaps i 2. omgang. Intensiteten blir elendig, pasningene er på linje med et publag som har vært kollektiv på fylla i 14 dager og absolutt ingen tar ansvar for å få laget til å skjerpe seg og heve seg opp på det nivået de bør og skal prestere. I tillegg gjøres det disponeringer på benken som fra en plaget tilskuers side virker mildt sagt merkelige. At det til slutt blir tre nye poeng skyldes nok en gang at motstanderne i 1. divisjon ikke er gode nok til å utnytte Vålerengas miserable opptreden og at Espen Musæus setter den eneste sjanse som blir skapt fra Vålerengas side i 2. omgang.

1. omgang. Vålerenga tar grepet fra avspark, nyinnkjøpet Michel Dinzey viser seg frem etter 3 minutter når han sender av gårde et frispark fra 20 meter som Ørns keeper tar hånd om med en brukbar redning. Minuttet senere er Rune Hagen i gang på venstrekanten, han sender et innlegg inn til Viljugrein som får til et greit, men ikke alt for farlig skudd. Rekdal får til et skudd fra 25 meter etter 7 minutter. Han treffer ikke helt reint, men Ørns keeper har problemer og får med nød og neppe slått ballen til hjørnespark. Villy tar hjørnesparket fra venstre, det er perfekt slått med innoverskru. Petter Belsvik kommer opp, treffer klokkerent på hodet og sender ballen knallhardt i nettaket, 1-0. Dermed har Belsvik satt sitt første seriemål for Vålerenga. Forhåpentligvis blir det mange flere og vi slipper å høre mer masing om den saken.

12 minutter ut i omgangen er det neste reprise på 1-0 målet. Villy slår et hardt innoverskudd hjørnespark, Belsvik kommer opp, men denne gangen treffer han ikke på innsiden stengene. Minuttet senere er Dinzey på vei fremover på venstre, han kommer til hjørnet av 16-meteren og skyter et godt skudd som går rett på utsiden av høyre stolpe. Vålerenga eier nå kampen helt og Ørn er knapt over på motsatt banehalvdel. Etter ca kvarteret har Rekdal et skudd på volley fra distanse som går over. Noen minutter senere spiller Rekdal frem Rune Hagen som legger igjen til Dinzey, som nok en gang får til et bra skudd, men denne gangen ender det over. Dinzey har etter de første 20 minuttene allerede overbevist denne referenten om at han er et godt kjøp. Han er ikke redd for å skyte og har bra timede løp fremover samtidig som han takler så det svir på midtbanen.

Etter 23 minutter er Bjørkan på vei nedover høyrekanten, han er i ferd med å rote bort ballen med et par anledninger, men får den med seg. Til slutt ser han Rune Hagen som står umarkert inne i 16-meteren. Pasningen er ikke helt presis, men Hagen tar den ned elegant, vender rundt, får ekstremt god plass av Ørnforsvaret og kan sette ballen kontrollert i mål, 2-0. Hagen i gang igjen minuttet etter scoringen, han forserer mot hjørnet av 16-meteren og får til et bra skudd, denne gangen med høyrebeinet! Etter halvtimen får Ørn et frispark fra venstre på ca 25 meter. De får til et ok skudd som Bakke må gi til hjørnespark. Hjørnesparket ender hos Ørns Kristian Andersen, han får til et ok skudd mot Bakkes venstre stolpe hvor det er helt tomt. Villy gjør et tappert forsøk på redde situasjonen og er sist på ballen før den går i mål, uten at det kan klassifiseres som selvmål. Dermed har Ørn startet opphentingen, på sin første sjanse i kampen.

Et par minutter etter Ørns scoring må Steffensen forlate banen med skade. På benken velger de å sett inn Musa på venstrekant, flytte ned Rune Hagen på midtbanen og Dinzey ned på venstrebacken. Frem til nå har venstresiden med Steffensen, Dinzey og R. Hagen vært det mest giftige angrepsvåpenet til Vålerenga. Når Steffensen må gi seg virker dette byttet noe merkelig. Rune Hagen har i denne referentens øyne aldri vært en spesielt god midtbanespiller. Taklingene er for dårlige og presisjonen for lav. Han er derimot til tider meget god på topp på venstrekanten. Samtidig har Dinzey gjort sakene på venstre midtbane meget bra. Når Hai sitter på benken og kunne gått direkte inn på plassen til Steffensen synes det som et merkelig valg å skyve den gjenværende venstresiden ett hakk ned for å sette inn en ny spiller på topp. At Musa markerer seg ett minutt etter byttet med en ok heading (og senere skal avgjøre kampen til vår fordel) har lite med saken å gjøre. Han kunne like godt vært satt inn noe senere i kampen for eksempel om Hagen hadde begynt å miste grepet på topp.

Selv om Ørn har redusert og Vålerenga slokner noe de neste 10 minuttene mister de likevel ikke grepet om kampen. Etter 38 minutter har Musæus et innlegg som Villy stuper frem og header i tverrliggeren. Minuttet senere har Villy et hardt skudd fra 20 meter, men Ørns keeper hindrer mål med en kjemperedning. I omgangens siste minutt har Vålerenga nok en stor sjanse. Bjørkan er på blank goal, men isteden for å trille ballen i mål velger han en pasning inn i feltet som ender i ingen ting. Vålerenga kan dermed gå til pause med ledelse 2-1.

Så skjer det igjen! Laget kommer på banen etter pause og har lagt igjen alt de har av konsentrasjon, interesse og intensitet i garderoben. Ørn takker og bukker, spiller seg inn i kampen og overtar styringen. Dinzey får en skade tidlig i omgangen, men fortsetter en stund til før han må forlate banen 19 minutter ut i omgangen. At Dinzey, som frem til han måtte gå av banen var lagets klart beste spiller, måtte forlate banen gjorde sikkert ikke situasjonen bedre. Det burde imidlertid ikke vært noe stort problem. Det er fortsatt 11 Vålerengaspillere på banen som burde evne å heve seg flere hakk om de hadde hatt egenskapen til å ta seg sammen når det går litt i mot. At det går litt opp og ned i løpet av en fotballkamp er ikke unaturlig, men da er det viktig at spillere med autoritet og spilleforståelse står frem og får hevet resten av laget opp. Vi har en del spillere som bør kunne påta seg den oppgaven. Den mest aktuelle er kanskje sjefen sjøl, han bør både ha spillerforståelse, autoritet, evne og rutine nok til å ta tak i situasjonen. Rekdal viser imidlertid ingen evner i den retningen. Han er akkurat like elendig som resten av laget. I tillegg virker det fra tribuneplass som om han går sur og gjør laget enda mer usikkert isteden for å heve dem opp.

Selv om Ørn overtar kampen skaper de ikke all verdens med sjanser. Den første halvsjansen i 2. omgang har Augustsson på en heading etter et hjørnespark. Minuttet senere har Belsvik fri bane mot mål, men velger å legge en pasning til Musæus som står i offside. Etter 67 minutter er det klart for redu… (eh utligning) for Ørn. Forsvaret har sovnet, Bakke er feilplassert og Ronny Andersen setter ballen enkelt i mål, 2-2. Dermed har vi for n’te gang gitt fra oss en komfortabel ledelse.

Den reddende engelen denne gangen er Super Musa. Halvtimen ut i omgangen har han plassert seg på høyrekanten, får ett overlegg fra venstre, drar til med full kraft på volley og ballen suser inn i motsatt hjørne, 3-2 og en stor scoring. Villy og Rekdal har begge ett skudd hver på overtid som var ok, men alle poengene ble reddet av den enste sjansen som ble skapt av Vålerenga i ordinær tid av 2. omgang.

Dagens blomst fra VPN går til debutanten Dinzey. Han viste den tiden han fikk spille at han tør å bruke skuddbeinet når muligheten byr seg. Han har en bra pasningsfot og går inn i dueller på en hard, men fair måte. Selv om denne referenten mener at det var feil å trekke han ned på backplass etter at Steffensen måtte gå ut viste han at han behersker å spille på den plassen også. Det er bare å krysse fingrene for at skaden ikke er alvorlig slik at vi får mye glede av hans egenskaper resten av sesongen.