Kvartfinale If-cup (NM)

Bryne Stadion - 22/8-2001 - 3029 tilskuere

Bryne	3 (2)	-	2 (0)	Vålerenga
Ole Hjelmhaug (straffe)		7
Dejan Pavlovic		45
		52		Knut Hovel Heiås
		55		Kjetil Rekdal (straffe)
Knut Henry Haraldsen		64

Vålerenga:
Morten Bakke
Hai Ngoc Tran	Andreas Augustsson (Bjørn Viljugrein fra 81.)		Erik Hagen	Freddy Dos Santos
	Michel Dinzey (Espen Musæus fra 81.)	Kjetil Rekdal	Bjørn Arild Levernes
	Knut Hovel Heiås	Petter Belsvik	Aasmund Bjørkan (Jonas Krogstad fra 65.)

Bryne: (4-4-2) Eskeland, Strand, Andreasson, Haraldsen (utlånt fra VIF), Friberg, Hjelmhaug, Stokkeland, Bjørnsen (Jonsson fra 64.), Sirevåg (Braut fra 71.), Håbnes (Giske fra 90.), Pavlovic

Dommer: Jon E. Skjervold
Linjedommere: Tore Aaland, Odd Arne Vangen
Gule kort Bryne: Ingen. Gule kort Vålerenga: Ingen
Røde kort Bryne: Ingen. Røde kort Vålerenga: Ingen

En leksjon i Tommy-ball

Det som skulle vært oppturen for Vålerenga i en ellers så grå og trist hverdag i 1. divisjon, endte med nok en skuffelse. Bryne sendte oss ut av cupen dels på grunn av vår egen ineffektivitet men mest på grunn av Jon E. Skjervolds uforståelige håndtering av fløyta. At det var vår egen Knut Henry Haraldsen som satte inn Brynes seiersmål - det tar vi med en klype salt.

Alle som kjenner til Tommy & Tiger"n vet at de spiller noe som heter Tommy-ball. Dette er et ballspill der reglene for spillets gang endrer seg og finnes på mens det hele pågår. Kampen på Bryne stadion kunne til tider minne sterkt om dette, men da med Jon E. Skjervold som "gamemaster". Det vi fikk se var en rekke merkelige avblåsninger som i ni av ti tilfeller ikke gikk i Vålerengas favør. Jeg oppsummerer det jeg så fra min plass på følgende måte:

Bryne har avsparket i første omgang og klarer å holde på ballen en stund, helt til Belsvik bryter høyt oppe og blir avblåst for å ha tatt fra en Brynespiller ballen. Frispark for Bryne består i å lempe ballen inn mot Vålerengas 16-meter, hvor den enten klareres av Hagen eller Augustsson eller ramler ned i hendene til Bakke. Noen vil vel muligens si at Bryne har et lite overtak – egentlig ikke så rart når Jon E. Skjervold gjør sitt for å blåse kampen i filler.

Så i det syvende minutt blir det slått en pen stikkball mot en jærbu (Kan det ha vært indreløper Trond Bjørnsen?) på høyre kant. Dette at Bryne kan slå stikkballer kom tydeligvis som et sjokk på Augustsson. Han kommer på etterskudd, og i følge linjedommeren som vifter så vilt med flagget at han ser ut som om han har fått et vepsebol i hue, så holder Augustsson Brynespilleren i trøya. Vedkommende Brynespiller faller og Jon E. Skjervold blåser i fløyta si og peker på straffemerket.

Er det mulig?

Selv så står jeg innesperret nederst på hovedtribunen med et to-og-en halvmeters høyt gjerde som sperre mot resten av tribunen, så jeg-ser ikke om fellinga skjer på innsiden eller utsiden av 16-meter"n. Men protestene fra Vålerengas spillere kan ikke vitne om at dette er feil. Senere får vi se TV-bildene og Brynespilleren felles 1 meter utenfor 16-meteren, men faller innenfor.

Dermed står det 1 – 0 til Bryne, og bøndene storkoser seg med å slenge dritt til oss i det de visstnok kaller apeburet.

Vålerenga går rett i angrep etter avspark, men Bryne bryter og kommer på nytt til en farlig sjanse på en ny stikkball etter en svak klarering fra Hai. Etter dette er det stort sett en vei det går på banen. Vålerenga dominerer alt som har med den edle kunsten fotball å gjøre. Bryne spiller som det bunnlaget de er, men har en god hjelper i Jon E. Skjervold.

Etter 11 minutter kommer Bjørkan på et av sine typiske raid på høyrekanten. Han bruker Brynes spillere som rundingsbøyer, og får lagt inn. Der står en spiller med hånda godt ut til venstre og stopper innlegget som etter stor sannsynlighet hadde nådd Belsvik som er på vei med stor fart inn foran Brynes mål. Bjørkan får ballen tilbake og legger inn nok en gang, ballen blokkeres enda en gang, og alle som tror at alle gode ting er tre må nok revurdere dette utsagnet. Det tredje innlegget havner i klypa til Bryne-keeper Eskeland.

Så etter 14 minutter blir Heiaas felt på Brynes 5-meter. Jon E. Skjervold gjør ingenting. Han bare vinker spillet videre. Vålerenga presser og presser, men er veldig ineffektive. Bryne har sin taktikk klar, den består enten i å slå lange baller, holde på ballen eller holde Belsvik i jerngrep hver gang det slås en pasning mot han inne i Brynes 16-meter felt. Og hvis da Brynespillerne som holder Belsvik faller blåses det frispark til Bryne.

Vålerenga kjemper seg mer og mer inn i kampen, og styrer spillet fra midtbanen. Rekdal slår en rekke utsøkte pasninger, slike som bare han kan og i Bryne begynner panikken å spre seg. Etter 25 minutter frispiller Levernes Bjørkan som kan storme fram med to jærbuer hesblesende i nakken. På 10 meter legger Bjørkan an til å skyte Eskeland lang ut på jordet bak stadion. Men i det Bjørkan tar ladegrep så blir han feid ned bakfra, ballen ruller inn til Eskeland. Jon E. Skjervold lar spillet gå videre som om ingenting har hendt.

Og slik fortsetter det de neste minuttene. Vi får et og annet frispark, kommer til noen halvsjanser helt til Belsvik serverer Bjørkan en lissepasning av de sjeldne. Men hva hjelper det når Brynes Kai Ove Stokkeland feier beina under han nok en gang. Denne gangen klarte Jon E. Skjervold å blåse. Fra 18 meter slår Rekdal frisparket over.

Bryne spiller en type fotball som er meget skummel. Det kan virke som om det går ned i en slags drøvtyggende dvale store deler av kampen, for så å pumpe dysa full med nitroglyserin og sette en støkk i både seg sjøl, sine egne supportere og Klanen. I det 33 minutt har Bryne corner, dette er de gode på. En kort variant som slås tilbake og et hardt innlegg som nikkes i retning mål. Bakke redder på streken og vi er fortsatt med.

Hai har man nok aldri sett på Jæren, men Hai kan drible: Han snurrer rundt med Brynes spillere, finner Heiås som legger inn til Belsvik som bare kan sette breisida til og klinke ballen i mål. Det klarer ikke Belsvik da han har to mann hengende i skjorta, og ballen går en meter over og forsvinner langt ut på jordet bak Brynes mål.

Etter 40 minutter begynner det å lukte utligning. Vålerenga har flere cornere som ender opp i masse klabb og babb foran mål. Ballen havner til slutt hos Dinzey som kliner til fra 20 meter, dessverre er rompa til Rekdal i veien...

Så blir Heisås felt på 20 meter etter at han har kjempet seg gjennom, og da mener jeg regelrett gjennom, en mur av Brynespillere. Rekdal legger an høyreslegga, men nok en gang går ballen over. Minuttet etter felles Bjørkan på 16-meter"n, Jon E. Skjervold dømmer corner! Denne blir klarert og det ser ut til at vi skal gå til pause med 1 – 0 til Bryne. Men den gang ei. Jon E. Skjervold vil det annerledes og dømmer corner til Bryne på overtid. Ballen går inn i Vålerengas 16-meter og der får Brynes Dejan "Hvem er Rekdal" Pavlovic kranglet ballen i mål. Det står 2-0, og Jon E. Skjervold blåser omgangen av.

Stemningen er ikke på topp, men dette har vi vært med på før. Diskusjonen om en ny opphenting a lá den mot Viking i fjor er samtaleemnet.

Og det begynner så bra. Etter pausen er det tydeligvis et heltent Vålerenga, og en dommer som tydelivis har tenkt seg om i pausen. Er dette samme laget og den samme dommeren? Vålerenga spiller ballihatt med Bryne, men det vil bare ikke klaffe. Belsvik blir nydelig frispilt av Leverenes, men skyter over. Vi får corner men denne klareres ut til Rekdal som slår en pasning på nytt inn i Brynes 16-meter. Jon. E skjervold blåser offside. Fem minutter til Vålerenga er tross alt nok.

De neste 10 minuttene er magiske: I det 52 minutt legger Dos Santos inn mot Belsvik som legger ned til Heiås som setter ballen kontant i garnet bak Eskeland. Full jubel i apeburet på Bryne stadion. Fem minutter senere blir Heiås felt av Eskeland, og Jon. E. Skjervold blåser og peker på straffemerket. Er dette mulig? Er dette sant? Rekdal legger ballen på 11-metersmerket og setter ballen kontant til høyre for Eskeland. 2-2. Vi er ajour, og Klanen går bananas!

Dette er utrolig. Her har vi snakket om opphenting på Stavanger Stadion i fjor og så skjer det igjen. Men det holder med reprise nå. Denne kampen skal vi vinne! Vålerenga går på for fulle mugger det ene angrepet etter det andre rulles opp, vi løper Bryne i senk. I det 60 minutt har Dinzey muligheten til å sende Vålerenga i føringen, men bommer på åpent mål fra 6 meter. Men dette ser ut til å gå veien.

Bryne er imidlertid sterke på kontringer og har et meget farlig angrep som ender i et skudd som reddes av Bakke med det som på godt norsk kalles en feberredning. Så får Bryne frispark i det 64 minutt. Ballen slås mot bakre stolpe og der dukker Knut Henry Haraldsen opp. Han rager høyere en Rekdal og får perfekt treff med hodet. Ballen svever i en pen bue over Bakke som er på halvdistanse og ender i nota. 3-2 til Bryne og sedate jærbuer tar nesten fullstendig av. (DV. si at de klapper litt fortere.)

Vålerenga gir seg ikke etter denne kalddusjen og fortsetter presset. Bryne mener at nok er nok og legger seg bakpå. De gjør alt for å drøye tiden og lykkes med dette da Jon E. Skjervold ikke tar dette med 6-sekundersregelen så nøye. Jonas Krogstad kommer inn for Bjørkan, og serever en rekke gode innlegg og raid på høyrekanten.

Vålerenga jobber godt som lag, men har noen kvantesprang igjen til de kan titulere seg med tittelen lagmaskin. Dos Santos har en rekke utsøkte pasninger mot Beslvik og Heiås, men Bryne jobber hardt og tar i bruk alle virkemidler. Jon E. Skjervold lar det meste passere, og dømmer som om han skulle ha døtta ned ett brett Prozac i pausen.

I de siste ti minuttene legger Vålerenga om til en 3-2-5 formasjon. Dinzey og Augustsson går ut for Musæus og Viljugrein. Presset går en vei, Bryne har nok med å blokkere det ene skuddet etter det andre. Og de klarer det. Belsvik nikker rett på Eskeland. Rekdal skyter knallhardt, men skuddet blokkeres og går til corner. Hai tar alle cornere og det er vilt kaos i innenfor Brynes 16-meter.

Ballen vil ikke inn, og vi begynner å ane hvor dette går. Til helvete.

Det blir lagt til 4 minutter, men da tar Jon E. Skjervold fra Fet tak i kampen og lar ikke Vålerenga slippe unna med noen uregelmessigheter. Det hele ebber ut til nok en nedtur. Og dem begynner det å bli mange av nå.

I sum var det en meget underholdende kamp, der Vålerenga førte kampen uten å klare å omsette et titalls sjanser til mål. Det ble reprise fra kvartfinalen mot Viking, men det var vår egen mann som senka oss.

Dommer Jon E. Skjervold var en skandale i år som i fjor, året før der og årene før der igjen. At en mann med sterke Lillestrømsympatier gang på gang får dømme kamper der Vålerenga spiller står for meg som helt utrolig.

Mulig jeg blåser dette opp vel stort, men fy faen så deilig det er å ha en til å hate!

Og til Dejan Pavlovic: Rekdal det er han litt innbitte mannen på midtbanen som satte 2-2 straffen. Men det trenger du ikke å bry deg med for til neste år spiller du i 1. Divisjon med laget der nede i kumøkkland.