21. serierunde

Ullevaal - 27/8-2001 - 3917 tilskuere

Vålerenga	2 (1)	-	1 (0)	Aalesund
Knut Hovel Heiaas	1-0	27
		61	1-1	Eirik Hoseth
Aasmund Bjørkan	2-1	86

Vålerenga:
Morten Bakke
Freddy dos Santos	Erik Hagen		Andreas Augustsson	Hai Ngoc Tran
	Bjørn Arild Levernes (Bjørn Viljugrein 45)	Kjetil Rekdal	Michel Dinzey
Knut Hovel Heiaas (Aasmund Bjørkan 68)		Petter Belsvik (Jonas Krogstad 40)		Rune Hagen

Aalesund: Frank Mathisen, Amund Skiri, Hermann Ekeberg, Øyvind Gjerde, Bjørn Erik Melland, Paulo Dos Santos, Frank Fagermo, Erling Ytterland, Erlend Holm, Hans Jørgen Andersen, Eirik Hoseth.

Dommer:
Linjedommere: ,
Gule kort Vålerenga: ingen. Gule kort Aalesund: Frank Mathisen
Røde kort Vålerenga: ingen. Røde kort Aalesund: ingen

Møte med gamle kjente

Ojojoj, for noen av oss skulle denne kampen bli et møte med gamle kjente. Både Yttis og Frank med tissen er tidligere spillere i klubben, fra den gangen vi ikke hadde tilskuere eller sportslig suksess (omtrent som i dag altså ()

Selve kampen starter greit nok den, vi presser og spiller flyter ganske greit, fort i lengderetning og fra spiller til spiller. Rune Hagen drar seg greit fri på sin venstrekant og løsner et skudd som går til side for Frank Med tissen. Mye av spillet foregår ved at man prøver å spille mye i bakrommet på Knut Hovel Heiaas, men det er ikke så lett mot et forsvar som ligger såpass langt nede på egen banehalvdel som det Aalesund sitt gjorde. Uansett, etter ca 10 minutter kommer neste store Enga sjanse. Tran legger en corner fra høyre og inne foran mål får Petter Belsvik en skalle på ballen, men headingen går til side for mål. Freddy kaster seg etter ballen og får den mirakuløst inn igjen foran mål, men ballen landet der Frank lå og sprellet ...selvfølgelig. Akkurat nå svinger det ganske bra av Vål‚enga, betraktelig bedre enn det noen sinne lød av The Charlie Band, og minutte etter bygger I opp et angrep som rulles opp på venstresiden. Ernie tupper ballen en meter til side for mål etter at Rune hadde kommet seg til dødlinja. Ernie hadde forresten sine beste minutter som fotballspiller i år for minuttet etter dette igjen skyter han ballen i Franks høyre stolperot. Ballen spretter ut igjen og lander i fanget på Frank med tissen der han ligger og spreller ...selvfølgelig.

Aalesund kommer på en farlig kontring noen minutter etter. Denne blir for så vidt avverget, men da alle sliter med akutt taklingsvegring klarer de to stakkarene i oransje drakt å kuke det hele såpass til at den ene av de to får skyte upresset på Morten Bakke fra 8-10 meter. Skuddet var knallhardt, men heldigvis gikk det rett på Bakke. 30 cm til en av sidene og det hadde gått inn så hardt var det. Det har var egentlig alt Aalesund klarte å gjøre i første omgang. Rekdals til tider disiplinerte og motiverte disipler hadde mer på lager. Også neste sjanse er det Ernie som er arkitekten bak. Han kommer seg fri på høyresiden og legger inn. Ballen går over alle utenom Michel Dinzey som brenner av en rakkarøkare på hel volley. Skuddet er hardt, men rett på tissefanten der bak (ordspill på høyt plan). Rett i etterkant av denne sjansen verver Erik Hagen seg til tjeneste for den franske fremmedlegionen og hans første oppdrag er å meie ned en stakkars fiende så brutalt som mulig. Uheldigvis for Hagen mislykkes han i brekke bena på den stakkars jævelen, men blåmerke sånn ca over ankelen har han sikkert i morgen. Selv om han fikk jubel for taklingen så synes jeg personlig at den var "pittelittegrann for hard". At han ikke fikk kort for den skyldes kun at dommeren var mindre god og at vi i år spiller med ManU kortene. Misforstå meg rett, jeg liker ikke motstandere som prøver å stjele poeng som rettmessig tilhører oss, men det hadde jo ikke gjort noe å se dem i live etter kampen. Det utsagnet gjelder vel for de fleste motstandere, med unntak av den meget usjarmerende Jostein Flo.

Med Hagen på trygg avstand fra de oransje og en stakkars jævel som hinker rundt et sted på midten kommer Ernie seg fri på høyrekanten. Han passer til Knut Hovel Heiaas som frekt og freidig utfordrer en av Aalesund sine midtstoppere og skyter et noe uventet skudd som går inn i keepers nærmeste hjørne. Kan godt tenke meg at Frank med tissen angret på at han ikke vokste mer i ungdomsårene der og da, for skuddet var ikke spesielt hardt og en keeper med større rekkevidde hadde nok tatt den (litt vanskelig å bedømme fra der jeg sto selvfølgelig, menneh...) .

Så veldig mye mer skjer ikke i første omgang, Vålerenga blir i kjent stil fornøyde med å lede med et mål på hjemmebane. Litt sånn gullfiskmentalitet det her. Man kan godt lære av sine feil, det skader som regel ikke. Kanskje litt mye å forlange av en klubb som nekter å godta at det er noe som heter b- skjemaer i overgangssaker i norsk fotball. Uansett omgangen ebber ut med en, i Vål‚engaøyne, meget trygg 1-0 ledelse.

De neste 15 minuttene kunne brukes til så mangt som for eksempel å hilse på venner og kjente på Vestbredden, stikke i kiosken og bestille to slappe i stappe eller kukk i kano med begge deler og flass. Jeg for min del brukte tiden godt. Jeg gikk rundt og fortalte alle hvordan det føltes da jeg på lørdag formiddag datt ned på stangen under en sykkeltur i Nordmarka og at det var grunnen til at jeg har sovet med bred benstilling siden. Kanskje ikke verdens beste tidtrøyte i pausen, men betraktelig bedre enn det som må skjedd i garderoben.

Ut kommer et lag i blå drakter som spiller møkkete rævvafotball. De driter i å gjøre noe konstruktivt og lar de i beste fall middelmådige spillerne til Aalesund ta over kampen fullstendig. Så mens de middelmådige Aalesund spillerne fortsetter med spillet sitt leker Vålerenga spillerne "se på meg, nå spiller jeg 47 kromosoners fotball" og "flasketuten peker på" i midtsirkelen.

Etter 16 minutter scorer selvfølgelig en oransje etter et innlegg fra deres høyrekant. Dos Santos og Willy som var i området gjør ikke stort annet enn å klø seg i arslet, mens midtforsvaret opptrer like klønete som Basil MacRae i Fawlty Towers og like resolutt som en gjeng med dementpasienter. Plutselig er stillingen 1-1, hvordan kunne det skje? Vi ledet jo 1-0 og hadde alt under kontroll? Hørt den før? Ja. Kommer vi til å høre det igjen? ja, definitivt. Gullfiskmentaliteten lenge leve!!!!!!!!!!!!!

Etter dette prøver Vål‚enga spillerne å våkne fra sin 2. omgangs dvale, gjerne en og en. Ord og uttrykk som relasjonell samhandling er totalt ukjent og det blir bare kaos. I tillegg benytter Aalesunds #8 anledningen til å drøye tiden med hele 8 sekunder. Det er han så fornøyd med at han må rekke tunge til Klanen, mens han løper bort fra "åstedet" jublende over sin store dåd. Den gamle, trinne, utrente, demente og blinde dommeren ser det hele, men han oppfatter det tydeligvis ikke. Ikke blir det gult kort og ikke blir det engang tilsnakk på han tøffe #8 som stolt som en lofottorsk løper vekk. Det var sikkert en stor dag for ham. Først fikk han endelig oppleve Oslo også klarte han i tillegg å filme seg til 8 sekunders pause i spillet.

I det 41 minutt av andre omgang klarer av en aller annen merkelig grunn Aasmund Bjørkan, sånn halvveis liggende, å få en tå på ballen og den går i mål. 2-1 til oss, men det endrer ikke annet enn fordelingen av poengene. Greit nok, vi får 3 poeng i stedet for 1 og vi kommer foran The Carsten Johanssen Experience fra Kristiansand, men det endrer ikke faktumet at våre spillere ikke gidder å spille fotball så lenge vi leder. Jeg vet ikke om jeg skal le, gråte eller drikke Haisommer på Bohemen


I sin bok "Fotball i sol og skygge" skriver Eduardo Galeano om hva det vil si å kunne ofre seg i fotball. Han skriver i avsnittet "Ballen som flagg" følgende: "Det står et monument i Ukraina til minne om spillerne på Dynamo Kiev fra 1942. Midt under den tyske okkupasjonen var de vanvittige nok til å slå et av Hitlers lag på den lokale stadion. De hadde blitt advart: - Hvis dere vinner, dør dere. De gikk på banen innstilt på å tape, skjelvende av frykt og sult, men de kunne ikke holde trangen til verdighet tilbake. De elleve ble skutt med trøyene på, på kanten av en skrent ved banen da kampen var slutt."

Ja, og hva sitter vi med? Tja, ikke er de sultne, ikke skjelver de av frykt, ikke har de blitt fortalt at de vil bli skutt dersom de vinner og mye tyder på at de ikke innehar den verdigheten som trengs for å spille respektabelt mot et møkkalag som Aalesund.

Det blir nok grining på meg... Haisommer har jeg uansett ikke råd til - fattig student som jeg er. Da er det skikkelig herlig å komme til Ullevaal å få en oppmuntring i form av noen spillere som ofrer seg for hverandre, klubben, Vålerenga bydel og Oslo - not.

Hva er det Brakkebandet sang? "Du spiller for flere enn deg sjæl, når du er i Enga"