25. Serierunde

Ullevaal - 22/9-2001 - 2711 tilskuere

Vålerenga	1 (1)	-	0 (0)	Sandefjord
Tobias Grahn	1-0	44

Vålerenga:
Morten Bakke
Pa-Modou Kah	Erik Hagen		Andreas Augustsson	Tom Henning Hovi
	Bjørn Viljugrein	Kjetil Rekdal	Freddy dos Santos
Aasmund Bjørkan (Bjørn Arild Levernes 62, Michel Dinzey 83)		Petter Belsvik (Kristen Viikmäe 71)		Tobias Grahn

Sandefjord:

Dommer: Stig Rune Krokdal
Linjedommere: ,
Gule kort Vålerenga: Tom Henning Hovi. Gule kort Sandefjord: Fredrik Thorsen, Magnus Sturød
Røde kort Vålerenga: ingen. Røde kort Sandefjord: ingen

Pliktløp

Et lettere uinspirert Vålerenga gjorde akkurat nok for å beseiere Sandefjord 1-0 og dermed innta tabelltoppen. Scoringen ble besørget av Tobias Grahn. I og med at både Hamkam og Start avga poeng på søndag troner Vålerenga alene på topp, men vi skulle gjerne sett litt mer entusiasme gutter.

Tjo Bing, så var det plutselig kaaaaaamp igjen. Etter en heller traumatisk innebandykamp i Engebråthehallen, hvor det til slutt endte med et knepent 12-4 tap, bar det rett ned på Ullevaal der jeg igjen skulle bivåne et Vål‚enga lag som ikke holder den ypperste Champions League standard. Så ærlig må jeg få lov til å være.

Det skjedde ikke stort de første 10 minuttene, så lite at jeg ikke hadde knudret ned noen ting. Sandefjord spilte med fire forsvarere, men så raskt de mistet ballen på vår banehalvdel var de plutselig seks. Unormalt å se et så defensivt lag, som det vi til tider var vitne til i dag. Men når slikt først skjer så har jeg en liten teori, og den kommer her:

Med et stort og jevnt press mot en motstander som ligger bakpå med seks spillere så kreves det litt ekstra vilje for å bryte igjennom. Man må ofre seg litt mer, starte løp og lignende. Om alle jobber hjem når bønda kommer på en sjelden kontring er ikke så viktig, da de aldri er flere enn tre til fire mann.

Det som skjer hos oss er at alle midtbanespillerne lunter hjem igjen. Når Bakke eller en forsvarsspiller starter et nytt angrep blir vår midtbane stående igjen bak og leke tittern på hjørnet. Bakke eller en forsvarsspiller må dermed banke ballen opp mot våre tre på topp. Tre angrepsspillere har lite å stille opp mot 6 forsvarsspillere, spesielt når våre tre er så gode på hodet som det Bjørkan, Belsebub og Grahn er. Altså får vi en klarering og siden vår midtbane er opptatt med å leke tittern på hjørnet på vår egen sekstenmeter så taper vi den berømmelige andreballen til Drillo og Semb. Resultat nytt angrep fra håndballbygda. Et annet velbrukt uttrykk er "strekk i laget". På godt norsk blir det noe sånt som "dust avstand mellom lagdelene", noe som visstnok forhindrer at man kan oppnå en viss flyt i spillet. Resultatet av dette igjen er like suksessfult som å pule med slapp pikk.

Vel tilbake til kampen.

I har et ok skuddforsøk etter ca 11 minutter. Skuddmuligheten kom etter en corner, men dessverre så ble det blokkert og ballen bankes oppover banen. Etter hvert havner den hos Morten Bakke som klarerer den, via en hvalbygdist. Og over egen tverrligger. Det hele var nok nøye uttenkt og beregnet. Vål"enga friskner litt til etter dette og Dos har et ufarlig hodestøt over mål samt at Belsvik blir spilt fri, men knoter til det hele.

I det 27 kampminutt tenker alle de seks forsvarerne til Sandefjord at "den ballen tar nok en av de andre" og støttepasningen blir snappet opp av Aasmund Bjørkan som runder keeper og plasserer ballen i tverrliggeren fra 4 meters hold - godt gjort. Jeg hadde sannsynligvis ikke klart det selv, men heller bommet på tverrliggeren og satt den, teit nok som jeg er, i mål. Utenom det så var jo løpet og måten han rundet keeper på bra. Bjørkan er frempå syv minutter senere og legger inn fra dødlinjen til Villy som treffer ballen, men ikke så mye mer.

Ellers så var det offisiell flaggdag for alle verdens linjemenn som befant seg langs den østvendte langsiden på Ullevaal. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det ble blåst av for offside i første omgang, men med Vål‚enga øyne kan jeg bare konstatere at alle var feilaktige... Vel, innimellom alle offside avblåsningene fikk vi også et frispark 17 meter fra mål. I det jeg er i ferd med å skrive "dette går rett til hælvete" så plasserer Tobias Grahn skuddet til venstre for keeper og rett i kassa. Konge! 1-0 til oss og 14 sekunder igjen til pause. Jeg tror det er dette Arne Scheie kaller en psykologisk viktig scoring.

Etter en pause fylt med bl.a. det å se Lars Treseng dytte i seg et falloslignende kjøttstykke i lompe med ketchup og sennep, samt reklame for sesongåpningen i hockey (Vål‚enga - TIK, søndag klokken 1700. Ta trikken til Ensjø stasjon - kun hundre meter derfra til Jordal Amfi) var det klart for andre omgang.

Etter 8 minutter kommer Dos fri på venstrekanten og får lagt inn til Bjørkan, viss luftstyrke tidligere er påpekt, men headingen er løs og går både til siden for og over mål. Minuttet etter kommer Dos nok en gang fri på kanten. Han passer til Tobias Grahn som finner en umarkert Villy. Villy brenner til på første tøtskj og får til et kjempetreff. Bare så synd den traff helen på en dust i rød og hvit drakt. Keeper hadde aldri tatt det skuddet. Etter dette bølger spillet umotivert frem og tilbake og jeg sitter (står) der og grubler over det psykologiske ved å putte rett før pause. Våre spillere ble i hvert fall ikke noe bedre av det. Alltid greit med et fett frisparkmål, men spillet løsnet ikke noe mer av den grunn.

Etter 45+21= 66 minutter av kampen er det full panikk i våre bakre rekker, og det med god grunn. Det ender med at en hvalfanger skyter over et åpent mål fra 4 meter. Etter dette bølger spillet frem og tilbake og begge lag spiller seg til situasjoner som godt kunne ha endt i mål, men Belsvik beregner spretten til ballen ganske så dårlig på en corner fra Tobias og den andre veien klarer Pah så vidt det er å klarere en gjennombruddspasning.

Altså alt er ved det normale når det går mot slutten av en Vål"enga kamp. Vi leder med et mål, blir feige, umotiverte og slappe. Vi slipper motstanderen inn igjen i kampen og dette er igjen scenarioet i det I prøver å klarere en ball, men i stedet treffer hodet til Ørnie. Ørnie går ned for telling og dommeren, som står 2 meter unna, synes det er helt ok å spille videre. Riktignok prøver han å siganlisere til hvalfangerne at det ikke gjør noe om de spiller ballen over linja. Jeg trodde det var en regel som tilsa at dersom en spiller får en hodeskade så skal dommeren blåse. Hodeskader kan nemlig være litt farlig, merkelig det når øyne og hjerne er plassert i hodet...
Konklusjon: Dommeren er usaklig teit og burde aldri mer dømme. I tillegg hadde han en feminin gange - så det så!

Rett før slutt får Viikmäe muligheten til å avgjøre kampen, men da han kun hadde 2 sekunder til rådighet (og brukte tre timer) på å dempe ballen og fyre av et skudd fra 5 meters hold så ble det ikke mål.

Kampen ebber ut med et Sandefjord press og en Vål"engacorner, der Vikmäe var eneste Engamann i hele sekstenmeteren, og vi har igjen gjort oss fortjent til 3 poeng.

Dagen etter åpningen av Vallhall spilte Vål"enga en treningskamp mot Sandefjord. Den gang fikk de fleste a-lags spillerne hvile og spilleren som Amir Sharif, Jonas Krogstad og Kenneth Kvalheim utgjorde stammen i laget. Det holdt til 1-1. Da er det kanskje litt urovekkende at vi kun vinner 1-0 på hjemmebane i serien. Mulig jeg er dust, men det er en tanke som har slått meg.