29. Serierunde

Ullevål - 21/10-2001 - 5639 tilskuere

Vålerenga	3 (2)	-	0 (0)	Hødd
Petter Belsvk	1-0	23
Kjetil Rekdal (straffe)	2-0	41
Knut Hovel Heiaas	3-0	90

Vålerenga:
Morten Bakke
Freddy dos Santos	Erik Hagen		Tom Henning Hovi	Andreas Augustsson
Asmund Bjørkan (Heiaas 75.)	Kjetil Rekdal		Bjørn Viljugrein (Kah 83.)	Johan Arneng
	Petter Belsvik		Tobias Grahn (Musæus 67.)

Hødd: Moldskred, Rogne, Halkjelsvik, Eid, Bakken, Frantsen, Nvestad, Ørsal, Moldskred, Televik, Haugland, Lindseth (35 min for Bakken), Ulfstein (11 min. for Haugland), Værnes (5 min. for Ørsal.)

Dommer: Tor-Arne Fiskum
Linjedommere: Bossmo, Ytteren
Gule kort Vålerenga: Ingen. Gule kort Hødd: Bakken, Nevstad, Ørsal.
Røde kort Vålerenga: Ingen. Røde kort Hødd: Ingen

Exit 1. Divisjon – Enter Tippeligaen 2002

Hvis det ikke har gått opp for noen enda, så kan vi informere om at Vålerenga slo Hødd 3 - 0 på Ullevål søndag den 21. oktober 2001. I en kamp der nervene lå tjukt som bobledresser på samtlige tilskuere, skulle det vise seg at de 11 på banen hadde nervene under kontroll.

Vålerenga har avspark og går offensivt ut. Hødd legger seg bakpå med alle mann unntatt en enslig spiss/fisker. Tidligere har Rekdal & Co. brukt veldig mange trekk – til manges store irritasjon - på å bevege seg oppover på banen. I alt for mange kamper har vi sett at ballen på død og liv skal innom Rekdal. At "I er sjef" er greit nok det, men jeg tror ikke Rekdal alltid er like fornøyd med at ballen spilles mot han. Dette har i hvert fall Freddy skjønt:

Fra sin backposisjon foretar han det ene raidet etter det andre. Og vår første store sjanse kommer da også etter at Freddy forserer halvveis inn på Hødds banehalvdel. Han legger over mot Tobias Grahn som skjærer fint ned langs sida og får lagt inn. Der rager Belsvik som alltid litt høyere og får stuss på ballen. Den svever i retning mål, men Høddkeeper Moldskred får en hånd på ballen og slår den til corner.

Og skulle jeg driste meg frampå med litt kritikk i en slik gledesstund så måtte det være det faktum at vi får noe sånt som 20 cornere i denne kampen og ingen av dem resulterer i mål. Nå skal det sies at Høddkeeper Moldskred hadde både gullhår i ræva og gullbørste til å gre dem med, men likevel.

Den neste store sjansen kommer etter ca 10 minutter. Johan Arneng, som tydeligvis er mannen som skal ta over for Rekdal en gang i framtida, briljerer på midtbanen og serverer den ene lekkerbiskenpasningen etter den andre. Han får i alle fal lagt inn mot mål og der rager Belsvik nok en gang litt høyere, men ballen bli klarert og etter en del klabb og babb ender det med et skudd som går utenfor.

Det har gått 15 minutter og Hødd er på full fart inn i kampen. De har noen farlige skudd, og Morten "Doktor Dyregod" Bakke er farlig sint på et noe ryggende forsvar. Nå skal det legges til at Hagen, Hovi, dos Santos og Augustsson faktisk begynner å bli godt samspilte der bak, så direkte farlig blir det ikke. Det som imidlertid er farlig er den frustrasjonen som begynner å spre seg i laget: Vi presser men får ikke uttelling. Her har vi vært før og vi kjenner lusa på gangen.

Men så dukker dagens beste spiller opp: Etter en tre eller fire cornere på rad får Johan Arneng sanppet ballen på hjørnet av sekstemeteren. Han smeller av gårde en markkryper som det lukter svidd korv og potatismos av. Ufarlig tenker nok Hødds Lars Ivar Moldskred, men der dukker Petter "Smart" Belsvik opp og flikker ballen inn med hælen. Det har gått 24 minutter, det står 1 – 0 og vi er faen meg i tippeligaen!

Her kan du se hvordan Aftenpostens fotograf Ingar Storfjell foreviget Petters 11. goal: Årets lekreste fra Belsvik

Målet tenner laget maksimalt og det ene angrepet rulles opp etter det andre. Det går fort og det er faktisk presist. Med folk som Andreas Augustsson, Johan Arneng og Tobias Grahn på laget har vi fått mange spillerne vi har savnet. At vi har Knut Hovel Heiaas i tillegg dementerer vel alle rykter om at det ikke satses på ungt blod i klubben.

Nei, stallen er det ikke noe galt med. Vi kan ikke kjøpe oss til suksess - det vet vi nå.

Og hadde de berømte millimeterne vært mer på vår side denne søndagsettermiddagen så hadde det stått både fire og fem null etter kampslutt.

Det ene av de tre målene vi får denne ettermiddagen kommer etter det som ikke kan kalles for noe annet enn et nydelig angrep:

Tobias Grahn får ballen på midtbanen, han dribler av en, så to og idet han skal runde nummer tre og skyte Moldskred inn i snurpenota blir han lekkert felt. Straffe! Dommer Fiskum peker på 11-meters merket, og Tobias tar ballen for han vil ta denne straffa. Det kommer ikke på tale med "I" på banen. Tobias slenger fra seg ballen og snur ryggen til. Han går faktisk mot midtbanen som en furten guttunge, fordi han ikke fikk ta straffa! Sånne gutter det vil vi ha! Og jeg kødder ikke her: Har man et vinnerinstinkt så oppfører man seg sånn.

(Nå skal det jo legges til at Rekdal har tatt alle straffene i år og han har ikke bomma på en. Spørsmålet er jo når han bommer. For før eller siden må han vel det, og da hadde det jo vært greit at Tobias fikk ta den straffa som Rekdal kommer til å bomme på… Skjønner?)

I pausen fikk vi høre mye om en konkurranse i regi av Vålerenga mot Rasisme, og fikk se de smekre jentene Panthers Cheerleading & Dancing Team opptre til Klanens store jubel. Det er greit nok det, jeg skal sjøl innrømme at jeg ikke var 100 % fokusert på fotball en stund, der jeg med øya på stilk fulgte vrikkende ungpikerumper og bryster i fri utfoldelse. Det som var synd var at de hadde klær på…

Andreomgangen starter slik førsteomgangen begynner. Vålerenga spiller med en sikkerhet, og det er vel ikke noe spørsmål om hvordan dette kommer til å gå. Stemningen på tribunen er høy, og jeg sender en stor takk til alle de andre som hadde dukket opp denne søndagen. 5639 tilskuere var rekord for alle kampene som ble spilt denne søndagen, og det lover godt for neste sesong.

Det er til tider bare ett lag på banen, men den forbanna lærkula vil ikke gå vår vei. Dommer Fiskum er ikke helt med på notene og blåser ikke på to soleklare straffesituasjoner, dessuten spiller Hødd på grensen til det forsvarlige. At det ikke gis kort når en spiller brassesparker ballen idet Åasmund Bjørkan er i ferd med å stusse den forover med panna står for meg som uforståelig.

Etter 23 minutter ut i andre omgang kommer Espen Musæus inn for Tobias Grahn til sin siste hjemmekamp for Vålerenga. Musa leverte vel ikke akkurat noen knallkamp, men han skal ha takk uansett. Vi i VPN har vel ikke alltid ment at Supermusa er så sabla super til tider, men vi ønsker deg likevel lykke til Per Espen.

Tilbake til kampen: Etter snaue halvtimen bryter Petter Belsvik et oppspill og drar med seg ballen, han runder keeper som feller Belsvik, men PetterGoal går på og spiller ut til Hovi som kan sette ballen i åpent mål, men der dukker det faen meg opp en fiskebonde og redder på strek. Hadde Petter blitt liggende så hadde det vært det klareste straffesparket og den klareste utvisningen av keeper jeg har sett i år. Nå blir det ikke slik, og det kan være det samma.

Knut Hovel Heiaas kommer inn for Bjørkan når det er 15 minutter igjen å spille. At Heiaas er en mann å satse videre på er klart. Han er jo rask, og han spiller med en innsatsvilje og en guts som jeg ikke har sett hos så mange andre spillere på laget denne sesongen. Han vil spille, og de gangene han har fått muligheten har han vartet opp med lekre detaljer og raske løp. Om han ikke er med i de videre planene for neste sesong så skal jeg personlig skrive et laaaaaaangt brev til Rekdal og gi uttrykk for min misnøye.

Vel nok om den tiraden. Vi kontrollerer spillet nå, Hødd har gitt opp og vi kan vel sette på cruisekontrollen. Tippeligalyset skimtes endelig der borte i tunnelen. Pa kommer innpå for Villy som løper rett i garderoben. (Sidemannen mente at han måtte på do.) Vi har taket på det nå, og idet vi tror at det blir 2-0 dukker jauggu Heiaas opp og forserer langs høyresida, kliner til ballen og setter et skudd med innlagt tunnel i det lengste hjørnet. Da tar det av fullstendig på tribunen og på banen.

Avsparket avslutter denne kampen. Neste kamp blir i Horten neste helg, men det betyr ingenting.

Vi er i tippeligaen 2002!

Konklusjon:

I en kamp vi måtte vinne, vant vi.
I en skjebnekamp som det ikke gikk an å tape, tapte vi ikke.
I en kamp der det stod mellom å være eller ikke være – var vi.
I en kamp der vi skulle vise hvor David kjøpte ølet, gjorde vi det, og så drakk vi det opp etterpå.