10. serierunde

Sandefjord Storstadion - 10/6-2001 - 4762 tilskuere

Sandefjord	2 (1)	-	4 (3)	Vålerenga
		1	1	Per Espen Musæus
Stian Rørby	2	22
		27	3	Aasmund Bjørkan
		38	4	Per Espen Musæus
		65	5	Pah Madou-Kah
Audun Holt	6	89

Vålerenga:
Sørlie
Dos Santos	E. Hagen		Hovi	Kah
	R. Hagen	Rekdal	Viljugrein
	Bjørkan	Musæus	Belsvik

Sandefjord:

Dommer: Kim Rune Borgersen, Drafn
Linjedommere: Jarle Ludvigsen, Urædd, Ken Henry Johnsen, Eik Tønsberg
Gule kort Sandefjord: ingen. Gule kort Vålerenga: Hovi, E. Hagen
Røde kort Sandefjord: ingen. Røde kort Vålerenga: ingen

Grei skuring...

Med et overraskende angrepsorientert lagguttak fortsatt spinnende rundt i hodet prøvde denne kampreferenten å se noe nøkternt optimistisk på kampen som man forventet å vinne. Et 4-3-3 system med Belsvik, Musa og Bjørkan på topp vitner om noe av det mest offensive vi har sett i Enga på lenge.

Når i tillegg Rune Hagen er plassert på midtbanen vil det si at man spiller noe tilnærmet 4-2-4... Og sånn spilte man vel mye på den tiden når T-Ford"en var ny...

Det starter med en feilpasning fra Rekdal 5 sekunder etter avspark og undertegnede krysset fingrene for at dette ikke skulle bli symptomatisk for kampen.
Så skulle det ikke gå mer enn ca 1 minutt før Musa dukker opp på klassiske Musa-vis og ordner 1-0. Etter en del klabb og babb i forsvaret til Sandefjord havner ballen hos Musa som gjør slik han gjorde så mange ganger før i tiden.

Det spilles god fotball de første 15 minuttene av første omgang. Vi fører an med en flere gode Bjørkan raid på høyresiden. Mye bra spill på midtbanen og forsvaret har tidvis ingenting å gjøre.
Sandefjord har et frispark hvor Sørlie er litt på tur, men det resulterer i ingenting.

Et par minutter etterpå henger forsvaret vårt ikke med når Sandefjord tar et kjapt frispark
og vi må ty til litt hardere tak for å stoppe angrepspilleren. Det ropes om straffe både på banen og fra hjemmepublikum, men det har også vi ropt om mange ganger uten å få det.

Etter 22 minutter er det klart for utligning av hjemmelaget. Etter klare misforståelser i eget forsvar, hvor spillerne våre tydligvis er avventende til hva de skal gjøre seg i
mellom, benytter Sandefjords Stian Rørby anledningen og setter inn 1-1.

Vi slipper Sandefjord godt inn i kampen etter dette og i en periode er det bare Rune Hagen som klarer og lage noe. Det hele virker nokså famlende fra Vålenga og det kan bare tilskrives det faktum at vi gjør Sandefjord bedre enn det de virkelig var.

Men så etter 27 minutter får vi en lekkerbisken. Hagen tar et frispark hvor Belsvik går opp og stusser ballen videre til en umarkert Bjørkan som setter den sikket i mål med hodet.
2-1 er så langt et resultat som man ikke kan være helt forøyd med, men bra å se at man kan komme seg opp av en spillemessig hengemyr.

Rekdal har et par skudd som går utenfor ellers er de neste minuttene nokså innholdløse.

Så er det igjen klart for Musa. 38 minutter og et laaaangt overlegg mot Sandefjords 16 meter, Per Espen plukker ned ballen og vipper den over en utrusende keeper. 3-1. Hvilket mål!
39 minutter er passert og vi begynner å roe oss ned mot pausen idet Bjørkan blir dyttet overrende innen for 16 meteren. Nå er det vår tur til å skrike forgjeves om straffe.
Men selvfølgelig, klarere har det aldri vært...

I det 40. minutt får vi et vakkert angrep. Hagen dribler som sedvanlig av et par-tre mann og legger til Musa som ser Rekdal stå helt alene på 20-25 meter. Server ballen forsiktig over
mot den bedre plasserte Rekdal som desverre banker den uttafor.

I omgangens siste spilleminutt plukker Rune Hagen opp et dårlig tilbakespill og er alene mot keeper men klarer ikke å få kontroll over ballen.

Førsteomgangen oppsumeres slik: Vi spiller godt og med relativt mye selvsikkerhet, men slipper inn Sandefjord i deler av omgangen og gjør dem gode ved selv å spille ustrukturert.

Andreomgangen starter med et sånt avspark man stort sett ser i Norway Cup. Du veit, man druser av mot keeper rett fra avspark. Sørlie plukker greit men sannelig blir man nervøs av sånt...

Mye frem og tilbake de første 15 minuttene og jeg har notert at Sandefjord er mer med i kampen enn i førsteomgangen.

Etter 64 minutter får vi kampens 5 mål. Etter et nydelig frispark fra Levernes fra venstresiden havner ballen hos Pah som setter den fint inn ved bakre stolpe.
Det ropes "tosifra", men erfaringsmessig er 30 minutter lenge å spille fotball.

Hovi byttes ut etter 66 minutter, Tran inn. Pah tar over som kaptein.

72 minutter. Sandefjord kommer på et av ikke så veldig mange raid på høyresiden og får gå helt inn til 7-8 meter. Sørlie henter skuddet med en feberredning.

Ca 75. Musa byttes ut med Steffensen.

Kampen er påtagelig mindre interessant de siste 10 minuttene. En artig(!) situasjon da Rekdal går opp og med en klokkeklar treff på pannebrasken utfordrer Sørlie til å begå en enhåndsredning for å avverge et selvmål.

88. Steffensen gir til Levernes etter å ha gått hele Sandefjords banehalvdel, men Ernie setter den i tverrliggeren.

Sandefjord reduserer til 4-2 i det 89 spilleminutt etter at Audun Holt for gå omtrent fra egen halvdel og helt frem til dørmatta til Sørlie. Slapt forsvarsspill.
På overtid kunne Belsvik ha satt til første ordinære spillemål for Enga men nikken, etter oppspill fra Steffensen, blir for enkel.

Alt i alt en grei gjennomført kamp som samtidig viser at vi kan bli sårbare når konsentrasjonen blir borte. 4-3-3 systemet så ut til å fungere godt og Belsvik skal nok ha æren for å skape mye rom for våre andre spisser som da kan utnytte egen fart(jepp, jeg synes Musa så raskere ut enn på lenge) i rommet som oppstår. Personlig synes jeg Bjørkan og Rune Hagen sto for mye av det positive i kampen.