7. serierunde

Ullevål - 23/5-2001 - 3484 tilskuere

Vålerenga	1 (1)	-	2 (0)	Start
Bjørn Viljugrein	1	35
		57	1	T. Leonardsen
		60	2	T. Leonardsen

Vålerenga:
Bolthof
Hai Ngoc Tran	Erik Hagen		Tom Henning Hovi	Freddy Dos Santos (68 Levernes)
	Bjørn Viljugrein	Kjetil Rekdal	Steffen Karl(79 Musæus
	Åsmund Bjørkan (71 Kah)	Kristen Vikmäe	Rune Hagen

Start:

Dommer:
Linjedommere: ,
Gule kort Vålerenga: Hovi, Viljugrein, Rekdal. Gule kort Start: ingen
Røde kort Vålerenga: ingen. Røde kort Start: ingen

Makrellfotball - Mi angribå i stim

I toppoppgjøret mot angrepsvillige Start skulle VIF bevise at laget kunne spille fotball som et eliteserielag. I stedet fikk vi et gjensyn med fjorårets "vi taper alltid"-lag.

Start er det farligste laget i begynnelsen av omgangen, men begge lags spill preges av dårlig presisjon og den gode gamle "ballen bak mannen" pasningen.

Vålerengas første avslutning kommer etter 12 minutter da R. Hagen fyrer av ei lompe fra kanten av Starts 16-meter. Minuttet etterpå er det Rekdal som avslutter utenfor etter småfikst pasningsspill, mens Villy har en avslutning utenfor like etterpå. VIF er definitivt inne i kampen nå, og Villy virker å være tilbake i god gammel form. Måten han bryter en Start-kontring gir meg nesten klump i halsen. Start lar ikke Vålerenga beholde initiativet, men prøver seg stadig vekk fremover på banen, i motsetning til de fleste andre lagene vi har møtt i år. Terje Leonardsen får ballen og klarer nesten å løpe fra hele forsvaret vårt, men Hovi er der og rydder opp da panikken er i ferd med å bre seg på Vestbredden.
PanzerHagen gjør seg fortjent til navnet etter en steinhard takling av Starts Evans Valdo Nyabaro. Ellers er det lite å skrive hjem om.

Etter 35 minutter får Villy et innlegg fra Dos Santos som han kliner til på volley, og Starts R. Nilssen er sjanseløs. 1-0 og vi er i himmelen. Nå fester VIF grepet og viser hvorfor vi leder 1. divisjon. Vi spiller fin fotball resten av omgangen med fint pasningsspill langs bakken, vilje og evne til bevegelse og presisjon i stedet for de håpløse langpasningene vi har sett altfor mye av i år. Vi presser og da får Start selvfølgelig kontringsmuligheter. Bolthof får såvidt fingrene på en lobb i omgangens siste minutt.

Pauseunderholdningen er forøvrig verdt å nevne: en kvinnelig utgave av Klanen som sang kjente og kjære Klanssanger. Det var litt spesielt å høre "...puler og pisser og raper..." synget med myk, flerstemt kvinnerøst, men slett ikke verst. Noe for lune aftener kanskje? Også verdt å merke seg var årets "Tazze"; KanKan-frosken (urk!). De som mente Disney-Tazze var håpløs kan bare glede seg til Kermit!

2. omgang starter oppløftende; VIF har et par småfarlige angrep, men de er tydelig at vi ikke har noen superspiss ennå. Starts Leonardsen er farlig fremme, men skuddet går utenfor.

Enga har et fint angrep ved Rekdal og Villy, Bjørkan får ballen og dribler seg inn i Starts 16-meter, skyter og Nilssen slår til corner. Start kjemper seg inn i kampen og er farlige, men Hai rydder opp. Etter 57 minutter gjør Bolthof dagens første tabbe, da han skal bokse et tilsynelatende ufarlig innlegg fra Leonardsen. Noe går galt. Forferdelig galt. 1-1 og fanden er løs. Start skjønner tegninga og Bolthof har fått blod på tann, Hovi spiller tilbake til Bolthof som klarerer med BRASSESPARK på egen 5-meter. Og der ja. 1-2 etter kommunikasjonssvikt, klønete og tafatt "innsats" av forsvaret og Bolthof. Jeez, og Deja Vu deLuxe. Akkurat da husket jeg med gru fjoråret og skjønte hvorfor VIF rykket ned.

Vi har god tid tror vi, R. Hagen dribler seg stadig svimmel på venstresiden uten at det blir veldig farlig. Bjørkan herjer med Starts forsvar etter 66 minutter, innlegget treffer nesten R. Hagen, som vi mener kanskje blir snytt for straffespark (wow..). Ørni kommer inn for Santos, men det er Starts Leonardsen (igjen!!) som er banens beste i dag, Bolthof får såvidt avklart nok en farlig avslutning fra Leonardsen.

Så er det klart for dagens merkeligste bytte da Pa kommer inn for Bjørkan. Pa er allerede en av stjernene våre, ingen må tro noe annet. Men å ta ut vårt farligste angrepsvåpen i stedet for visse andre mer eller mindre ubrukelige angripere, gir rett og slett ingen mening! Pa og Bjørkan sammen derimot..?

Vi forsøker, og etter 72 minutter er det klart for 2-2 da Ørni stupheader ballen i mål! Ihvertfall nesten. Hele Ullevål var sikre på at den skulle gå inn, og hadde dommern vært en skikkelig knuppelupp hadde han godkjent den selv om den såvidt gikk utenfor. I stedet må vi fortsette vårt planløse & hodeløse angrepsspill som vanlig når vi ligger under og har dårlig tid. Det hjelper lite at Musa kommer inn for Karl, eller at dommer og linjemenn prøver å bidra med underholdning ved å ta de merkeligste avgjørelser. VIF flytter opp laget til 3-4-4 og start svarer selvfølgelig med 11-0-0. Forsvaret vårt bruker for lang tid i oppbygningsfasen, bevegelsen er igjen dårlig og det hele minner om Drillo-fotball. Urk. Ikke vinner vi spesielt mye i luftduellene, ei heller andreballene. Vi har nok nestensjanser og 100% sjanser, men uten kompetente spisser som ikke scorer alene med keeper er det nytteløst. Så klart vi har stang ut i siste minutt, men pyttsann. Sesongens første tap er i boks o!
g "I hater å tape" hadde forhåpentligvis ingen god kveld. Hjemmelekse til gutta: Avslutninger. Avslutninger. Avslutninger. Ikke skal vi krisemaksimere dette tapet, det var et toppoppgjør, men de mørke skyene i horisonten kom plutselig ubehagelig nært. Frem med lommeboka!