4. serierunde

Bislett Stadion (vårt hjem) - 13/5-2001 - ukjent antall tilskuere

Kjelsås	0 (0)	-	1 (0)	Vålerenga
		73.min		Kjetil Rekdal (str.)

Vålerenga:
Øyvind Bolthof
Steffen Karl	Erik Hagen		Tom Henning Hovi (gult)	Hai Ngoc Tran
Pa Modou-Kah (64. Bjørn Arild Levernes)		Kjetil Rekdal (gult)		Freddy Dos Santos
Aasmund Bjørkan		Kristen Viikmäe (82. Bjørn Viljugrein)		Rune Hagen (64. Espen Musæus)

Kjelsås:

Dommer: En raring fra Tveita
Linjedommere: ,
Gule kort Kjelsås: 2 stk, burde vært fler. Gule kort Vålerenga: 2
Røde kort Kjelsås: ingen. Røde kort Vålerenga: ingen

Fin stadion, kjip fotball?

Ekstrem Drillostil med langpasninger mot et noe mer spillende Vålerenga, HJEMME på Bislett
med en sommerdag som ramme rundt kampen. Alt rundt var fint, men vi ventet vel ikke en
vakker kamp. Det ble det ikke. Men 3 poeng ble det, selv om det ikke ble lett for oss.

1. omgang
Vi starter omgangen med et skikkelig friskt press og de defensive vertene er på hæla. Bjørkan får avgårde en bra nikk, men Kjelsås sin keeper avverger mesterlig helt oppe i krysset.
Vi presser, men Kjelsås forsvarer seg disiplinert og vi får ikke avsluttet.
Derimot får Kjelsås avgårde et håpløst langskudd 10 minutter ut i omgangen. Minuttet etter er det Bjørkan som skaper noe igjen da han spilles fri med en langpasning fra backrekka. Presset av en mann i ryggen klarer Bjørkan å skyte, men det gode skuddet fra 10 meter går utenfor lengste stolpe.
Etter dette mister vi det presset vi har og Kjelsås får matchen mer inn i sin stil. Ballen er stadig mer og høyere i luften og vi har problemer med å skape noe.
Men et fint pass fra Steffen Karl åpner opp en luke for Rune Hagen, men dessverre går skuddet fra Hagen såvidt utenfor lengste stolpe. En stor sjanse. Kjelsås er farligst på 3 cornere etter hverandre, men på tross av deres styrke klare Vålerenga
og Bolthof å redde oss fra baklengs. På den første corneren kommer vertene høyest og Bolthof må varte opp med en skikkelig reaksjonsredning. Når vi nærmer oss halvspilt omgang er det mest Kjelsås det handler om mens vi blir løpende rundt etter ballen som har pilotbriller og ikke vil ned på bakken.
Men når omgangen er nære sin slutt skjer det mye: På 37 minutter dras Bjørkan ned i feltet til Kjelsås. Deretter handser Kjelsås i feltet. Og deretter blir Viikmäe dyttet kraftig i ryggen i feltet til Kjelsås.
De fleste dommere med omløp ville nok ment at ihvertfall EN av de tre situasjonene hadde gitt straffe. Men dommeren fra Tveita mente at alt var lov... meget underlig avgjørelse.
Selv om vi presser mot slutten skjer det lite mer enn dette.

2. omgang
Dommeren fortsetter mer sitt rare perspektiv på virkeligheten i annen omgang da han velger å gi Vålerenga fordel etter at Bolthof blir måkt ned i eget felt og blir liggende. Deretter blåser han da Øyvind ikke reiser seg. Pa dras ned og det blir dytting og knuffing på banen, men dommeren er veik og gir ingen
noe straff. Underlig. Det er trangt og tett på Kjelsås sin banehalvdel der nesten alle vertenes spillere bor.
Samtidig bruker vi ikke bredde og særlig Bjørkan nok og vi kommer ikke innpå Kjelsås sitt mål. 9 minutter ut i omgangen er Kjelsås på visitt hos oss. Og når ballen kommer ned brenner
vertene løs med et hardt volleyskudd fra 8-9 meter. Heldigvis er Bolthof rask på strek og blokker skuddet. Pent.
Kjelsås har blod på tann og presser oss litt med noen dødballsituasjoner, men Hagen, Hovi og Co. rydder opp. Et skudd langt over tverrliggeren vår får de også til.
Jeg begynner å tro på 0-0, kampen er helt klart i Kjelsås sitt spor, men så klarer Bjørkan å låse opp Kjelsåsforsvaret. Han setter fart inn i vertenes felt og blir felt godt inne i 16.meteren. Denne gangen blir det straffe og Kjetil Rekdal misser ikke denne gangen heller.
Og vi kan juble for ledelse 1-0. Kjelsås har ett farlig frispark nede ved dødlinja på vår 16.meter-strek, men etter litt problemer klarer Vålerengaforsvaret å klarere.
Og stort mer enn det skjer ikke. Vi vinner.

Kjelsås er til de grader lojale mot sin spillestil og gir absolutt ingen ting ved dørene.
Stadig med 10 mann i forsvar og med ballen i lufta hele tiden klarte de delvis å lure Vålerenga til å bli med på den karusellen. Vi stanger mot forsvaret deres helt til vi gjør det eneste riktige: setter fart langs bakken og utfordrer. Resultat: mål.
Kjelsås kunne ha scort de og, vi kunne ha scort flere, og dommeren burde ha gitt oss minst en straffe til. Men slik ble det ikke. Vi konstaterer bare at Vålerenga tar nye fortjente
3 poeng, selv om de satt langt inne. Dagens mann var IKKE dommeren. Han viser noe av den mest veike og utrolige dømmingen jeg har sett de siste 3 årene. Lenger husker jeg ikke.
Dagens beste Vålerengaspiller er derimot vanskeligere å plukke ut. Kanskje Kjetil Rekdal for det harde arbeidet han gjør og straffen han tar. Kanskje Hagen eller Hovi for godt forsvarspill.
Eller kanskje Bjørkan for at han var den som best klarte å overvinne Kjelsås sitt bastante forsvar.
Velg selv.