Så er serieoppsettet klart og i år som i fjor skrikes det om NFFs forskjellsbehandling, inkompetanse og generelt dårlige gangsyn. Men slik er fotballen i Norges Fotballforbunds regi. Vi drømte om 16. mai kamp mot Lyn på Ullevål, men fikk Lillestrøm på Åråsen. Lyn på sin side fikk Bodø Glimt hjemme 16. mai, og jaggu skal vi ikke over til Bergen 1. mai. Men midt oppi denne suppa av lite fornuftige avgjørelser er det ett forhold som er langt viktigere. Vi skal spille fotball.
2001 sesongen har vi allerede radert fra minnet. Glemt er Krølltoppgresset i Tromsdalen, Hønsgården på Hønefoss, Vollen på Hødd og Lystgasslunden i Horten. Til neste år er det blant annet ålreite Åråsen, lekre Lerkendal og stilige Stavanger Stadion vi skal valfarte. Vi skal sågar en tur til Kristiansand på forsommeren og besøke "apeburet" på Bryne i siste seriekamp. Om ikke det er bedre enn Gjemselunden, Dalgård eller Raufoss så bør vi vel bare se til å rykke ned igjen.
Fotball i Norges Fotballfobunds regi kan til tider være en prøvelse for gud og hvermann. Ikke nok med at dommerstanden stort sett består av imbesile halvfeite og jevnt over sterkt svaksynte menn. Gjør du en liten feil i forhold til regelverket - eller fem små feil - blir du offer for straff i form av poengtrekk og bøter. Uttaler du deg negativt om de feite pampene i forbundet i VG eller Dagbla' så bærer det rett inn på teppet, der Per og de andre står klar med spanskrøret.
At fotball Norges Fotballfobunds regi innebærer en prøvelse for såvel spillere, trenere, klubber og supporterere får så være. De legger tross alt premissene for hvordan det som vi egentlig er opptatt av skal skje der ute på banen. Heldigvis har det ikke blitt slik at forbundet skal bestemme hvem som skal spille på hvert av lagene, hvordan det enkelte lag skal spille og med hvilke spillere de skal spille med.
Norges Fotballfobund legger rammen for hvordan spillet skal utføres, og selv om man til tider skulle tro at både Per og de andre pampene gjerne skulle hatt en plass på sidelinja der det står regissør, så er det heldigvis ikke slik.
(Det hadde sikkert vært interessant - like interessant som om Vibeke Løkkeberg skulle ha instruert for eksempel deltakerne i Villa Medusa i et forsøk på å lage dyppløyende og kunstnerisk virkelighetsfjernsyn.)
Det fine med fotball i Norges Fotballforbunds regi er at det er klubbene som utgjør selve kjernen i det hele, gjennom det faktum at de møtes til kamp på stadion, spiller fotball, scorer mål og tar poeng.
Og det skal vi være glade for.
Tenk fotball. Ikke forsur hverdagen din mer enn nødvendig, si til deg selv: Det er fotballen som er viktigst.

Tenk fotball. Bruk det gjerne som et mantra hvis det kan hjelpe deg.