Man skal ikke dra alle over én kam heter et gammelt ordtak. Med andre ord: Man skal ikke si at en gruppe mennesker eller en type personer er helt like, tenker helt likt og sier de samme tingene. Denne regelen har et unntak: Spesialistkommentatorer i fotball.

Da Norge tok steget fra å være en mellomting mellom en kommuniststat og et slags planøkonomisk helvete en gang på begynnelsen av åttitallet, viste de ferreste av oss hva som var i vente. Da NRK mistet sitt monopol skulle det ta omlag ti år før den første spesialistkommentatoren dukket opp i lydbildet under en TV-sendt fotballkamp. Her hadde vi vokst opp med de ensomme stemmene til Lillelien, Scheie og Gleditsch. Stemmer som i mer eller mindre nøktern grad beskrev den til tider begredelige fotballen som ble spilt på en eller annen foblåst og kald fotballarena i England. Det var tippekamp hver lørdag, og senere da vi fikk dun under nesa og hår på balla: Tippekamp med plingfest.

Så kom TV2. Før revolusjonen nådde medienorge, hadde flere av oss enten vokst opp med svensk Kanal 1 og tv2 og noen heldiggriser som bodde i Groruddalen kunne se på satelitt-tv. Med TV2, TV3 og TvNorge gjorde vi et kvantesprang i Norge. Ikke nok med at vi fikk reklame for alskens produkter rett inn i stua. Vi fikk også spesialkommentatorer i fotballkamper.

Plutselig satt det en mann ved siden av vår mann på stadion. En slags metakommentator, som etter beste evne skulle utdype det som skjedde der nede på banen. Han skulle i kraft av sin fagkunnskap om fotball, lire av seg en og annen treffende beskrivelse om pasninger, skudd og spillestil. Og ikke nok med det Sammensuriumet av roller var et faktum: I den en kampen står Knut Thorbjørn Eggen på sidelinja og dirigerer sitt mannskap mot farens lag, for så i den andre kampen sitte ved siden av TV3s kommentator og heie på Rosenborg i Champions Leauge. Norge slår Brasil i fotball i 1998, men blir sendt ut av VM i neste kamp. I finalen får vi Egil Olsens nøkterne forklaringer på hvorfor Brasil taper for andre gang i dette VM.

Og slik kan vi fortsette. Den ene konstelasjonen merkeligere enn den andre dukker opp i tv-apparatets lydbilde. Og ikke nok med det: Plustelig skal enhver løkrull som ikke har peiling på fotball, begynne å brette ut sine tanker og ideer i VG, Aftenposten, Dagbla' eller hvor det nå enn skal være. Vi skal få andres meninger om alt som vi tydeligvis ikke har fått med oss i kampens hete. Som om vi ikke har sitti der med øya klistra til skjermen, knugende på en pils og nervøst sugende på en sigarett. Tror media at vi er fullstendig forblåste mellom øra hele gjengen?

Og det topper seg når vi over nesten to timer blir nødt til å sitte å høre på grumset som kommer ut av kjeften på Ivar Hoff, Davy Watthne, Karl Petter Løken, Tom Nordli, Svein Mathisen, Erik Foss og en haug med andre nisser og forståsegpåere, uten at vi får sett så mye som et bilde fra våre hjemlige arenaer.

Det er i slike tider det kan være greit å si til seg selv at det går nok over dette her. Bare noen begynner å tenke fotball. Hvor deilig hadde det ikke vært å sitte der i sofaen med en pils og se på en fotballkamp med laget vi elsker å se, uten å måtte bli bombardert av alskens meningsløs svada?

Hvis noen av dere som er nevnt her leser dette, så er oppfordingen klar: Tenk fotball. Dropp svada og annet utenomsnakk. Gjør den jobben dere er betalt til å utføre, vis oss hva dere kan.

Tenk fotball.