Så gikk Erik Mykland til FC København, Haugesund er reddet fra konkurs men Bala Garba blir, Start måtte la Stian Ohr gå - heldig for oss, men er det slik vi skal vinne kamper? Har lufta gått ut av ballen og blitt erstattet med klingende mynt? Er fotball mer enn røde tall, krangling og griske agenter som taler bilgale spilleres sak?

For mange, mange år siden spilte jeg fotball på løkka. En liten plass på boligfeltet der jeg bodde. Her spilte vi fotball og slåball og da det flytta inn et par gutter fra USA på feltet så lærte vi oss prinsippene bak det de kalte fotball. Løkka levde fordi vi var en rastløs gjeng som ikke greide å sitte stille. Om våren brant vi bråtebrann på løkka, og vi lånte oss en gressklipper slik at "banen" var bra å spille på. Kom det noen som ikke hadde vært med på dugnad, ble de satt på benken, og kom det noen som prøvde å herpe banen - fikk de grisebank.

Løkka har vært død lenge nå. Sist gang jeg var hjemme - tror det var ifjor sommer - tok jeg en runde på feltet. Løkka lå der den, med busker og trær, noen har satt en båt der målet stod. Et mål laget av to bjørketrær som vi hogde ned i skogen. Nettet fant vi i fjæra - et gammalt fiskegarn og cornerflagga fikk vi av oppmannen som passa på den lokale fotballbanen - det var faren til en av gutta. Det var de gamle slitte cornerflagga vi fikk - men de gjorde susen.

Heltene den gangen var mange: Keagan og Clemence, Zico og Sokrates, Platini og Maradonna. De hadde noe magisk over seg, og felles for dem alle var at de brant for spillet.

Det skjedde noe med fotballen en gang på nittitallet. Noen vil hevde at media har skylda. Løkka grodde igjen mens ungene på boligfeltet satt inne og spilte fotballspill. Store mediekonsern kjøpte opp rettighetene til alt som var av fotballkamper, og spilleragentene ble like mange som spillere.

Alle skulle ha sin del av fotballen, problemet var bare at fotballen kan ikke deles opp i sine enkelte bestanddeler og selges til høystbydende. Dette er det mange som ikke har forstått, spesielt dem som har sett på fotball som en investering på linje med skipsverft, databedrifter og cruisskip. De skal ha noen igjen for investeringene sine, og myser mot England og ser hvordan Manchester Uniteds aksjeverdi har mangedoblet seg på få år.

Og så tror de at det skal de få til her på berget! Og ikke nok med det. Den selvforherligende gjengen i Norges Fotfballforbund mener at fotballkamper i Norge er verdt en halv milliard norske kroner. Hva gir du meg? Og er ikke NRK og TV2 villige til å betale dette så går de til de utenlandske mediekonsernene - for de betaler. Og så må du og jeg betale regninga.

For det er til slutt vi som faktisk bryr oss om laget som må grave dypt ned i lommeboka. Vi må betale for at markedsførere og reklamefolk har sett at det er penger i fotball. De skal brande fotballen, sier de. Brande? Bygge merkevare sier de og ser skjevt på deg. Bygge merkevare uten tilskuere? Er det mulig da?

Nei, skal man komme noen vei i merkevarebyggingen, bør man også vurdere hva gjennomsnittsmannen i gata er villig til å betale for å se 90 minutter med 22 mann som løper rundt i merkelige formasjoner på en gressmatte på jakt etter en lærball.

Den fanatiske tilhengeren har en rimelig høy betalingsvillighet for å få muligheten til å se laget sitt spille. Problemet for reklamefolka og markedsførerne er at denne tilhengeren er villig til å bruke 2000 kroner for å se laget spille fotball i 1. Divisjon på Krøllmyra Stadion mot et lag kalt Tromsdalen. Mannen i gata ville vel mene at vedkommende som er troende til noe slikt, er klar for eget rom med bad og kjøkken på Gaustad.

Det er greit at det viser seg at det er markedsøkonomien som fungerer, men det må være lov å stikke finger’n i jorda og tenke på hva som er til fotballens beste. Oppfordringen er herved sendt til de impliserte parter:

Tenk fotball!