Det er rimelig å sette spørsmålstegn ved Aasmunds dømmekraft. Å forlate hjembyen og trygg tabellplassering med Bodø/Glimt kun for å få være med på et nedrykk med Vålerenga er kanskje ikke verdens beste karriéretrekk, men helledussen, det er kjekt at ikke alle er strebere.

Bjørkan spilte noen gode kamper for VIF i fjor, selv om han ikke klarte å redde klubben fra nedrykk han heller, og i forsesongen i år har han tidvis vært strålende. Da VIF begynte å spille 4-3-3 i fjor vår måtte vi ofte bruke midtbanespillere som vinger. Det var ikke morsomt. Aasmund er en ordentlig ving, the real thing, og forskjellen er slående. Han går rett på mål uten blygsel, og det er en god følelse å ha en mann på laget som du vet kan skape noe hver gang han får ballen.

Med Bjørkan, Viikmäe og Rune Hagen på topp bør Vålerenga i år ha fart og kvalitet nok til å score i bøtter og spann, og vi tror Aasmund blir den som utmerker seg mest. Han er proff, luller seg ikke inn i en verden av sutring og akking, men går for fullt inn for det han alltid har gjort: plage livet av venstrebacker. Ja, og en ting til: han er god.

Aasmund blir årets spiller 2001, og vi gleder oss allerede til å invitere ham som æresgjest på julebordet vårt i høst.