Vålerenga Fotball på nett

Vålerenga Fotball på nett

Arkivet 2001

Fra Oslo øst til Hammerfest...

Vålerenga, Kongen og en veps

Advarsel: Dette turreferatet inneholder til dels sterke opptrinn og hendelser. Disse er markert med (OBS).

Så var det tur til Sørlandet igjen. Landsdelen som har fått en skikkelig oppsving de siste årene med tv-sjefer, kronprinsesser og sørlandslista. Jeg har vært på Sørlandet en del ganger tidligere, men denne gangen skulle denne pietismens høyborg virkelig få smake på begrepet utagerende festing...

Vi møtes lørdag morgen på (OBS) Evita kaffebar for å lade opp til 5 timer i bilen. Klokka nærmer seg halv ti og den (OBS) doble Cafe Latte’n smaker fortreffelig med en (OBS) Marlboro Light. Vi har imidlertid et problem: Fjerdemann – som også er denne referentens bror – er det ikke mulig å få jordisk kontakt med. Alt av teknologi tas i bruk, men uten hell.

Vi setter oss inn bilen og setter kursen mot (OBS) Frogner der min bror bor. På veien får vi heldigvis kontakt med han, og etter en liten stund er mannen klar. Å fornekte at han burde ha drukket halvparten så mye som han gjorde dagen før er vel egentlig meningsløst.

Med alle mann ombord setter vi kursen mot et sted der vi kan fylle opp bilen med velegnet drikke. Stemningen er på topp, og i løpet av noen små sekunder dreier samtalen inn på Vålerenga. Det snakkes om kampen, om de nye spillerne, om framtida og om den dagen da klubben i vårt hjerte skal ta det siste steget opp i det gode selskap. Som om det var noen bombe.

Ved (OBS) Sandvika finner i en Rimibutikk, og her får vi bunkra opp med nye reisekamerater fra Ringnes Bryggeri. Vi finner veien ut av Sandvika (noe som krever en viss evne til å gjette hva Statens Vegvesen tenker på til tider) og vel ute på E18 kan turen for alvor starte. Vi finner fram til en skikkelig lekkerbisken med kongen over alle konger. Og ikke få sekunder senere er det Vålerenga, øl og Elvis som ruler i bilen.

Hva finner man så på i løpet av 350 kilometer med veistrekke med flere fotobokser og 70-skilt enn det fins innbyggere på Vålerenga? Ikke kunne vi leke ”Flasketuten peker på”, og ikke var det mulig å dra i gang ”Mitt skip er lastet med”. Vi tar derfor den nye mobilteknologien i bruk og begynner øverst på adresselista. Utrolig hvor mange venner man kan ringe til i løpet av en slik seanse. Etter en seks-sju samtaler og fire halvlitere innabords er det på tide å ta dagens første pissepause.

Og slik går det slag i slag denne formiddagen. Humøret stiger, og Elvis synger See See Rider fra den legendariske skiva Live in Memphis. Ved Bamble stopper vi for en liten rast, og sola titter fram. Vi er ikke snauere enn at vi må ta et bad i vannet ved rasteplassen. I (OBS) netto selvfølgelig, og tørkemetoden er genial: (OBS) Ved å stille seg opp splitter naken ved veien skaper lufttrykket fra et 18-meter langt vogntog en herlig føn-vind...

Så er det på plass i bilen etter at vi har fått en (OBS) skvett kaffe fra et følge fra Sarpsborg. De skulle ned til Kristiansand for å hente en bil. En van var det visstnok. Rett nord for Arendal går vi tomme for øl, og blir tvunget til å stoppe på en Kiwibutikk. Og her tar turen en litt mer dramatisk vending enn det vi setter pris på. Broren min blir nemlig stukket av veps i nakken. Sløve høstveps er som kjent ikke så nøye på hva de skal gjøre med resten av livet. Nå er ikke et vepsestikk fra en veps med kamikazeinnstilling til livet så veldig alvorlig – med mindre du er hyperallergisk da...

I løpet av 2 minutter sveller hele mannen opp til dobbel størrelse (Standard Klansmann med andre ord). Ansiktet får mer og mer fasongen som en blodhund, og det hele blir nokså dramatisk. Gutten får pustebesvær, ser dobbelt og ifølge han selv høres det ut som om Elvis og vi andre har munnen full av bomull når vi gir fra oss lyd. Vi har ingen annen utvei enn å ringe 113. Som skrevet så gjort. Fem minutter senere blir vi møtt av intet mindre enn 2 sykebiler som kommer for fulle sirener, fullstappa med de nødvendige legemidler og en meget hyggelig lege ved navn Jørgensen.

Så dermed blir broder’n lagt på en rastebenk, og en av grunnene til at det faktisk er litt greit å bo i en velferdstat åpenbarer seg for oss. Her settes det (OBS) sprøyter, det måles blodtrykk, det gis intravenøst og jeg vet ikke hva. Så bærer det inn i sykebilen og legevakta på Arendal, og det begynner å spøke for kampen.

Etter en halvtime er broder’n litt mindre blodhund i trynet og vi får lov til å sette kursen mot Kristiansand. Stemningen er ikke like høy som tidligere på dagen, og sjåføren har fått (OBS) gi-gassblikket bak solbrillene. Broder’n som nå er fullstappa av antihistaminer og andre godsaker, ser mer ut som om han hører hjemme ved (OBS) Tottokiosken på Oslo S og ikke på en fotballstadion midt i tjukkeste bedehusland.

Klokka blir kvart på fire idet vi inntar tribunen. Det er sol og vi står med den midt i fleisen. Sangene sitter sånn passe, men det skyldes vel først og fremst PAen Start har satt opp langs tribunen for å få liv i publikum. Jeg kan ikke se hvorfor de ikke kan droppe de fire høytalerne foran Klanen. Dette er det samme vi opplevde mot Bryne i cupen, og som vi til stadighet opplever på reiser land og strand rundt. At det i tillegg blir slengt dritt internt i Klanen under kampen, når en og annen stakkar prøver seg med et og annet tilrop skaper jo også en del frustrasjon.

Kampen er det skrevet nok og sagt nok om. Men det var ikke kjedelig. Og humøret var på topp hele tida. Broder’n ser tydeligvis dobbelt, så han sjangler ut av stadion og sovner bak en busk før første omgang er over. Kanskje ikke det lureste du kan finne på når du ser dobbelt og ikke klarer å gjøre rede for deg. Sånn apropos til andre som opplever liknede i framtida: Hold deg sammen med Klanen hvis du blir dårlig, da blir du i hvert fall passa på. Eller er det en som ikke klarer å gjøre rede for seg, så kan det være en ide å si at kamp får være kamp. (OBS) Liv og helsa til patriotene er like viktig som en nokså ubetydelig fotballkamp til syvende og sist.

Så blåses kampen av og vi må ut å lete etter broder’n. Etter en stund - og etter at vi har ringt politiet for å sjekke om de har funnet han - dukker han opp under den nevnte busken. Humøret har fått seg en liten dypp etter at vi nok en gang ikke klarte å vinne en kamp der vi faktisk dominerer, så vi konsulterer en kollega som har vokst opp her nede. Paddy’s er tydeligvis stedet hvor man kan innta et bedre måltid uten å bli flådd. Snart sklir hamburgere og nye kalde venner fra Ringnes ned på høykant, vi slår av en prat med noen andre Klansfolk som skal (OBS) overnatte i bedehusland.

Så går turen hjem mot Oslo. Vi følger Ultrasbussen et stykke, kjører fra dem, kjøper pølser og vi drikker øl. På en bensinstasjon klarer vi å synkronisere rasten med Ultras, og jeg får en vask av understellet av en Klansmann med nal og svamp. Dette fordi jeg forklarer at jeg (OBS) kjører Kamo (ikke undik) grunnet et virus i klesvaskrutinene. Vet ikke om det ser lurt ut å komme inn på en Veikro klissbløt i skrittet, de som var der kan sikkert svare meg på det.

Jeg føler meg uansett genial der jeg sitter og langer innpå den ene ølen etter den andre. At jeg skal på innvielsesfest senere på kvelden har jeg på en måte klart å fortrenge. Så inntar vi Oslo etter nesten 700 kilometer biltur. Jeg finner fram til festen og glemmer den berømmelige draktkoeffisienten: Den som sier at det er dumt å dra på fest med Vålerengadrakta når det er få eller ingen som holder med St. Hallvards menn.

Til neste år håper jeg at vi møter Start til Eliteseriekamp, og at denne legges så tett opptil Quartfestivalen som mulig. Jeg kunne gjerne tenke meg å (OBS) utagere litt mer der nede...

De som var med:
Fred (sjåføren)
Rune (kameraten)
Johan (broder’n)
Kenzie (bikkja til Fred)

Takk til:
Lege Trond Jørgensen og utrykningsteamet fra Arendal Legevakt
Ringnes Bryggerier
Østfoldingene som skulle hente van
Paddy’s for utsøkte brugere
Ultrasmannen for vasken