Vålerengas siste seriemesterskap
1984 - året med alt det rare:
  • Gunder forsvant og kom tilbake
  • Gullmedaljer på feil hjemmebane
  • Overlegne i serien tidlig exit i cupen
Man må noen år tilbake i tid for å finne Vålerengas siste seriemesterskap. Nærmere bestemt 12 år og tilbake til 1984. Vålerenga var tittelforsvarere fra året i forveien, men hadde mistet sin eminente trener Gunder Bengtsson til spanske Madeira.

Avisene holdt Lillestrøm, Moss, Viking og Bryne som de heteste gullkandidatene denne sesongen. Vålerenga sleit i treningskampene og var ikke akkurat stappfulle av selvtillit da første seriekamp nærmet seg. Men tross mye motgang vinterstid ville det ordne seg for Oslo-klubben som hadde forsterket laget med Knut Arild Løberg (Ham Kam), Per Edmund Mordt (Kolbotn) og spissen Morten Hansen (Askim).

Årets første seriekamp var mot Eik på Tønsberg Gressbane. Vålerenga spilte disiplinert og ventet på sjansen. Den dukket opp etter 68 minutter da midtstopper Dag Roar Austmo headet inn en corner fra Tore Nilsen. Sistnevnte herjet fælt på Vålerengas høyrekant i denne kampen, men avisene var skjønt enige om at det var forsvaret som vant denne kampen for Vålerenga.

Seriestarten hadde en positiv effekt på gutta. For på rekke og rad ble Fredrikstad slått 2-0, Molde 1-0 og Lillestrøm 3-0 før det første tapet kom for Bryne i 5. serierunde. Omtrent samtidig var Gunder Bengtsson atter å finne på Vålerengas laglederbenk etter et ikke altfor vellykket opphold i Madeira. Duoen Per Anders Sjøvold og Dag Westlund som hadde hatt ansvaret før Gunder kom tilbake, ble nå altså en trio. En suksessfull trio skulle det vise seg etterhvert. Vålerenga reiste seg etter tapet på Jæren og slo Strindheim 3-0 i neste serierunde hjemme på Bislet. Så ble det målløst på Melløs mot Moss.

Vålerenga og Ham Kam hadde ennå ikke kommet til enighet om Løbergs overgang. Tvistenemnda i Norges Fotballforbund satte prislappen til 80.000,- kr, noe Vålerenga mente var altfor mye. Vålerenga tok med seg en ikke altfor komfortabel 2-1 seier over Gjerdrum i 1. runde i NM. Så ble det målløst igjen hjemme mot Start.

To saker som ikke hadde noe direkte med Vålerenga skjedde i juni. Strømsgodset forsterket sitt lag med Altas venstreback Tor Sara, og Knut Erik Rikheim tok midlertidig over som trener i Fredrikstad etter at Jan Aas fikk sparken.

14. juni var det klart for 2. runde i NM og Vålerenga slo Åssiden 3-0 hjemme. Fire dager senere fulgte en ny uavgjort seriekamp da Kongsvinger greide 2-2 på Bislet. Vålerenga bladde så opp 75.000,- kr for å sikre seg Steinkjers keeper Geir Mediaas. Fra før av hadde Vålerenga både Tor Brevik og Dag Roar Austmo som tidligere Steinkjer gutter i stallen. Før man kom halvveis i serien rakk Vålerenga å få med seg nok en uavgjort kamp. Denne gang 2-2 mot Viking. Tross alle de uavgjorte kampene toppet Vålerenga tabellen i midten av juni. Et poeng foran Lillestrøm og Bryne.

Sommeren brukte Vålerenga til å delta i Intertoto cupen og hadde en viss suksess med dette. Dessverre gjaldt ikke suksessen i NM der laget røyk ut for Ørn i 3. runde. Men fra august måned tok Vålerenga seg kraftig sammen. Den 12. august ble Fredrikstad slått 3-0. I samme serierunde spilte Lillestrøm og Bryne uavgjort mot hverandre. Tre dager senere slo Vålerenga Molde 3-0. Samtidig greide både Lillestrøm og Bryne å tape. Vålerenga var i ferd med å stikke i fra. Den 19. august var det duket for toppoppgjør på Åråsen. Eneren mot toeren, og det var Vålerenga som vant. 2-0, etter scoringer av Dag Roar Austmo og Henning Bjarnøy. I neste serierunde var Bryne motstander hjemme på Bislet. Vålerenga lå under med 1-2, men tre minutter før slutt dukket Dag Roar Austmo opp og utlignet. Dette ble fulgt opp med seier over Strindheim og en ny uavgjort mot Mosskråkene.

Lagene bak Vålerenga tapte på bestilling og da 19. serierunde var ferdigspilt var Oslo-laget seriemestere for andre året på rad. Det skjedde etter at Start var slått 3-2 i Kristiansand. Nok en gang satte stopperen Austmo inn et viktig mål. Denne gang seiersmålet etter 85 minutter. Start som var krabbet opp på 2. plass lå dermed syv poeng bak da tre serierunder gjenstod. Og som kjent fikk man bare to poeng for seier den gang.

Så skjedde det noe merkverdig. Bislet skulle graves opp og Vålerenga fikk ikke lov til å spille sesongens siste hjemmekamp mot Rosenborg der. Gullmedaljer og alt skulle jo deles ut og dette var pinlig for Oslo som by. Situasjonen ble ikke bedre da Vålerenga ble nektet å spille på Ullevål. Vålerenga kontaktet Rosenborg og ba om at kampen kunne spilles på Lerkendal, men heller ikke det gikk. Ryktene gikk så på at kampene skulle spilles på Stampesletta på Lillehammer. Men det hele endte med at hjemmekampen mot Rosenborg og utdelingen av gullmedaljene skjedde foran 1500 tilskuere på Briskebyen stadion på Hamar. Et lite paradoks var det at Pål Jacobsen spilte sin siste hjemmekamp for Vålerenga på sitt nye lags hjemmebane. Forstod dere den. Polly dro tilbake til Hamar etter sesongen. Vel, Vålerenga slo Rosenborg 1-0 etter scoring av... Trond Sollied midtveis i annen omgang. Serieprogrammet ble avsluttet med tap 0-2 borte mot Viking, som dermed sikret seg sølvmedaljene i serien. Vålerengen vant med 32 poeng. Viking på annen hadde 25 poeng.

For Vålerenga På Nett Kjell Hanssen


[Nyheter] [Spillerne] [Kampene] [Historie] [Publikum]

© 1996 Bjørnar Thomassen -redaktør, Geir Arne Brevik -designer