|
Om vi ikke akkurat er verdensberømte for våre atonale toner, så er vi i alle fall godt kjent innenfor landets grenser. Derfor så er det vel på tide med en side hvor vi samler noen "salmer" slik at almuen kan lære seg sangene våre også. Egentlig så burde vi begynne å synge i slowtempo, for å få med flere folk til å synge. Jeg vet om flere som ikke takler tempoet vårt, noen ganger så går det jo også litt over stokk og stein....
Vålerenga Kjerke (Tekst/mel: Trond Ingebrigtsen) Da høsten var som klarest på en september ettermiddag strødde skjebnen ut små gnister på Vålerenga. Bud gikk ut over byen til kvinne og til mann. Kjerka oppi parken står i brann. Det var mange som tok veien, som følte de måtte dra. Til små hus og stille gater mellom Galgeberg og Etterstad. Flammene dansa i kvelden. Lyste mot åsen bak. Da Vålerenga kjerke fikk himmel'n sjøl til tak Så mange minner og tanker lever ien menneskekropp knytter oss til stedet der vi vokste opp. Kjærlighet til ei gate til et hus og en gård. Der vi brukte våre aller beste år Mange som stod der i parken var døpt i kjerka engang. Og hadde spasert nedover golvet til bryllupsklokkas sang. Flammene dansa i kvelden. Lyste mot åsen bak. Da Vålerenga kjerke fikk himmel'n sjøl til tak I parken sto det menn som hadde spelt fotball siden dem var små og siden blei helter på Store Stå. Her stod unge menn og kvinner som fløtta inn i seinere år og ga nytt liv til denne delen av byen vår. Orgelet spelte aleine. Jeg sverger på at det er sant. Kjerkeklokka ringte da taket tilslutt forsvant. Naken grå og øde som en skygge mot åsen bak, står Vålerenga kjerke med himmel'n sjøl til tak. |