Så var dagen endelig der. Etter masse diskusjon med gutta på VPN-chatten, Bjørnar, Frank og alle de andre, var tiden endelig kommet for avreise til Drøbak.

Jeg må til å begynne med må jeg fortelle litt om meg selv. Jeg heter Jon, også kjent som Danny. Har vært medlem i Klanen siden starten, men etter at jeg flytta ned til Hamburg har det ikke blitt så mange kampene på meg. Den eneste jeg hadde fått med meg så langt iår var Sarpsborg, men da passet det sånn siden jeg skulle levere en bil i Gøteborg. (Ja, jeg selger / formidler biler fra Tyskland til Norge og Sverige.)

Det var meningen at jeg skulle ha nådd kampen mot Start også, men der spillte sjebnen meg et puss. Og det kunne ha gått galt med Drøbak-kampen også, dersom det Tyske politiet hadde fått det som de ville. Jeg fikk et brev på mandag hvor det sto at jeg skulle avlevere førerkortet for en periode på 4 uker snarest. (Blei blitza nedove Kassel-bakkene i 158, 100 er det som er lov. Her ble det 800 kroner i bot og 4 uker, hva hadde det blitt i Norge??? Kan noen si meg hva jeg hadde fått i Norge??? Tore???) Nåja, etter en del telefoner hit og dit fikk jeg utsettelse på 2 uker, og kunne se fremtiden lyst i møte.

Mandag morgen var da BMW M3 cabrioleten klar for levering, og jeg hentet den utpå ettermiddagen. Bare synd at det var hardtop på’n. Reiste fra Hamburg mandag kveld, med kurs mot Hirtshals. Kjappt opp i 240, bare sånn for å sjekke at alt var i orden, før marsjfarten kom ned på ca 150. Kom fram ca 2 min før båten skulle gå, noe som har blitt en vane. Alltid havner jeg bak en haug med trailere de siste 50 kilometerne fra Aalborg og opp til Hirtshals, noe som gjør at skjemaet sprekker. Men jeg rakk det. Innsjekk gikk greitt, taxfrien utelot jeg, da det er betraktelig dyrere der enn her i Tyskland. (Eller hva sies om lokalt flaskeøl til ca 2 kr flaska??) Hadde det jeg skulle ha med, så det ble tid til noen timer søvn. Ankom Kristiansand kl 0700, en jævla tid for et B-menneske som meg. Og selvfølgelig møtte jeg en sur toller, selv om jeg kjørte på rødt for å fortolle de flaskene jeg hadde for mye. Han begynte å krangle på tollskiltene, slik at jeg (som vanlig) måtte dra frem dokumentasjonen på at jeg er fast bosatt i Hamburg, og har lov til å kjøre bil med slike skilter i Norge. Han ga seg da til slutt, og gav til og med rabatt på tolla. Betalte kr 650 istedenfor kr 850. Ikke dårlig.

Så var det kurs for Porsgrunn, for å sette fra meg hardtoppen. Har en fast kunde der med hall, så det var ikke noe problem.

Tirsdag ettermiddag stråler plutselig solen ned over Porsgrunn, og jeg kann endelig legge taket, få litt frisk vind i håret, og nyte livet. Setter kursen mot Os, der jeg har ei dame som venter på besøk. Har hatt litt flaks der oppe, hu er ikke interesert i Brann i det hele tatt, holder til og med Enga når vi spiller i Bergen. Litt dressur var alt som skulle til der. Sola står lavt når jeg endelig når opp på Haukelifjell, det er ikke en sky å se noe sted, og livet er bare herlig. Drar noen kjappe svinger, finner en laaaang rett strekning, og gir full gass. Det er bare herlig å gi flatt jern her oppe. Passerer 150 kmt, og det er like flatt og deilig som på en tysk Autobahn, bare litt smalere enn det jeg er vant til. 175. Det er det forteste jeg tør her oppe, legger meg på en marsjfart på ca 120, kommer alltid frem allikevel. Når Utne akkurat 5 min før båten går, og kommer med også. Perfekt timing. Så er det bare noen mil igjen, og kl 23:15 er jeg fremme. 5 timer og 40 minutter fra Porsgrunn til Os, det er bra snitt. Ikke helt lovlig, men pytt pytt, det var ikke noe politi der.

Dagene i Bergen skal vi la ligge, kann bare si at det faktisk finnes bra puber i Bergen også, puben på Hotel Norge, Sjøboden, Fotball-puben, det var litt å velge på. På Sjøboden og Sakkarias-bryggen hadde dem til og med Ringnes. Og DA var dagen reddet.

Lørdag morgen var så tiden kommet for returen til Oslo, klokka ringte 06:00, herregud så trøtt jeg er, detta må gå til helvete. Men avgårde kommer jeg, etter en kald dusj, masse kaffe og en god frokost. Tok veien over Hardangervidda tilbake, og hadde i bakhodet avtalen med Bjørnar om å ringe i løpet av dagen for å høre om det ble noe av en fest. (Bjørnar hadde ordna opp han, men jeg ringte for sent, så jeg kom meg aldri dit, dessverre. Beklager gutter, men jeg kommer igjen, det er et løfte.) Var framme i Oslo ved 13:00-tida, og det første jeg gjorde var selvfølgelig å dra ned på sjappa for å hente biletten og kjøpe en genser og noen andre saker. Reiste opp til brodern, men han var ikke hjemme enda, så jeg tok en runde nedover i byen igjen, for å prøve å finne noen kjente. Det gjorde jeg ikke, klokka blei 09:00 og det var et drittvær uten like. Så jeg stakk innom en kompis hjemme på Grorud, fikk noen kalde øl og et par drammer, og la meg tidlig. Stilte klokka for å få med meg Holyfield – Tyson, men orka ikke stå opp når den ringte.

Så var klokka 10, og det var på tide å komme seg nedover til Rådhuset. Det var et vakkert syn som møtte meg der nede. Så vakkert utsmykket har ALDRI Rådhusplassen vært noen gang før, det er sikkert. Det eneste som manglet nå var fint vær, og se der: Sola tittet frem, og faktisk så det ut til at det skulle bli bra vær. (Og nå i ettertid vet vi jo at det ble så.)

Så ble det da litt gange langs kaiene før vi endelig var på rett plass. Det stemmer vel ganske bra det som sto i Aftenposten at enkelte turister rygga litt, men det var vel mer av sjokk en av frykt. Så slemme er vi da ikke. Med noen minutters forsinkelse kastet vi loss, og sola fosset ned over Akerø, som balja het. Etter dette må vi vel få lov til å si at SOLA elsker KLANEN på tur. Og ølet smakte himmelsk. Eneste minuset med turen var vel han som absolutt måtte spille bajas, og ta seg et bad midt i fjorden. Det lønner seg av og til å tenke litt før man handler, det er nå min mening i hvert fall. Men det gikk jo bra, han fikk seg en tur med en litt finere båt, men det ble dårlig med kamp. That’s life. Tiden gikk, ølet randt ned, og jeg må inrømme at jeg begynte å bli småfull. Men hva gjør nå det??? Det ver jo derfor jeg hadde parkert bilen dagen før og gitt fra meg nøklene. Så nå ver det bare en ting som gjaldt: MERE ØL!!! Og det fikk jeg. Mot betaling selvfølgelig.

Så nærma vi oss da Drøbak, denne vakre lille bygda der ute i fjorden. For vakkert var det, det er sikkert. Jeg har vært i Drøbak før, men jeg har aldri kommet sjøveien. Puber fantes det og, øl hadde dem, og da krever ikke jeg så veldig mye mer. Men tiden gikk altfor fort, plutselig hadde vi dårlig tid til kampen, og det var ikke direkte smart fant jeg ut. Bakkene opp til Seiersten stadion var et ekte HELVETE for en utrena kropp som min, det var ikke no’ gøy i det hele tatt. Men her gjelder det å blø for Enga, og det hadde jeg virkelig på følelsen at jeg gjorde der og da. Kom selvfølgelig et par minutter for sent, og fant ikke noen plass før etter at Drøbak/Frogn hadde scora 1-0 målet. Nå var ikke det så farlig, fikk med meg resten. Passe dårlig første-omgang, litt vaklende synging av oss, men det rettet seg opp etterhvert. Det hjalp betraktelig da Kjellebassen fikk trøkka seg litt mer inn i midten, jeg har sagt det lenge at vi må ha faste folk til å starte rop og sanger, slik at det blir litt system over det som hender på tribunen. Men tiden gikk, og det begynte så smått å se ut som om vi skulle gå til pause liggende under. Men der: Endelig!! 1 min før pause utligner vi. Takk til Espen for det målet.

Pausen kann vi vel forbigå i stillhet, jeg sto i pølsekø i 10 minutter for å få beskjed om at de var utsolgt, deretter nye 5 minutter i en annen kø, bare for å finne ut at de ikke hadde ketschup igjen. Det virket som om Drøbak ikke var forberedt på at Klansfolk ofte spiser mange pølser. Det beste med pausen var vel Stein som kusk... Bjerke neste????

I annen omgang tok spillet seg netraktelig opp, takk og pris. Men en elendig dommer gjør det han kan for å drepe kampen, heldigvis lykkes det ikke. Det er et helt annet Enga etter pause, jeg luere på hva som ble sagt i gerderoben i pausen, men noe må det ha vært, for gutta var ikke til å kjenne igjen. Morsom fotball, noen 100% sjangser som ikke havner der de skal, også: Nydelig inlegg av Dag som ble headet vakkert i mål av vår alles Knut Henry Haraldsen. Hans første, men sikkert ikke siste. Deretter var det vel bare et lag som gjorde noe på banene, og det burde vel ha stått både 5 og 6 mål for Enga, men når til og med en ellers god Dag R. skyter straffer værre en meg, da må vi vel bare avfinne oss med 2 mål. Så er kampen slutt, bussene venter, og det skal bli godt med en øl igjen. Blir en tur på Stedet, deretter Tut og Kjør, før taxtameterbilen kjører meg hjem.

Etter denne turen må jo resten av uka bli en nedtur, men heldigvis spiller fremdeles været litt på min side, slik at jeg kann nyte noen timer til met caben nede. Ute på byn både mandag og tirsdag, før turen går videre på onsdag. Først tilbake til Porsgrunn for å hente hardtoppen, deretter rett over til Sverige for å levere bilen. Båt tilbake til Kiel fra Gøteborg, masse godt drikke der også. Må igjen tidlig opp, hvorfor må disse båtene alltid legge til kai så jævla tidlig???? Toget de siste 100 km hjem, og rett på Internett for å bli oppdatert. Og nå sitter jeg her og skriver. Ringen er sluttet.

Takker Enga, Klanen, Sola, kapteinen og alle andre for en fantastisk Søndag.

Jon Vegard Sandem, Hamburg, Tyskland.

E-mail-adresse: JVSandem@aol.com

Dersom noen fra Klanen eller andre fans skal til Hamburg i løpet av sommeren eller høsten, kann dere ringe meg på 0049407323292, så kann vi treffes og ta en øl eller 20