Her er noen av de innsendte bidragene, takk til alle som deltok!
Den klare vinneren av en "Hvem er hvem i Norsk fotball 1997" bok ble Hans Petter Dalen med innlegget som følger under....
Hederlig omtale også til 4 andre som får sine innlegg på "trykk" her på VPN, nemlig Kristian Tolonen, Linda Petersen, Morten H Frøyen og Hans Petter Aalmo!

Vålerenga - Moss, Bislett Stadion, 07.07.97
Oslo-publikumet har tradisjonelt sett et stempel for å være kresne, lite aktive og vanskelige. Unntaket har vært Vålerengas faste supportergjeng, Klanen, elsket og utskjelt gjennom mange år, og behørig foreviget i mange spaltemillimetre.
Premissene foran mandagens kamp var derfor hvorvidt fotball-interesserte hovedstadsborgere utover de faste Klanmedlemmene ville dukke opp på toppkamp i 1. divisjon.
Rammen rundt kampen var perfekt. Klanen hadde på forhånd, gjennom bred dugnadsinnsats, gjort sitt for å gjøre Oslo oppmerksom på begivenheten, og de værmessige forholdene kunne knapt blitt bedre. Da jeg ankom stadion 3 kvarter før kampstart, forstod jeg umiddelbart at noe var i ferd med å skje. Det var lange køer utenfor billett-lukene, og selv utenfor Klans-inngangene var det noe ventetid.
Stemningen på tribunen var intens før kampstart. Hvor gode er egentlig årets utgave av Enga? Tidligere kamper på Bislett har stort sett vært mot lag som ikke har vært interessert i noe annet enn å forsvare seg, og selv om jeg synes Enga sitt spill har vært overbevisende, var jeg meget spent på hvordan kampen ville bli. Ingen trodde at Moss ville spille like kynisk som f.eks. Harstad gjorde.....?
Forrige hjemmekamp mot Moss var på Ullevål i tippeligaen i fjor. Selv om Enga vant en overbevisende seier den gangen, tok jeg det for gitt at Moss var blitt et langt bedre lag siden sist. Med ny trener, en lang seiersrekke og masse selvtillit var jeg innstilt på en tett kamp med mye spill på midtbanen.

Da det nærmet seg kampstart opplyste speaker at kampen var utsatt i 5. minutter fordi mange publikumere fremdeles stod utenfor stadioen. Kan vi komme opp mot 7-8000 tilskuere, tenke jeg da jeg så at svingene var i ferd med å fylles opp. For en seier for Oslo-fotballen det vil være!

Det ble over 9000 mennesker på Bislett denne ettermiddagen.

Under spillerpresentasjonen fikk jeg en intens følelse av at dette kom til å bli et høydepunkt. Sjelden har jeg opplevd en finere ramme rundt en kamp.

Etter 45 sekunder eksploderte Bislett.
Super-Musa hadde gitt oss den åpningen man bare kan drømme om.
Da visste jeg at dette kom til å bli et fest-fyrverkeri av en kamp. Når Musa først lager mål i en kamp, nøyer han seg sjelden bare med ett mål.

Resten av 1. omgang er det største jeg har opplevd på en fotball-bane. Da dommeren blåste av kampen, og Enga ledet 5-0 etter ytterligere 3 mål av Super-Musa, og et av Vilju, hadde jeg vært gjennom en opptur som det er vanskelig å beskrive.

På 3-0 til oss, kjente jeg et par DIGRE armer rundt meg. Idrettsglede gjør mye og mangt med menn som vanskelig kan beskrives for andre...
Jeg brukte pausen på å fordøye 1. omgang. Det var fånyttes. Oppturen er i kroppen fremdeles, og jeg tviler på om den vil forsvinne på enda noen dager.
Etter 1 minutt av andre omgang eksploderte Bislett på nytt. Super-Musa spilte fri Espen Haug som dundret inn 6-0. Ydmykelsen var komplett, og vi begynte så smått å forberede oss på to-siffret seier til Enga.

Den kom aldri, uten at det betyr noe som helst. Andre omgang ble aldri det første omgang var, men bevares for en aften!
Da Klanen dro igang "hele Bislett" fikk jeg frysninger på ryggen.
At Moss lagde to mål og at dommeren nok en gang beviste den elendige standarden på norske 1. divisjons dommere, spiller ingen fordømt rolle. Dette var Enga sin kveld, og det kan aldri noen ta fra oss.

Fotball-supportere verden over lever utelukkende i troen på at en gang i blant vil de få oppleve en sånn kamp. En sånn kamp kompenserer all ventetid, nedrykk og slette fjorårs forestillinger. Intet individ er større en klubben, hvilket ble ettertrykkelig bevist på Bislett stadion i går kveld. Årets sporstlige utgave av Enga tilhører den desiderte Norgestoppen, og samholdet i KLUBBEN (det inkluderer alle som bidrar) må være blant de beste i Europa - for ikke å snakke om verden. Fordelen med å bo i et lite land, er at avstanden mellom klubb og supportere kan gjøres liten. De fleste andre klubber kan med fordel se og lære av årets Enga utgave.

Vål'enga gav meg årets bursdags-gave en dag for tidlig, men jeg vil alltid bringe med med minnene fra kampen, og leve for den dagen vi får en repetisjon.

mvh
HP.
-som har bursdag i dag :-)
Hans.Petter.Dalen@netcom-gsm.no

Mine tre sveitsiske venner ble særlig imponert av Klanen, skjønt de er vant til fler tilskuere og større stadion hjemme i Basel (Og enda jeg hadde skrytt såååååå fælt av stemninga, og til og med tatt de med til VIF-sjappa). Litt skuffende at det bare var inngang for Klansmedlemmer på Store Stå, for jeg hadde sett fram til å plassere de her. Andre ting som imponerte dem var at spillerne var så "rolige" ved dommeravgjørelser som ikke falt i smak, og at det ikke var noe sikkerhetsgjerde som skilte publikum fra banen. De ble stående nesten helt til spillerne forsvant inn i garderoben, og de moret seg over at spillerne og Klanen hadde ett så bra "samspill", og at spillerne takket dem etter kampen. Rett og slett en kjempefin avslutning på Oslo-oppholdet deres! En vakker sommerdag, nesten fullsatt på Bislett (jeg synes vi kan ta endel av takken for dette. Så noen av naboene mine der, og uten flyersene hadde de ikke vært der), masse mål, flott fotball....kjempestemning!

Linda...
mopeters@aft.sn.no

Første målet kom jo som kjent rimelig kjapt, og resten av kampen er det morsomste og råeste jeg har vært med på noen gang! Vi hadde slått rosenburg i går, helt bankers!
Personlig har jeg Juro og Willy som bestemenn, og med Musas ekte hatrick taler vel det for seg selv.

Enga vant mange nye hjerter denne kvelden, hvis fortsettelsen blir noe i nærheten er dette bare begynnelsen på noe riktig stort! Bedre reklame for fotball, Klanen og Enga enn gårsdagens kamp finnes ikke!
Takk til alle som var der og medvirket til den bakrusen jeg har i dag!

Hans Petter Aalmo
Norges musikkhøgskole
aalmo@nmh.no

To klansmenn får hederlig omtale for æresrunder med det svære VIF-flagget selv om det så ut til å ta livet av dem....dø for `Enga?

To nerder fra Moss får pepper for å tro at det er artig å veive med Mfk flagg foran Klanen. (Takk til vaktene som stoppet dem.)

Aller størst takk: Til Klanen selv som sang så det ljoma på Bislett og løftet stemningen høyt som bare f...n! (Husk bare å synge like høyt hvis vi får motgang senere....) Brann, jeg vet dere skjelver........

Kristian, en finne iblant oss =)
k.t.tolonen@hfstud.uio.no

Nei, det var en stor kamp, en stor Klan, et stort publikum, litt mindre store Securitate-folk. Selv på hovedtribunen hadde folk god tid denne mandagskvelden, og det var noen hver som måtte gni seg litt ekstra i øya på vei ut, mens Klanen sang og Håvard løp frem og tilbake med flagget... Vel, vel, kollegaen min (en slags objektiv observatør) mente at Moss var no? dritt, at Klanen var helt suverene, at Bislett er stedet og dette helt klart fristet til gjentakelse! Kan?ke være uenig med det...

Åsså jeg som er gressenkemann a? gitt, gjett hvor jeg skal på torsdagskvelden...TIDLIG!!

Morten HF
morten-haug.froyen@kuf.dep.telemax.no