VPN møter Pascal Simpson
Pascal Simpson er verdens dyreste Vålerengaspiller. Omlag 6,5 millioner kroner punget VIF ut med for å sikre seg svensken. Han har allerede fortalt avisene at han aldri kunne tenke seg å spille for Rosenborg, siden de holder til i fiskerlandsbyen Trondheim. Den kommentaren traff de aller fleste Vålerengahjerter, og gjør det langt enklere å forestille seg at Pascal kom hit fordi han ønsket å spille for nettopp Enga. Ikke Blackburn eller Sparta Praha eller Aalborg, men Vålerenga. Allikevel er det vanskelig å kvitte seg med følelsen av at penger og adgang til Europa spilte en viktig rolle for ham. Hvorfor kom han egentlig til Vålerenga?
- Jeg hadde vært i AIK i 7 år, og ville gjerne bytte klubb. Bare Vålerenga var interesserte nok til å legge inn et konkret bud. Jeg ble jo operert i fjor høst, og var skadet. Siden sesongstarten i Norge ikke var før i april ville jeg rekke å bli frisk, og det var en grei situasjon for klubben. Et par andre lag var også inne i bildet, bl.a. fra Danmark, men Oslo passet meg bra. Jeg var et par dager i Blackburn for å bli kjent med klubben, men de ville ha meg til å spille umiddelbart, og det kunne jeg ikke.
Hva er ditt inntrykk av klubben så langt?
- Fotballen har vært veldig positiv. Treningene er bedre enn jeg er vant til. Jeg synes opplegget fra begge trenerne er bra. Spillemessig tror jeg laget har stort potensiale. Det er mange gode spillere her, og individuelt synes jeg spillerne er bedre her enn i AIK. Det har vært noen svakheter i forsvar, men hvis vi får orden på det kan det bli veldig bra.
- Klubben selv minner meg litt om Hammarby. Det er en arbeiderklubb hvor sjelen lyser gjennom.
- VIF ligger også foran AIK når det gjelder å ha målsetninger, for eksempel hallen de vil bygge. Jeg tror det er viktig for klubben å få den på plass, slik at vi får et knutepunkt. Nå må vi reise til idrettshøyskolen for å trene, og skal vi spille treningskamp må vi til Kongsvinger. Når vi får hall kan de komme hit i stedet.
De fleste ser nok for seg John Carew og Pascal Simpson som spissduo denne sesongen, men konkurransen om plassene på topp er hard. Er han forberedt på å slite benken?
- Absolutt. Jeg har vært skadet lenge, så det er litt vanskeligere å komme med for meg enn for de som har spilt hele tiden, men konkurranse er bra. Jeg får nok ikke spille bare fordi jeg er ny i klubben, det er det jeg presterer på banen som avgjør. Havner jeg på benken reiser jeg ikke hjem til Sverige, jeg jobber mer.
Vålerenga har hatt forsvarsproblemer i treningskampene. Ikke nødvendigvis fordi spillerne er dårlige, men det mangler en sjef bak der, en som tar ansvar. Pascal har spilt midtstopper i AIK. Kunne han tenke seg denne rollen i VIF?
- Det ville passe meg bra, særlig siden jeg ser på meg selv som en ledertype. Hvis forsvarsproblemene ikke løser seg, gjør jeg det gjerne. Lars Tjærnås har ikke sagt at han vil ha meg til å spille der, men det er bra med spillere som er anvendelige. Han vet nok å bruke meg der jeg er nyttigst. Det viktige er jo at Vålerenga vinner kampene, og da spiller jeg der jeg trengs.
Du har gått skadet i hele vinter. Finner du formen til sesongstart?
- Ja, det har jeg tenkt. Jeg tror jeg skal klare å prikke inn formen til premieren, det er realistisk. Det gikk jo bra i Spania. Jeg gjorde to innhopp, og spilte hele kampen mot Brøndby. Foten holdt i 90 minutter og det var viktig. Spillemessig var det vel ingen toppkamp av meg, men det betyr ingenting nå. Det er ikke så rart heller, jeg har jo ikke spilt siden oktober.
Tynger prislappen og lønningsposen?
- Nei, ikke i det hele tatt. Kravene jeg stiller til meg selv er hardest å leve opp til. Jeg bryr meg ikke om prisen, det får andre tenke på.
Simpson kommer til et lag som sist sesong seilte på en voldsom medgangsbølge. I år er det tippeligaspill og Europacup. Hvordan kommer det til å gå?
- Det var viktig at vi fikk en vekker i Spania, for det blir ikke like lett som i fjor. Vi må ikke glemme at vi er nykomlinger, så vi bør være fornøyde med en plass blant de seks beste. Så får vi heller ta et skritt til oppover senere. Cupseieren øker forventningene, og jeg kjenner ikke de andre gutta så godt ennå, så jeg vet ikke hvordan de takler situasjonen.
- Hvordan det går i Europacupen avhenger av trekningen. Med litt flaks kan vi vinne både en og to runder. Formen spiller også inn her. Går det bra i serien så blir cupkampene mye enklere. Det var det som skjedde i AIK, vi fløt gjennom på serieformen. Så fikk vi spille kvartfinale mot Barcelona. Det var morsomt, det er slikt man holder på for.
Og du skal med på det svenske landslaget?
- Ja, det vil jeg. Jeg har spilt to landskamper og vil ha fler. Ihvertfall en plass i troppen. Jeg er en av de det snakkes om, det vet jeg. Den nye landslagssjefen, Tommy Söderberg, tenker seg meg i en defensiv rolle hvis jeg blir med. Han så meg spille midtstopper et par ganger i fjor. Det er et generasjonsskifte på gang i det svenske landslaget, og da er det alltid en mulighet for å slå seg inn. Men det viktigste nå er at jeg blir helt frisk igjen, så får landslaget komme etterpå.
En av de få tingene Engafolk flest vet om Simpson er at han kom på kant med AIK-supporterne. Han fortalte avisene at han mislikte deler av Black Army, og de felte ingen tårer da Simpson forlot klubben. Det verserer mange rykter om bakgrunnen for dette, men hva er Pascals versjon?
- Det begynte med at noen få i Black Army ropte "neger" og det som verre var til meg fra tribunen. Jeg sluttet å takke supporterne etter kampen, og da lurte de på hvorfor. Det var jo bare noen få som ropte til meg, så det var ikke alle som visste hva som foregikk. Jeg hadde samtaler med styret i supporterklubben om det, og da de fikk vite hva som skjedde fikk vi orden på det. Jeg skjønner ikke hva det er med folk som oppfører seg sånn. Det er greit å rope til spillerne at de er dårlige, men når man går på hudfargen er det noe galt.
Hva bør supportere kunne forlange eller forvente av sine spillere?
- Først og fremst at de forsøker å spille underholdende fotball og vinne kampene. Positiv fotball tror jeg er viktig. Hvis man havner på benken bør man gå i seg selv. Mange spillere velger den enkleste veien, å klage på treneren gjennom avisene. Det synes jeg ikke man skal gjøre. Hvis jeg blir satt på benken, snakker jeg med treneren om det. Da kan han forklare meg hva som er galt, og så kan jeg trene ekstra på det.
- Så lenge man er i en klubb bør man være 100% lojal mot den. Det er mange som snakker om klubbfølelse, men man må huske på at dette er en jobb. Alle klubber har noe å gi, så noe blir man sittende igjen med selv om man går videre. Jeg var sju år i AIK, men nå er jeg her og nå er det Vålerenga som er viktig.
Hva kan VIF-Klanen forvente av deg?
- På banen kommer jeg til å gjøre bra fra meg. Jeg er lojal i 90 minutter og er ikke den som slutter å jobbe selv om det butter litt i mot. Utenfor banen er jeg likefram og ærlig. Hvis noen i Klanen er slitsomme, så sier jeg i fra om det.
Og hva forventer du deg av Klanen?
- Det jeg har hørt har vært veldig positivt. Det var 20-30 fra Klanen i Spania, og de oppførte seg veldig bra. Det er på samme måte som i AIK; uansett hvor vi spiller er det alltid noen supportere tilstede. Det er morsomt.
- Tilhengerne har betalt for å se kampene, så de har lov til å si hva de mener, selv om det finnes grenser. Men etter det jeg har hørt kan jeg ikke forestille meg at Klanen begynner å bue under kampene, og jeg ser heller ikke hvordan det skulle kunne hjelpe laget. Hvis det går dårlig får de heller bue etterpå. Men det er viktig å se hvordan tilhengerne reagerer, det kan fungere som en vekkerklokke for spillerne.
Sier Pascal Simpson, som gleder seg til å komme i gang med serien. Inntil da bruker han tid på å bli kjent med Oslo. Alt foregår i et roligere tempo her enn i Stockholm, synes han, og det passer ham bra. Men på banen blir det forhåpentligvis full fart.