Vålerenga Fotball på nett

Jucans hjørne
For en marerittsessong det må ha vært for sTore i år! Jeg syns jeg har hatt det ganske jævelig sjøl også. Det gjør vondt å se en av de største heltene dine bli forvandla fra en stødig keeper til en livredd sprellemann i løpet av et halvt år. sTore kom vel skjeivt ut fra dag 1, men ikke før Kongsvingerkampen skjønte jeg at noe var gæærnt. Et par gedigne tabber gjorde han den dagen, og etter det blei han bleikere og bleikere i trynet for hver gang vi så ham. Folk i Klanen slutta å stole på ham, det så ut som om spellera gjorde det samma. Men det værste var at han ikke trudde på seg sjøl lenger. Sånn så det hvertfall ut for meg.

"sTore elsker Vålenga, hurra hurra" har runga fra Klanen nesten hver eneste kamp han har spelt siden han kom til klubben, fram til og med cupfinalen i fjor. Og sTore har flørta med oss hele veien. Han har oppmuntra oss til å synge høyere, han har dirigert oss, og han har latt seg erte av "Kurt"-ropa våre. Men ikke i år. I år har det vært stilt fra oss. Noen har slengt dritt etter'n, og det er den eneste tilbakemeldinga han har fått. Dritt. Sarkastiske "Bra sTore!" når han har fomla ballen inn i mål. Og det syns jeg er værre enn noen av våre fortjener. Er du misfornøyd med en speller, så kan du gå på puben og syte og klage der, men på stadion holder du enten kjeft eller så støtter du. Du slenger ikke dritt. Jeg skal værra med på at jeg har tatt noen sjumilsskritt nærmere magesår og hjerteinfarkt i år på grunn av sTore. Utrusinga mot Tromsø, frisparka i Haugesund, ditto mot Viking, sistemålet mot Lillestrøm. Han har gjort noen blemmer. Men jeg syns ikke det er det værste. Det som har plaga meg med sTore i år er at han ikke har vært matchvinner for oss lenger. Han har ikke gjort noen avgjørende redninger på gud veit hvor lenge. Ikke et eneste jævla ett vanskelig skudd har mannen klart å stoppe i år.
Før Brann.

Før jeg dro til Bergen sa jeg til en kamerat at ingenting, med unntak av å unngå nedrykk, kunne gjørra meg gladere enn hvis sTore tok seg sammen og blei god igjen. For sTore er fortsatt en av heltene mine. Jeg har kanskje et litt for romantisk forhold til et par av Engaspellera, og sTore er en av dem. Men ikke gløm at mannen har vært en skikkelig støtte for Vålerengens Idrettsforening siden han kom hit. Han var jævelig viktig da klubben holdt på å gå konkurs, og han gjorde et stort inntrykk under Juro-saken. Og ikke minst har han vært en god keeper for Vålerenga. Det har gjort vondt å værra vitne til nedturen hans nå. Men det snudde i Bergen.

Laget tapte 3-0 og spelte dårligere enn jeg trudde var mulig. Men sTore var god, han var faktisk vår bestemann. Etter det har han snakka med Drillo og visstnok fått sjøltillit igjen. Og da han redda skuddet til Martin Andresen fra tre meter på 0-0 forrige søndag visste jeg at sTore var tilbake! Der og da vant han kampen for oss. Det kan fortsatt hende at han selges til høsten, at det er siste året han speller for oss, men sann mine ord: sTore kommer til å herje i høst. Garantert. Og jeg skal smile meg gjennom hvert eneste minutt.

- 20.08.98 -

Jucans første innlegg