Vålerenga 1 Moss 0

Vålerenga - Moss 1-0 (1-0)
Mål: Haraldsen (41)
Ærverdige Bislett
6880 tilskuere

Laget:
Tore Krogstad, Thomas Berntsen, Fredrik Kjølner, Knut Henry Haraldsen, Hai Ngoc Tran , Kjell Roar Kaasa (66: Tom Henning Hovi), Bjørn Viljugrein , Dag Riisnæs, Joachim Walltin (78: Bjørn Arild Levernes), Espen Haug , John Carew (90: Espen Musæus).

På ny en ultraviktig kamp, slik alle høstens kamper kommer til å være. Denne gangen gikk det veien også, selv om det ble noe mer spennende enn man satte pris på...

1. omgang startet i et slags bedagelig tempo, men etter bare 50 sekunder får Jokke slått en flott langball til Lillejohn som noe presset av to mossinger får avsluttet. Men keeper Rino Hansen tar ballen lett.
Etter 4 minutter kommer Kaasa fri på vingen og får lagt inn, men de gulkledte får slått til corner som vi ikke skaper noe på. Etter 13 minutter er det Moss sin tur:
Dagfinn Enerly rykker til, pløyer gjennom nesten hele midtbanen vår før han blir stoppa på ulovlig vis omtrent 20.meter fra Vålerenga-målet. Takk og pris går frisparket langt over...puh. Bare 2 minutter etter spiller Jokke Walltin en flott gjennombruddspasning til LilleJohn som kommer fri foran åpent mål. Men på utrolig vis klarer ikke LilleJohn å skyte med venstre, men pirker istedet ballen tilbake mot Jokke...en mossing snapper ballen og faren er over for de illeluktende.
Minuttet etter får LilleJohn sjansen igjen da han mottar ballen på venstre hjørne av Moss sin 16.meter og har god tid. Men skuddet går utenfor.

Kampen er på dette tidpunktet brukbart levende. Vi presset noe mer og hadde vel bedre sjanser, men Moss var ikke ufarlige.
22 minutter ut i omgangen har vi innkast nær 16 meteren deres. Kjell står på 10 meter og prøver et volleyskudd. Men ballen er for høyt for han og skuddet går over. 5 minutter etter dette igjen er det igjen Jokke som spiller fram et angrep for oss, Kaasa skyter, men Rhino Hansen redder igjen. Nær den halve timen er det Moss som legger inn i vår boks, de får headet, men Store redder greit.
32 minutter ute i omgangen er Moss i angrep igjen. Et brukbart skudd blir fyrt av fra venstre hjørne av vår 16.meter, Store tar det, men gir retur til venstre for seg. Der kommer Månsson og passer på langs mot motsatt side. Forsvaret vårt henger ikke med, mossingen som Monsson passer til mottar ballen nesten på vår fem-meter og han trenger bare plassere den inn. Men....der...plutselig kommer Store inn i ballens bane og redder....!!
Kanskje burde Store holdt det første skuddet, men redningen var av stor klasse og fortjent fikk han høre "Store er tilbake" fra Klanen. Slike redninger pleier å holde fotball-lag inne i kamper... 2 minutter etter dette er det vår tur igjen: Riisnæs fyrer av et bra skudd, men det treffer en av våre i hodet og går like over. Nå kommer klisjeen: kampen bølger frem og tilbake. Jerry Månsson utenfra 16 metern vår, men Thomas Berntsen blokkerer det harde skuddet. Deretter raider Kjellebass oppover mot Moss og legger inn. Men feltet er kronisk tomt for våre og ingenting skjer.

Med 5 minutter igjen av omgangen er det corner til oss. Og akkurat når jeg står og synser om at jeg ikke syns cornerne til Villy er så bra så legger han inn en perle av en corner på første stolpe som er overbefolket, både med våre og deres spillere. Ballen treffer bakhodet og kanskje ryggen til Knut Henry Haraldsen og stusses i mål. 1-0 til oss og nesten "overrasket" jubel fra Klanen. Moss har et skudd til på oss, men den går over og vi kan gå til pause med ledelse.

Om første omgang var ok med brukbart spill av oss og Mossingene så ble annen omgang et laaaangt gjesp...rent spillemessig.
Men etterhvert som klokka nærmet seg full tid ble det mer og mer spennende for oss på tribunen som håpet så sterkt på 3 poeng. Det var svært lite sjanser i denne omgangen, men dette var det var vært å nevne:
6 minutter ut i omgangen har Moss et frispark på 40 meter fra vårt mål. Skuddet går over.
Vi har et par cornerne på 8 minutter som vi ikke får noe ut av. Straks etter er Moss gjennom vårt forsvar og alene med Store. Men mossingen presterer å skyte over på blankt hold før Store har rukket ut til han. På 13 minutter har Moss tre skudd etter hverandre i en situasjon, men alle er for dårlige og vi rydder unna. 3 minutter etter er forsvaret uorganiserte og Moss får skutt. Men Store kontrollerer skuddet ut for deretter å gi høylydt uttrykk for sitt sinne mot forsvaret.
20 minutter ut i omgangen går Kaasa ut og Hovi kommer inn. Så skjer det ingenting før den halve timen da Hovi spiller en fin ball til Jokke som brenner av. Men Rino Hansen i Mossemålet er på den og det blir corner. Den derimot blir det lite av. Et kvarter igjen av kampen og Vålerenga legger seg bakpå så det holder. Taktikken er klar, faktisk så klar at Dag Riisnæs viser irritasjon mot Klanen et øyeblikk:
LilleJohn får ballen, forserer oppover, men ingen av våre er med. Endel klansmenn roper høylydt om at vi skal angripe. Dag reagerer på dette helt berettiget. Med femten minutter igjen er det livsfarlig å gjøre seg åpen for kontringer.
På 33 minutter går Jokke ut og Ørni kommer inn. Noen minutter etter får Villy et gult kort, helt riktig, for holding i trøye langt inne på Moss sin side da de vinner ballen. Det er ikke vakkert, det er ikke sportslig, men det er helt riktig sett med blå/røde øyne at han gjør det. Sparer oss for en farlig kontring og får våre spillere på riktig side av ballen.
På 41 minutter ser vi mer kynisme, denne gangen da mossespiller nr. 29 prøver å filme seg til en straffe. Men dommeren her er ikke Ivar A. Eriksen og han vinker spillet videre. Helt korrekt.
På 43 minutter er det kaos rundt vår 16.meter, masse klabb og babb som ender med et Mosseskudd rett utenfor stolpa vår... Angsten på Store Stå er stor...
På 45 minutter går Carew ut og Musa kommer inn. På overtid kommer et elendig skudd av Moss. På 48 minutter får Thomas Berntsen gult for å skyte vekk ballen etter at dommern har blåst. Helt greit og tiden går. Etter 94 minutter fotball blåser dommern endelig av og den andre seieren med Drillo er et faktum.

En kamp hvor vi gjorde den nødvendige offensive jobben i første omgang. En del ok muligheter til mer enn et mål var det, men 1-0 var et greit resultat etter første omgang. I annen omgang kom det mest kyniske Vålerenga-laget jeg noengang har sett på banen.
Og selv om Moss var nære på et par ganger, så fungerte det. Vi holdt nullen, selv om det ble aldri så lite underholdende. Stusset litt over at enkelte klaget over dette. Vel, spør du meg er det kun ÈN ting som teller nå i høst for klubben i våre hjerter: poeng.
Da er det helt korrekt, syns nå denne karen, at man ikke går over midtbanen til motstanderen når det er igjen et kvarter av kampen, samt at man tar noen gule kort om nødvendig. Thomas Berntsen var igår skoleeksempelet på klisjeen: bryte ned motstanderens spill. Thomas jobbet og slet kontinuerlig, ofte på grensa til det ulovlige og av og til over grensa. Resultat: en ultrasur høyreving hos Moss, et gult kort til Thomas, og et dødt ledd i Moss sin angrepstaktikk i og med at ingen angrep kom skikkelig gjennom på vår høyreside. Godt jobba Thomas. Dette fra en kar som ærlig nok må si at jeg så på Berntsen som vårt svakeste ledd i forsvaret før kampen. Synet er herved revurdert...
Eller var Tran, Store og KHH våre beste i matchen Og det viser vel at forsvarsjobben ble godt gjennomført. Hovi gjorde også et brukbart innhopp.
Og helt til slutt: Etter å ha sagt så mye dritt (ikke uberettiget!!!) om dommerstanden i hele sesongen: Igår var det en bra dommer på Bislett. Tommy Skjerven var godt plassert, konsekvent og myndig. En linjedommer på bærtur i annen omgang og 4 (!) minutter overtid trakk noe ned i synet på dommerkorpset på Bislett igår, men det må sies at det er bra det ennå finnes dommere som ikke preger kampbildet. (Jfr. Ivar A. Eriksen fra Krødsherad og Bodø-kampen.....grrr ennå)