ADVARSEL! ENGA ER TILBAKE!

Vålerenga - Stabæk 2-0 (2-0)
Bislett stadion, 16.08.98
Laget:
Vålerenga (4-5-1): Tore Krogstad - Thomas Berntsen, Knut Henry Haraldsen, Fredrik Kjølner, Tom Henning Hovi - Kjell Roar Kaasa (Bjørn Arild Levernes fra 60.), Bjørn Viljugrein, Dag Riisnæs, Joachim Walltin, Espen Haug - John Carew.

Målene:
Haug (13), Carew (19)

Gule kort:
Vålerenga: Kaasa, Hovi
Stabæk: Andresen, Kolle
Dette betyr at Tom Henning Hovi må stå over neste kamp.

Tilskuere: 8650
Dommer: Kjell Alseth, Stjørdals/Blink

VPN's referent innrømmer så gjerne at jeg var forberedt på tap, og jeg hadde allerede begynt å forberede visse deler av kampreferatet i hodet mitt. Ingen er mer fornøyd enn jeg for å innrømme at jeg tok fullstendig feil. Vålerenga har fullstendig endret karakter i løpet av en uke. Mulig dette skyldes Drillo, mulig det skyldes andre/flere forhold. Dette er egentlig ikke så interessant. Det som gjør aller best, er at laget plutselig fungerer som et lag, og at spillet plutselig er på nivå med det vi hadde håpet før sesongstart.

1. omgang:br> Den største synlige forandringen var 4-5-1 formasjonen. Forsvarsfireren og midtbanefemmeren lå dypt på egen banehalvdel, noe som medførte at når Vålerenga vant ballen, fant den dertil påfølgende pasningen en Vålerenga spiller. Alene på topp var Lillejohn. La det være sagt med en gang; Lillejohn hadde en kjempekamp i kveld. Han jobbet og sleit i 90 minutter, og var et konstant uromoment for Stabæks forsvar. Selv om utgangspunktet var nokså defensivt, var Vålerenga-spillerene veldig raske i angrep når de vant ballen, noe som gjorde at kampen slett ikke ble kjedelig (rent objektivt). Vålerenga eide kampen fra start. Det var allikvel Stabæk som var farligst frempå først. Forsvaret vårt var på en sjelden bærtur, og Kolle var plutselig alene med sTore. Normalt denne sesongen ville det blitt mål, men i kveld var ingenting normalt, og vi fikk sTore tilbake. Han gjorde en praktfull redning. Etter 13 minutter jobber Lillejohn godt i angrep. Han presser Stabæk forsvaret til å gjøre feil, slik at han får lagt en pasning til Kaasa. Kjellebass passer uegoistisk til bedre plasserte Espen Haug, som får stjernetreff, og Vålerenga er i ledelsen. 5 minutter senere vinner Vålerenga et hjørnespark som Dag Riisnæs tar. I feltet ruver Lillejohn, og Vålerenga leder 2-0. Etter spill og sjanser er dette fullt fortjent, selv om Vålerenga har hatt langt større uttelling på sjansene i kveld enn det som har vært normalt denne sesongen. I kveld var ingenting normalt, og Vålerenga fortsetter å eie kampen. Det defensive fungerer godt, Kjølner er konge i midtforsvaret, og Villy jobber livet av seg på midtbanen. Espen Haug vinner dueller, og legger perle-pasninger til andre Vålerenga spillere. Stabæk kan være godt fornøyd med at de "bare" ligger under 2-0 til pause.

2. omgang
Om 1. omgang var Vålerenga sin, ble 2. omgang enda større. Jeg tror ikke Stabæk hadde en, eneste avslutning på mål denne omgangen, mens Vålerenga burde ha scoret både 5 og 6 ganger. Først fikk Lillejohn på mystisk vis et mål annulert. Deretter redder diverse Stabæk spillere på streken 3 ganger, dommeren blåser frispark fremfor å bruke fordelsparagrafen selv om Ørni er alene med keeper. Stabæk blir fullstendig utspilt av et hardt arbeidene Vålerenga som dør for klubben. Stabæks Martin Andresen er egentlig et godt eksempel på Stabæk denne kvelden; arrogant under oppvarming, tafatt under kampen, og sur/muggen/gretten av Vålerenga og Klanens prestasjoner. Det var en fornøyelse å observere fra tribunen. Det hjelper svært lite å være Norges kjekkeste fotballspiller (sic), når man blir avkledd av gutta fra Oslo Øst!

Det var liksom aldri tvil. Dette kom vi til å klare, og da får det heller være at vi ikke lagde flere mål. Vi hadde fått vårt kjære Vålerenga tilbake, og nedrykk er på ingen måte noe tema.

Spillerene:
Først og fremst var det laget som reiste seg i kveld. Det skjedde fordi samtlige spillere gjorde et kvantesprang rent prestasjonsmessig. Jokke fikk bestemannspris både fra sponsor og Klanen, personlig er Lillejohn den største av alle heltene i går, selv om man heller ikke skal glemme sTore, Thomas, Knut Henry, Fredrik, Tom Henning, Kjellebass, Bjørn, Dag, Jokke, Espen, og Bjørn Arild. Takk skal dere ha gutter!

Publikum:
Pæle-tifoen funka! Klanen var i godt humør (selv om jeg synes pedofili er litt for alvorlig til å spøke med), og det eneste som overrasket meg var antall Bærget det blaa-medlemmer som hadde dukket opp. Med det antallet burde det være teoretiske muligheter for å skape litt stemning, men det klarte de ikke.

Avslutningsvis....
Dette var ikke en kamp mellom Norges to dårligste tippeliga-lag. Stabæk er ikke Norges dårligste selv om de taper for Vålerenga. Med solid defensiv jobbing fremstår Vålerenga som et av de beste lagene i Norge, og fremdeles tror jeg det finnes spillere på benken som kan gjøre laget enda bedre (tenker særlig på Hai, Pagge og Jon Eirik). Drillo er spesielt flink til å maksimere hver enkelt spiller sitt potensiale. Det hadde allikevel aldri snudd i løpet av en uke, om ikke Lars hadde lagt et solid grunnlag på forhånd. Med Drillo/Tjærnås har Vålerenga uten tvil Norges beste trenerduo (...den slår beina under Sollied/Eggen), må det bare få lov til å fortsette.