Tross iherdig innsats, som VPNs forhåndsomtale av Romania som reisemål, var det derfor bare 80 stykker som dro nedover. (Det må nevnes at blant disse 80 var VPNs sjefs- og dagboksredaktør som ikke bare tok turen men i tillegg kjørte nedover: en tur som allerede nå er trygt forankret blant legendene i supporterkretser.) De fleste av oss andre benket oss på Bohemen for å følge kampen på en dårlig telefonlinje fra Romania. Den opplevelsen ble skildret slik i dagboka dagen etter:

I Fever pitch skriver Nick Hornby om hvor utrolig nervepirrende det er å følge fotballaget sitt via en radiovoerføring: Alle situasjoner der motstanderen har ballen er livsfarlige, alle frispark imot er i scoringsposisjon, alle skudd imot eget mål skrur seg mot vinkelen. Vi har funnet noe mye verre. følge kampen i går "live" på Bohemen med overføring fra en dårlig telefonlinje i støyen fra ca. 100 svette klansfolk på Giulesti stadion og ca. 100 skremte klansfolk til på Bohemen er noe av det mest nervøse vi har vært med på. Men hva spiller det for rolle når resultatet blir som det blir? Ingen rolle i det hele tatt.

Hjemmekampen mot Rapid var nok kjedelig for alle utenforstående. Men, "Who cares?".
Her er hva dagboka hadde å si....
Vi var klare for andre runde!

Èn upopulær vanskelig motstander er nok: NÅ vil vi til et varmt land, der motstanden er lett og ølet billig. Ja ja, to av tre er ikke så verst, ihvertfall ikke sett i ettertid.
VIF trakk Besiktas fra Istanbul. I dagboka holdt man hodet kaldt og kom med følgene galgenoptimistiske spådom:

VPN biter tenna sammen og satser på at følgende skjer: Vi slår ut tyrkerne, Chelsea slår utÊ danskene (og har jo slått ut svenskene), men kommer til kort mot et norsk lag. Skjebnebestemt!

At det var Chelsea som ble trukket ut av hatten var jo "skjebnebestemt" og spådd av vår egen Kassandra. Vi har en viss mistanke etter å fulgt trekningen at UEFA ikke var helt misfornøyd med kampoppsettet. Men, etter nærmere ettertanke, var vi kanskje ikke så misfornøyd selv heller. Obligatorisk bortekamp på Stamford bridge er ikke akkurat hverdagskost for oss i Klanen: tross litt lett krangling om billettpriser (se intervju med A. Krystad) var det ca. 3000 av oss som tok turen over. Nok en gang (faktisk tredje eller fjerde gang på to år) hadde vi tiårets Vålerengaopplevelse på tross av at vi tapte kampen 0-3. En svak anelse om hva som foregikk kan man få ved å studere bildene vi har lagt ut fra turen.
Hjemmeturen var sjov den og med Kjølner scoring og det hele men med resultatet 2-3 var eventyret over...

...for denne gang ihvertfall...