Jeg er ikke noen fan av å hyle og skrike om at folk må gå, men jeg må ærlig talt innrømme at jeg begynner å føle sterk tvil angående Knut Arild Løbergs evner til å lede et lag.
I startelleveren i går var 9 av de 11 som startet mot Kongsvinger. De siste to, Pascal Simpson og Joachim Walltin, kunne ikke spille. Det betyr at i Løbergs øyne var det ingen som spilte seg ut av laget i 0-4 kampen på Gjemselunden. Og det forteller det meste om ambisjonsnivået der i gården, og hvilke holdninger som råder på Valle når det gjelder ansvar og konsekvenser.
Løberg sier til Dagbladet at han savner Espen Haug og Kjell Roar Kaasa. All respekt til de to, men man skal ikke glemme at da de var i klubben, var de ikke i nærheten av å få en plass på laget. De er middelmådigheter, og er det en ting Vålerenga ikke trenger, er det flere middelmådigheter!

Tilbake til i går. De fleste av spillerne leverte en nogenlunde brukbar kamp i går, uten å trekke det for langt. Bolthof hadde en ny kjempekamp, Riihilahti var god, Morten Pedersen viste positive takter, og der jeg satt på hovedtribunen (æsj) var bergenserne rasende på Dag Riisnæs, noe som betyr at han må ha gjort noe riktig.

Men taktikken, da, Løberg! VIF fortsatte der de slapp mot KIL, med to miniputter på topp som liksom skulle vinne hodedueller mot Ludvigsen og Moen. (Børge Hernes er forresten kantspiller. Han er anvendelig, men er altså først og fremst god på høyre flanke. Hvorfor ikke bruke ham der?) Sånt kan det ikke bli særlig mange sjanser av, og det er skremmende at Løberg ikke synes å forstå det. Enda verre ble det i 2. omgang, da Løberg bestemte seg for å satse defensivt. Han satte inn Fredrik Thorsen på venstrevingen (en offensiv spiller satt på feil plass pleier sjelden å hjelpe), og lot Børge Hernes kjempe med Brannstopperne alene.
Sagt på en annen måte: Løberg bestemte seg for at nå hadde Vålerenga skapt nok.

Det raknet selvfølgelig. Cato Guntveit kom seg enkelt fram på venstresida (Hovi hadde ikke kommet seg tilbake fra et offensivt raid, og ingen tok seg bryet med å dekke for ham), la inn, Fredrik Kjølner tenkte at Thorstein Helstad er ikke noen god spiller, så han kan gjerne få ballen, og dermed var det 1-1.
Handsen i siste minutt var greit nok, og dermed var det gjort.
Hva mer er det å si, egentlig? Spillerne jobber og sliter, men er ikke gode nok, og med et par gedigne bjørnetjenester fra trenerbenken fortsetter ferden mot 1. divisjon.

- Jeg ødela for laget og for klubben, sier Fredrik Kjølner til VG.
- Det gjør mest vondt. Jeg føler nok at jeg har sviktet de andre gutta.

Øyvind Bolthof var heller ikke glad i går kveld:
- Det er fryktelig tungt når det ender på denne måten, sier han til Dagbladet. Og sånn er det bare.

Vålerenga har de siste 4-5 årene gjennomgått en enorm omstillingsprossess, og har gjort mye og bra på den administrative sida. Ikke noe mer pølsepapir, ingen flere daglig ledere på AMO-tiltak eller lignende. Men samtidig ser det ut som om klubben bare har bygd på toppen, uten å skaffe seg en bærekraftig grunnstruktur.

På den sportslige siden er det mye som må gjøres. Det viktigste er å få inn kontinuitet. I disse dager (håper jeg) sees det etter en ny trener for a-laget. Det er utrolig viktig at klubben nå velger en flink fyr, som kan være i klubben i mange år framover. Ingen Drillo, som stikker ved første og beste anledning, eller flere midlertidige løsninger. Klubben må knytte til seg en trener som vil trene Vålerenga, og som er forberedt på å tilbringe mange år på Valle.
Denne treneren må så få stå fritt til å velge seg sitt eget støtteapparat, folk med samme ideer som ham, som kan ta seg av u-gruppa og juniorgruppa.

Den sportslige kulturen i Vålerenga må forandres. Per i dag er det greit å ikke være god når du spiller for Vålerenga. Nå skal spillerne føle trygghet framfor alt, og det medfører at de samme spillerne får lov til å gå på banen og representere klubben uke etter uke, uansett hvor dårlig de spiller, mens det ene unge talentet etter det andre blir lei av å sitte og se på, og forlater klubben. Jeg regner med at Kamal Saaliti føler seg temmelig oversett og overkjørt, og jeg forstår ham inderlig vel hvis han vil vekk. Han er en ung, god spiller, full av guts og lyst til å spille, og han må gang på gang sitte på tribunen og se et av Tippeligaens mest tannløse angrep i aksjon.

Vålerenga har ikke råd til å miste spillere som Saaliti, som Lasse Olsen og Tommy Berntsen. Ikke på bekostning av middelmådige aldrende spillere med trygghetsfetisj og lav moral.
En Vålerengaspiller som er inne i trenerens varme kan gå en hel sesong uten å ta ansvar på banen i det hele tatt. Han kan gjemme seg i 26x90 minutter, og likevel tilbys ny treårskontrakt, fordi han trenger å føle trygghet.
Det er ikke riktig. Jeg vil ha en galning av en trener som skremmer vettet av spillerne, som får spillerne til yte 150% i ren, skjær frykt for en overhaling av sjefen.
Og jeg vil ha en sjef som vil og tør bruke unge talenter, spillere som har alt å bevise, og som gjerne vil.

Hadde jeg vært et 16 år gammelt fotballtalent i dag, med tilbud fra Lyn og Vålerenga, hadde jeg valgt Lyn uten å blunke. Å signe for Vålerenga er som å undertegne på at du ikke skal få spille førstelagsfotball.

Vålerenga må bygge en bedre sportslig struktur i alle ledd. Man kan ikke fortsette å leie inn Diallo hver gang det butter litt i mot, klubben skal ha unge, gode spillere som kan true de etablerte spillernes plass på laget.
Ungdomsarbeidet i Vålerenga tas ikke alvorlig. Det tas alvorlig av de som driver med det, for all del, men ikke av de som driver a-laget. Og det gir ingen mening, hverken sportslig eller økonomisk.
Hve med å opprette et samarbeid med NTG? NTG formelig ber om å få til noe sånt, og det ville gitt klubben en diger fordel i forhold til de andre lagene i nærheten.

Vålerenga har ikke noe system for hvordan man skal gå ut på markedet og hente spillere. De to beste spillerne som er kommet til klubben de siste åra, Ronny Døhli og John Carew, kom fordi styreformann Jon H. Nordbrekken tilfeldigvis fikk høre om dem. Det kan da ikke være Nordbrekken som skal opptre som VIFs talentspeider?
Trenerne må ut og se kamper, man må ha bedre kontakt med talentspeidere som kan tipse klubben om unge, gode spillere. Folk som gjorde dette på frivillig basis en stund tipset i sin tid om flere talenter fra Follo og Østfold, bl.a. Martin Andresen. Klubben reagerte ikke på noen av tipsene, og vedkommende ga selvsagt opp. Evnen og viljen må skjerpes!

Også på den administrative siden er det ting som må gjøres. Ikke at noen bør få fyken fordi de gjør en dårlig jobb, men mye tyder på at man kunne trenge å ansette fler. På markedsføringssiden, for eksempel. 6,000 tilskuere i en livsviktig kamp mot Brann i deilig sommervær er ikke bra nok. Markedsavdelingen per i dag har såvidt nok folk til å tekkes sponsorene, men noe må gjøres for å trekke massene til Bislett.
På Bislett i går ble folk oppfordret til å lese VPN for nærmere informasjon om ting og tang. Det er vel og bra, og vi er fornøyde med å være anerkjent osv., men vi er tross alt en gjeng amatører som gjør dette på frivillig basis. Vi er glade for vårt gode samarbeid med Vålerenga, men for en klubb med ambisjoner på slutten av 90-tallet, er ikke noen idealistisk baserte hjemmesider på Internett nok.

Mediaoppmerksomheten rundt VIF er enorm. Folk i klubben uttaler seg i hytt og pine til avisene, og kommer gjerne med motstridende utasgn. Hva med å ansette en profesjonell informasjonskonsulent som gir media den nødvendige informasjonen, uten å skape sirkus av det hver eneste gang?

Hallen er en annen ting. Greit nok at kommunepolitikerne er noen feige treiginger som aldri klarer å ta en avgjørelse på noe som helst, men Vålerenga burde da ha muskler nok til å overbevise politikerne om viktigheten av en sånn hall. Klubben trenger noen som kan sette seg ned og forklare overfor kommunen at det som er bra for Vålerenga, er bra for Oslo.

Og så videre.

I Vålerenga klages det bestandig over at man aldri har tid til å sette seg ned å jobbe skikkelig nedenfra. Vel, det er litt som å få barn: noen ganger må man bare ta seg tid. Etter denne sesongen, uansett hvordan den ender, er det på tide med en full overhaling i Vålerenga Fotball. Man må ta tak i holdninger, og man må bygge noe fra grunnen av, noe varig.

Ny helg, nye sjanser

Søndag har Vålerenga enda en sjanse til å snu sesongen, når de møter Brann på Bislett. En uventet gla'melding har dukket opp også (hvis den er riktig): i følge Aftenposten er Morten Pedersen spilleklar allerede denne helga. Det kan stemme, hvis han undertegnet overgangen forrige tirsdag (som det har blitt skrevet noen steder), og VIF fikk papirene over til NFF samme kveld. Vi har ikke fått dette bekreftet, men regner med at Aftenposten ikke bare finner på dette.
Det gjenstår å se om han går inn som venstreback eller midtbanespiller. Temmelig sikkert er det i hvertfall at Tom Henning Hovi eller Bjørn Arild Levernes plasseres på benken.