Uavgjort i seriepremieren

Poengdeling i åpningskampen kan være et heldig tegn for Vålerenga. Sist vi spilte uavgjort i sesongens første kamp var i Sarpsborg i 1997, og vi endte opp som seriemestere i 1. divisjon og cupmestere. Vi må tilbake til 1995 for å finne sist vi vant åpningskampen. Den gangen slo vi nykomlingene Stabæk 2-0 på Nadderud. Nedrykksesongen 1996 tapte vi 2-0 for LSK, og ifjor ble vi kraftig slått av Viking.

Åpningskamper blir svært sjelden spektakulære klassikere. I år hadde vi imidlertid grunn til å tro på en bedre forestilling, siden vi allerede har spilt to meget tøffe kamper mot Chelsea. Uheldigvis har skadeforfall ført til at elleveren måtte komponeres litt annerledes i dag, med tre debutanter. Slik sett føler jeg ikke at jeg har fått noe endelig svar på hvor gode vi er, og kampen ble således ikke noe særlig annerledes enn de åpningskampene jeg har sett tidligere.

Det begynte forsiktig nok. Ballen fløy for det meste høyt over alles hoder, og det lille spillet som foregikk langs bakken resulterte i innkast eller utspark fra mål. Etter 14 minutter spilte Vålerenga seg igjennom til noe som kunne blitt farlig.

Alle de 8000 tilskuerene hadde to ballonger hver.

Glimt fikk imidlertid spilt ballen fort ut av eget forsvar, direkte fra midtbanen til en spiss, Tom Henning rygget (og rygget, og rygget og rygget og....), det ble et bra innlegg foran mål som Eriksen lett satt i mål. Snakk om kalddusj! Herfra og ut gjorde forøvrig Glimt det de kunne for å hale ut tiden, noe de etterhvert skulle få to gule kort for.

Etter målet begynte Vålerenga å vinne midtbanen, selv om det fremdeles ble spilt langt og høyt. Som oftest vant Pagge oppspillene, men ingen gikk på løp i rommet bak ham, og vi så skummelt tannløse ut. Etter halvtimen skjedde det heldigvis noe. Dag fikk ballen innenfor Glimt sin 16 meter, ble felt, og vi fikk straffe. Straffe!! Ganske utrolig. Jeg har opplevd at Vålerenga har gått 1,5 sesong uten å få straffe, og i år fikk vi det i åpningskampen! Pagge tok straffen og satt ballen enkelt og velplassert i mål. Etter dette våknet Vålerenga, og vi burde ha puttet to ganger til i løpet av omgangen, i tillegg til at vi trolig ble snytt for enda en straffe da Pagge tydelig ble holdt på vei igjennom. Først var Lille-John alene med keeper, men plasserte et løst skudd rett i klypene på ham. Rett før pause, var Dag alene med keeper, etter at denne hadde gitt en retur på et Pagge skudd. Alt Dag hadde behøvd å gjøre, var å vippe ballen over ham, men han skuddet gikk rett i klypa i steden for. Hvis vi taper seriemesterkapet med et poeng i år, bør Dag og Lille-John sove dårlig i lang, lang tid....

Siden sTore og Mikko er skadd, fikk vi en keeperdebutant i dag. Øyvind var fullstendig overlegen, og myten om at 'Enga har et keeperproblemer virker døde og maktesløse. I første omgang hadde han 3 kvalifiserte redninger, og holdt oss inne i kampen før vi fikk utligningen vårt. Ved en anledning klarte Glimt å komme til innlegg, igjen klarte de å heade hardt mot mål, men en utrolig refleksredning fra Øyvind hindret mål. Våre to andre debutanter, Aki og Ronny, var noe mer anonyme, og Aki ble erstattet av Fredrik Thorsen i pausen.

De første 10 minuttene av andre omgang dominerte vi fullstendig, og Bodø/Glimt forsvarte seg med alle mann i egen sone. I denne perioden produserte vi mulighet etter mulighet, men klarte ikke å putte ballen i mål. Pagge domierte luftrommet og la noen lissepasninger. Heldigvis hørte jeg ikke noe Paggehets fra tribunene i dag, og det skulle også bare mangle! Pagge ble Klanens spiller, og det var velfortjent etter innsatsen i dag.

For en gang skyld så var det litt liv i Nordre sving også.

Etter 10 minutter ble det nesten fullstendig stillstand de neste 20 minuttene. Ingen lag produserte noe som helst, og ballen var mer utover sidelinjene enn på banen. Glimt halte tid, og dommeren delte ut gule kort, men altfor sent.

Etter 80 minutter måtte Jokke ut med skade. Vet ikke hvor alvorlig det er, men Jokke gir seg vanligvis ikke så lett, så han må ha fått seg en real trøkk. Det siste kvarteret var mer morsomt. 'Enga giret opp et hakk, og trykket høyt oppe på banen. Vi var nærme på ved flere anledninger, og særlig ved et frispark fra Jon Eirik som Guttulsrød så vidt klarte å vippe over.

Kampen ebbet imidlertid ut uten flere mål, og Bodø/Glimt har størst grunn til å være fornøyd med resultatet. For Vålerenga sin del, håper jeg organiseringen bakover sitter litt bedre når vi skal møte Molde i neste hjemmekamp, hvis ikke kan vi bli grusomt straffet.
Dagens mann: Pagge. I skarp konkurranse med Ørni og Øyvind.