Gult kort: Ståle Andersen, Skeid.
Dommer: Tom Henning Øvrebø, Nordstrand.

Tre poeng på en grå dag

For å la det være sagt med en gang det som varmet mest - foruten Klanens røde og blå signalbluss - etter denne kampen var den første trepoenger'n denne sesongen. Det var også godt å få bekreftet at Bolthofs meget gode innsats mellom stengene i kampen mot Bodø/Glimt ikke var et engangstilfelle.

1. Omgang. De første 10 minutter av omgangen sleit Vålerenga med å komme i gang. De hadde ballen mest, men klarte allikevel ikke å sette Skeid under noe særlig press. Dagens første mulighet kom med Fredrik Thorsen etter 11 minutter. Han kommer inn fra høyre og får lagt til et bra skudd som dessverre går utenfor. Tre minutter senere er det Levernes som får muligheten etter dagens første Vålerenga-angrep med skikkelig trøkk. Ballen går på en og to berøringer fra egen banehalvdel, Vålerenga får brette ut skeidforsvaret skikkelig før Ørni får en perfekt pasning, men også denne gangen går skuddet utenfor. I det 18. minutt viser også Aki Riihilathi seg frem for første gang når han fyrer av et skudd som går rett over. Etter dette sovner imidlertid Vålerenga helt inn, intensiteten er borte og feilpasningene mange. Den eneste som står frem er Bolthof som har en meget kvalifisert redning i det 23. minutt. Etter dette skjer det ikke noe av viktighet som det er verdt å nevne bortsett fra at dommeren blåser av omgangen etter 46:37.

2. Omgang. De første 10 minuttene av andre omgang starter egentlig der 1. Omgang slutta; lavt tempo minimal intensitet og liten presisjon i Vålerengas spill. I det 10. minutt er det Skeid som skaper den første målsjansen, men igjen gjør Bolthof en kvalifisert redning. Vålerenga går omtrent rett i angrep, Carew får etterhvert ballen på høyre side og får slått over på venstre der Espen Haug står klar og setter ballen i motsatt hjørne med hodet, 0-1. Fem minutter senere forhindrer Bolthof nok en gang en skeidskåring. Etter den målgivende pasningen virker det som om Carew er i ferd med å våkne til liv. Etter godt over en omgang der han har fått til lite eller ingen ting. I det 20 minutt får han vendt opp og skutt et skudd som dupper og som Skeids keeper såvidt får slått over. Rett etter får Carew lagt inn et perfekt innlegg fra dørlinja som burde vært ekspedert i mål av minst en av de tre Vålerengaspillerne som befant seg innenfor boksen. I det 29. minutt kommer Ødegaard inn for Levernes og minuttet etter fyrer han av et skudd som såvidt stryker på utsiden stanga. Syv minutter senere får også Thorsen en kjempesjanse, men skyter over fra ca. 10 meter. Denne kampreporteren synes faktisk litt synd på Thorsen i dag. Han jobber og sliter og går på mange riktige løp, og skaper en del halv- og helsjanser, men han får det liksom ikke helt ut. Uansett er det ingen tvil om at Thorsen utover i sesongen vil få en god del spilletid og at han etterhvert kommer til å finne nettmaskene. Etter 39 minutter kommer Musæus inn for Thorsen og bare noen minutter senere, etter en miss av Skeid keeperen og litt klabb og babb inne i Skeids 16 meter, er Super Musa på akkurat rette plassen og setter inn 0-2 i åpent mål. Dermed er kampen punktert, men Ødegaard gir seg ikke helt og får avlevert nok et kjempeskudd i det 46 minutt som keeper såvidt får slått på utsiden.

Dette var på ingen måte noen stor kamp fra Vålerengas side, og Skeid var strengt talt et så dårlig lag at Vålerenga burde avgjort denne kampen i løpet av 1. omgang. Vi sliter i midtbaneleddet med liten presisjon og til tider også alt for liten aggressivitet. I angrep er det tydelig at Carew er ute av form selv om han glimter til noen få ganger. Han sliter med farta, ballmottaket og med å få levert fra seg ballen til bedre plasserte medspillere. Alt for ofte er han mer opptatt av å søke inn i kroppen på motspillerne isteden for å slå en pasning eller forsøke å skjære igjennom selv. Det mest oppløftene etter denne kampen var at vi på en ikke alt for god dag tok med oss tre poeng og at Bolthof vartet opp med de tre kvalitetsredningene som var nødvendig for å ta med seg alle poengene hjem. Dagens blomst fra VPN's kampreporter går derfor til Øvind Bolthof.