Ned på jorda.....

Man kan si mye om Bergen og Brann, men de har i hvert fall skjønt hvordan de skal motivere spillerne til å yte hundre prosent. Det er bare å gi dem en lønnsreduksjon på 10 prosent så er motivasjonen og innsatsen på topp. Om den samme strategien hadde fungert for Vålerenga skal være usagt, men det kunne i hvert fall være verdt et forsøk. Ut fra det Vålerenga-spillerne presterte i dag var det ikke mange som fortjente den lønna de mottar.

1. omgang. Åpningen på første omgang bar bud om hvordan denne kvelden skulle fortone seg. Brannspillerne gikk til verket med høyt tempo, stor aggressivitet og presisjon i angrepsspillet. Vålerenga hang overhode ikke med, det eneste positive de første 15 minuttene var at Brann ikke klarte å skåre. Det første målet til Brann skulle ikke komme før etter 20 min. En Brann spiller kommer på løp inn i 16 meteren Haraldsen takler hardt, og for undertegnede ser det klart ut som om han er først på ballen. Dommeren er imidlertid ikke i tvil og blåser straffe som Mjelde setter greit bak Bolthof, 1-0. Etter straffa kommer midtbanen til Vålerenga noe mer med i kampen, men framspillene til Carew og Simpson på topp er upresise og Vif klarer ikke skape målsjanser. Brann derimot kommer til sjanser, de har en farlig sjanse på hjørnespark i det 31. minutt, og i det 42. minutt er det bare flaks som gjør at ikke Vålerenga ligger under med enda et mål. Når dommeren blåser av 1. omgang har de tilreisende fra Klanen vært vitne til en omgang der Vålerenga ikke har maktet å spille seg frem til en eneste målsjanse.

2. omgang. Etter 3 minutter får Vålerenga sitt første(!) hjørnespark i kampen etter en bra gjennomløping og innlegg fra Simpson. Vålerenga klarer nå for første gang å sette et visst press på Brann, Carew har et bra skudd fra skråvinkel etter 4 minutter, et minutt sener har han også et bra skudd som blir blokkert av en forsvarspiller. Vålerenga er bra med de første 15 minuttene av omgangen, men presisjonen på oppspillene er alt for dårlige, og når pasningene først treffer går det så tregt framover at Brann ikke har noe problem med å får organisert seg og forhindre at Vif kommer til målsjanser. Vålerenga makter ikke å skape noen flere sjanser etter den bra starten før i 29. minutt når Carew igjen setter et skudd på utsiden. Brann med derimot er fortsatt farlige fremover. Etter 35 minutter spiller Kjetil Løvik seg forbi en uheldig Haraldsen og skyter hardt forbi Bolthof, 2-0. Dermed trodde de fleste at kampen var avgjort. Simpson ville det derimot annerledes. Han runder et par Brannspilller på vei inn i 16 meteren, spiller ballen til Carew som legger direkte tilbake til Simpson, som setter den med venstre beinet kontant i mål, 2-1. Etter dette sender Vålerenga i et siste desperat forsøk flere mann i angrep, men uten egentlig å komme til store målsjanser. Et par innlegg og et hjørnespark som gir noen halvsjanser blir det eneste resultatet, og Brann kontrollere seieren fortjent i land.

Oppsummert var dette en meget skuffende kamp av Vålerenga, den innsatsen og presisjonen som gjorde at Vålerenga spillet Molde fullstendig ut på Bislet i forrige serierunde var helt fraværende. Midtbanen kom aldri inn i taklingene, tapte de fleste dueller og når de hadde ballen var oppspillene alt annet enn presise. Spillet til Vålerenga sto i stil med den elendige plasseringen de mange til reisende fra Oslo ble henvist til på Stadion, dvs. langt under det som bør presteres og tilbys tilreisende supportere i norsk tippeliga. Om det skal kåres noen bestemann på Vif i dag må det bli Simpson, og da kun fordi han gjør en meget god prestasjon med