Det var nemlig en helt jevnspilt kamp, eller sagt på en annen måte; Vålerenga hadde mer enn nok muligheter til å avgjøre kampen, og gå seirende ut. Det begynte nemlig veldig bra, selv om Rosenborg hadde ball en mest i åpningsminuttene. Etter 11 minutter vant Hovi ballen på kan ten, og fikk lagt inn. Carew nådde ballen med pannebrasken, men heading en traff rett på Jamtfall. På dette tidspunktet så det ut til at de tte kunne bli en grisekamp med mange tøffe tacklinger fra begge lagene.

Etter 16 minutter ble Sørensen spilt gjennom av Skammelrud, og alene med Bolthof gjorde han ingen feil. Irriterende effektivt. Scoringen gjorde at Vålerenga skrudde opp tempoet, og denne referenten var sikker på at utligningen ville komme før snarere enn senere. Vi produserte mulighet etter mulighet, særlig fra kantene. Aki hadde flere avslutninger fra langt hold, og et av forsøkene strøk tverrliggeren til Jamtfall. Vi eide store deler av kampen, og de få forsøkene Rosenborg hadde var tannløse. Dog virket vi litt shaky i forsvar, men så lenge vi hadde oppofrende midtbanespillere i Walltin og Aki, klarte vi oss veldig bra. Omgangen ebbet dessverre ut, uten at vi klarte å putte på sjansene våre. Jeg er ganske sikker på at Drillo har en sjansestatistikk som viser at vi vant med 12-4 eller noe sånt.

Andre omgang fortsatte der første omgang sluttet. Vålerenga presset høyt på banen, og vi hadde flere gyldne og halvgyldne muligheter til å putte. Ved en slik mulighet klarte Rosenborg og vinne ballen, kontret, og lagde mål. Fytti helvete så urettferdig og bittert. Den vonde smaken sitter dypt inni kjeften fremdeles. 2 minutter etter avspark burde vi og skulle vi ha laget mål. Lille-John var igjennom og fikk lefset ivei et skudd som gikk i stolpen og ut. Istedenfor kontret Rosenborg inn et nytt mål. Svarte inni faan hvor jævlig jeg hadde det da. Vel var Rosenborg effektive, men det er ingen unnskyldning. Ei heller den berømte floskelen om at et godt lag skal ha flaks. Det her er det mest urettferdige jeg noensinne har bivånet på en fotballbane, men jeg er sikker på at Eggen & Co. ikke bryr seg om hva jeg synes, og krediterer det hele som en arbeidsseier e.l.

Rosenborg lagde to mål til. 0-4 var en klar offside og burde aldri ha blitt mål, og 0-5 kom som et resultat av at ingen av forsvarene våre klarte å klarere ballen selv om flere hadde muligheter. Resten av kampen var snakk om skadebegrensning fra vår side, og lufta gikk naturlig nok fullstendig ut av kampen.

Hvorfor ble resultatet så flatterende som det ble? Ingen på Vålerenga spilte direkte dårlig, selv om Lille-John naturligvis burde ha vært mer effektiv, og Kjølner var nokså uheldig med en del klareringsforsøk. Rosenborg dominerte overhode ikke, og den berømte og omtalte Bislett-matta favoriserte ingen av lagene. Vi taklet ikke de raske overgangene til Rosenborg veldig effektivt, og de lagde mål på samtlige av målsjansene sine. Forklaring god nok? Ikke for denne referenten. Derfor er jeg drittsur, og har tenkt å være det en stund til. Kan egentlig ikke skylde så mye på dommeren heller.

En siste ting: Rosenborg spilte høyt og langt i kveld. Paradoksalt nok blir det samme kalt for "Rævafotball", "Antifotball" og andre humoristiske ting når vi gjør det samme på Lerkendal. Er det enkelte storkjefta riksvitere som burde føle seg truffet? Denne referenten synes det, samtidig som jeg innser at selvinnsikt er en sjelden kvalitet og forekommer kun hos et fåtall. Iallefall litt nord for Sinsen-krysset.